Perleregn fra Ingunn
Nylig hadde Erfaringskompetanse besøk av Ingunn Øye, som forteller om hvordan livet forandrer seg - fra mørke til lys. Om håp for alle. Notoddenkvinnen lanserte 19. november diktsamlingen ”Perleregn” og Cd-en ”Takk for livet”. Mange av Ingunns tekster og melodier er skapt mens hun var tvangsinnlagt på skjermet enhet på Dikemark sykehus på begynnelsen av 1980-tallet. Gjennom diktene sine er hun en bærer av håp. Les mer om Ingunn Øye på Erfaringskompetanse sine nettsider.
Fra Burma med håp
Det er få ting som berører meg sterkere enn mennesker som har håp om at det kan skje gode endringer. Mennesker som har tro på hverandre! På den andre siden av jordkloden lever den vevre og modige kvinnen Aung san Suu Kyi, som ble tildelt Nobels fredspris i 1991 og som fortsatt er en folkehelt i Burma.
Etter mange år i fengsel og husarrest, åpner den nå 65 årige kvinnen for et politisk comeback i hjemlandet. Mye har forandret seg siden den regjerende militærjuntaen i 1990 valgte å ignorere valget hun vant.
Tror han mener oppriktig
Politiske fanger er løslatt, og myndighetene snakker om reformer- Aftenpostenjournalist Kristoffer Rønneberg skriver for noen uker tilbake om kvinnen som tidligere stod på barrikadene med megafon i hånd, at hun i det siste har fått tiltro til at presidenten mener alvor når han nå prøver å bevege landet i demokratisk retning:
"Jeg tror han mener oppriktig at landet vårt trenger forandring...Det vi trenger nå, er at folket får troen på at dette er reelt".
Hun er en bærer av håp!
Bevegelse ut fra det livsnære
I dag har jeg tent det andre kubbelyset på skiferplata jeg kjøpte i Valdres, og kjenner gleden ved litt lavere puls og god musikk. Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff har fulgt meg gjennom adventstiden. Hans ord er slitesterke, det er styrke i det livsnære!
Advent betyr å vente på noe godt. Håpet er selve livskraften, uten det blir livet karrig. Det er godt at det finnes mennesker som holder håpet levende - enten det er i Burma, nord i Norge - eller hos Ingunn på Notodden.
Oslo Gospel Choir har nylig gitt ut CD "Lys imot mørketida" med Maria Haukaas Mittet som solist. Her bærer Nordnorsk julesalme håp til en frossen og karrig jord:
Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand!
God advent!
Hilde Hem
søndag 4. desember 2011
søndag 13. november 2011
Nøkkel til bedring og integrerte tjenester?
Den 23. nordiske psykiatrikonferansen Schizofrenidagene i Stavanger samlet nylig nesten tusen helsearbeidere for å lære, la seg inspirere og dele kunnskap med hverandre. Tema for konferansen var i år "Psykologiske behandlingsformer i en grenseløs tid".
Erfaringskompetanse styrker faget?
Helse-Norge er preget av forandring og nye reformer. I overgangen mellom opptrappingsplan og samhandlingsreform, er dyktige og motiverte tjenesteutøvere en viktig ressurs.
Skal vi nå målet om sammenhengende og gode tjenester for den enkelte, kreves godt samarbeid innad i tjenestene, mellom tjenestene - og i nettverk der vi bor. Er det virkelig slik at den erfaringsbaserte kunnskap fra brukere og pårørende, er en viktig kilde til god kunnskap og utvikling av gode praksiser? Eller er brukermedvirkning kun et honnørord, og "pasienten i sentrum" en tom frase som trenger konkret og kanskje nytt innhold?
Individ og tjenestenivå hører nært sammen
Hvilken rolle spiller erfaringskompetanse i disse forandringstider? For meg er det dypt meningsfullt å få være med å løfte frem den livskunnskapen som ligger hos enkeltmennesket - og peke på at individ- og tjenestenivå hører nært sammen! Vi besitter alle livskunnskap som gjør oss til dem vi er - og når disse opplevelsene og erfaringene bearbeides, oppstår viktig erfaringskompetanse.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har som mål at erfaringsbasert kunnskap oppleves attraktiv og etterspørres i fagmiljøene. Det finnes mange dyktige tjenesteutøvere, og disse innebærer en viktig ressurs. Også tjenesteutøvere trenger å anerkjenne sine egne livserfaringer som kompetanse sammen med fagkunnskapen sin.
Hvorfor skal faget etterspørre erfaringskompetanse?
Til grunn for alle tjenester ligger nasjonale mål om brukermedvirkning - at mennesker som en naturlig rettighet involveres i sin egen tjenesteutvikling. I tillegg kommer at jeg tror på større relevans og økt kvalitet når mennesker som har størst nærhet til fenomenene, trekkes inn i et samarbeid. Jeg tenker at dette er uunnværlig for å få til gode prioriteringer og en god tjenesteutvikling fremover.
Under et besøk i Trento i Italia nylig, fikk jeg erfare at verken tjenesteutøvere eller brukere snakker om brukermedvirkning - men de utøver det i praksis. De tjenestene jeg ble presentert for, syntes å være integrert i forhold til pasientens totale livssituasjon og behov for kontinuitet. resentert for
I steden for å få individet til å passe inn i systemet, møtte jeg en tjeneste med sterkt fokus på samarbeid, med individet, mellom tjenestenivåene, og med frivillig sektor. Jeg tror vi har noe å lære av andres tenkemåte og erfaringer, ikke for å forkaste det gode i det vi har - men slik at vi hele tiden leter etter forbedringer og utviklingsmuligheter i våre egne tjenester. Vi trenger gode møteplasser hvor folk finner hverandre, og dagene i Stavanger var en slik mulighet.
Bedring for den enkelte
Inspirert av Odd Volden sin NAPHA-blogg om hva som er godt psykisk helsearbeid, og fagpolitisk plattform for TSPH (Tidsskrift for psykisk helsearbeid) har jeg tro på at følgende faktorer er viktig for bedring og sentrale elementer i gode tjenester:
- Ta utgangspunkt i enkeltmennesket, akseptasjon og håp er grunnleggende, og troen på at ethvert menneske har iboende livsevne som kan hentes frem som en ressurs.
- Et fokus på ressurser og kompetanse heller enn på avvik, symptomer og diagnoser.
- Lytte til folks erfaringer av hva som er til best hjelp. Det innebærer et mangfold i tjenestetilbud.
- Hjelpen må så langt mulig være frivillig, tvang er siste utvei.
- Brukere og pårørende har god hjelp i likemannsarbeid og lavterskeltilbud. Derfor er samarbeid med frivillig sektor så viktig!
Hilde Hem
Erfaringskompetanse styrker faget?
Helse-Norge er preget av forandring og nye reformer. I overgangen mellom opptrappingsplan og samhandlingsreform, er dyktige og motiverte tjenesteutøvere en viktig ressurs.
Skal vi nå målet om sammenhengende og gode tjenester for den enkelte, kreves godt samarbeid innad i tjenestene, mellom tjenestene - og i nettverk der vi bor. Er det virkelig slik at den erfaringsbaserte kunnskap fra brukere og pårørende, er en viktig kilde til god kunnskap og utvikling av gode praksiser? Eller er brukermedvirkning kun et honnørord, og "pasienten i sentrum" en tom frase som trenger konkret og kanskje nytt innhold?
Individ og tjenestenivå hører nært sammen
Hvilken rolle spiller erfaringskompetanse i disse forandringstider? For meg er det dypt meningsfullt å få være med å løfte frem den livskunnskapen som ligger hos enkeltmennesket - og peke på at individ- og tjenestenivå hører nært sammen! Vi besitter alle livskunnskap som gjør oss til dem vi er - og når disse opplevelsene og erfaringene bearbeides, oppstår viktig erfaringskompetanse.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har som mål at erfaringsbasert kunnskap oppleves attraktiv og etterspørres i fagmiljøene. Det finnes mange dyktige tjenesteutøvere, og disse innebærer en viktig ressurs. Også tjenesteutøvere trenger å anerkjenne sine egne livserfaringer som kompetanse sammen med fagkunnskapen sin.
Hvorfor skal faget etterspørre erfaringskompetanse?
Til grunn for alle tjenester ligger nasjonale mål om brukermedvirkning - at mennesker som en naturlig rettighet involveres i sin egen tjenesteutvikling. I tillegg kommer at jeg tror på større relevans og økt kvalitet når mennesker som har størst nærhet til fenomenene, trekkes inn i et samarbeid. Jeg tenker at dette er uunnværlig for å få til gode prioriteringer og en god tjenesteutvikling fremover.
Under et besøk i Trento i Italia nylig, fikk jeg erfare at verken tjenesteutøvere eller brukere snakker om brukermedvirkning - men de utøver det i praksis. De tjenestene jeg ble presentert for, syntes å være integrert i forhold til pasientens totale livssituasjon og behov for kontinuitet. resentert for
I steden for å få individet til å passe inn i systemet, møtte jeg en tjeneste med sterkt fokus på samarbeid, med individet, mellom tjenestenivåene, og med frivillig sektor. Jeg tror vi har noe å lære av andres tenkemåte og erfaringer, ikke for å forkaste det gode i det vi har - men slik at vi hele tiden leter etter forbedringer og utviklingsmuligheter i våre egne tjenester. Vi trenger gode møteplasser hvor folk finner hverandre, og dagene i Stavanger var en slik mulighet.
Bedring for den enkelte
Inspirert av Odd Volden sin NAPHA-blogg om hva som er godt psykisk helsearbeid, og fagpolitisk plattform for TSPH (Tidsskrift for psykisk helsearbeid) har jeg tro på at følgende faktorer er viktig for bedring og sentrale elementer i gode tjenester:
- Ta utgangspunkt i enkeltmennesket, akseptasjon og håp er grunnleggende, og troen på at ethvert menneske har iboende livsevne som kan hentes frem som en ressurs.
- Et fokus på ressurser og kompetanse heller enn på avvik, symptomer og diagnoser.
- Lytte til folks erfaringer av hva som er til best hjelp. Det innebærer et mangfold i tjenestetilbud.
- Hjelpen må så langt mulig være frivillig, tvang er siste utvei.
- Brukere og pårørende har god hjelp i likemannsarbeid og lavterskeltilbud. Derfor er samarbeid med frivillig sektor så viktig!
Hilde Hem
søndag 23. oktober 2011
Qigong og Bjørn Afzelius
I helgen trener jeg Qigong til akkompagnement av Bjørn Afzelius. Kanskje ikke helt etter oppskriften, men det kjennes bra! Hvorfor det? Jo, fordi gleden kommer innenfra, og det kjennes at jeg lever.
Å tegne sitt liv
Det finnes et mangfold av livsuttrykk. Musikk og bevegelse er uttrykk jeg kjenner meg hjemme i. Foran blanke ark og med fargestifter i hendene, kjenner jeg meg imidlertid mer hjelpeløs. Litt rart er det derfor at nettopp jeg for noen dager siden setter meg ned og tegner mitt liv. To blanke A4-ark og spørsmålet "Hvem er du?" setter meg i en annen form for bevegelse. En bevegelse i mitt indre landskap.
Med fyrstikkmennesker og fargestifter henter jeg frem ulike øyeblikk og indre bilder fra barndom, ungdom og voksenliv. Her trengs alle regnbuens farger for å uttrykke seg. Jeg har vært heldig. Jeg har en grunnleggende tillit til at livet vil meg vel, og det er erfaringsbasert. Men når jeg tegner mitt liv, er også sorgen et tema i mitt liv, og den sorte fargeblyanten er fremme i ulike faser av livet.
Å leve sitt liv
Livet setter spor. Psykolog Astri Hognestad skriver klokt om forsoning med fortiden og tillit til fremtiden i sin nylig utgitte bok på flux forlag. Har livet svart til forventningene du hadde da du var ung, spør hun. Kan du si at "ja, jeg har levd mitt liv, og det har vært meningsfylt"? Eller var det mange hindringer i veien for utfoldelse og vekst? Du kan låne boken ved å henvende deg til vårt bibliotek.
Fredagskvelder har jeg lite overskudd utover å krølle føttene innunder meg, krype inn i pleddet og følge "gullrekka" på NRK. I likhet med mange andre nordmenn. Sist fredag var jeg våken lenge nok til å få med meg forfatter Ann Heberlain som i samtale med Skavlan snakket om muligheter og utfordringer knyttet til å leve med psykisk sykdom. Hun forteller om viktigheten av gode rammer og rutiner i hverdagen, og minner om ingredienser i et godt liv:
Gode relasjoner - opplevelse av mening - innflytelse i eget liv
Arbeid og meningsfylt aktivitet er viktig for livskvalitet. Fra tankesmie på Litteraturhuset kan du lese om hva som styrker og motiverer mennesker som står utenfor arbeidslivet. Det er behov for et mangfold i tilnærminger for å få flere i arbeid, men grunnleggende handler det om å styrke selvfølelse og selvtillit. Treffsteder og brukerstyrte tiltak viser seg å ha viktige funksjoner for å styrke og motivere, trolig fordi disse tiltakene inneholder nettopp de elementene Ann Heberlain viser til.
Hjertespråk og kinesisk medisin
Tilbake til Bjørn Afzelius i min stue. Hans tekster lever evig, fordi de handler om de sentrale medmenneskelige spørsmålene. Han skal selv ha sagt at god musikk er den som har noe på hjertet, er ærlig og som skjenker glede og trøst til andre mennesker. Det er kanskje derfor den "utenfor oppskriften" likevel matcher som akkompagnement til min Qigong trening. Den eldgamle kinesiske bevegelses- og meditasjonsformen som gir helsefremmende effekt og livskraft, leser jeg i et utdrag av Mattias Johanssons avhandling ved Ørebro universitet. Sammen med akupunktur og massasje, er Qigong en integrert del i tradisjonell kinesisk medisin.
Morro på innsiden
Når Nobels litteraturpris i år deles ut til den svenske poeten og psykologen Tomas Tranströmer, er komiteens begrunnelse at han "i fortettede, gjennomlyste bilder gir oss ny tilgang til det virkelige".
Livet er sammensatt, i bevegelse og forandring. Å få tilgang til det virkelige, gir anledning til å lære seg selv å kjenne og bli "rotad" som våre naboer i øst uttrykker det.
Denne helgen kjenner jeg at gleden kommer innenfra. Eller som de sier i Nederland:
Binnenpret - morro på innsiden. Smak på ordet!
Hilde Hem
Å tegne sitt liv
Det finnes et mangfold av livsuttrykk. Musikk og bevegelse er uttrykk jeg kjenner meg hjemme i. Foran blanke ark og med fargestifter i hendene, kjenner jeg meg imidlertid mer hjelpeløs. Litt rart er det derfor at nettopp jeg for noen dager siden setter meg ned og tegner mitt liv. To blanke A4-ark og spørsmålet "Hvem er du?" setter meg i en annen form for bevegelse. En bevegelse i mitt indre landskap.
Med fyrstikkmennesker og fargestifter henter jeg frem ulike øyeblikk og indre bilder fra barndom, ungdom og voksenliv. Her trengs alle regnbuens farger for å uttrykke seg. Jeg har vært heldig. Jeg har en grunnleggende tillit til at livet vil meg vel, og det er erfaringsbasert. Men når jeg tegner mitt liv, er også sorgen et tema i mitt liv, og den sorte fargeblyanten er fremme i ulike faser av livet.
Å leve sitt liv
Livet setter spor. Psykolog Astri Hognestad skriver klokt om forsoning med fortiden og tillit til fremtiden i sin nylig utgitte bok på flux forlag. Har livet svart til forventningene du hadde da du var ung, spør hun. Kan du si at "ja, jeg har levd mitt liv, og det har vært meningsfylt"? Eller var det mange hindringer i veien for utfoldelse og vekst? Du kan låne boken ved å henvende deg til vårt bibliotek.
Fredagskvelder har jeg lite overskudd utover å krølle føttene innunder meg, krype inn i pleddet og følge "gullrekka" på NRK. I likhet med mange andre nordmenn. Sist fredag var jeg våken lenge nok til å få med meg forfatter Ann Heberlain som i samtale med Skavlan snakket om muligheter og utfordringer knyttet til å leve med psykisk sykdom. Hun forteller om viktigheten av gode rammer og rutiner i hverdagen, og minner om ingredienser i et godt liv:
Gode relasjoner - opplevelse av mening - innflytelse i eget liv
Arbeid og meningsfylt aktivitet er viktig for livskvalitet. Fra tankesmie på Litteraturhuset kan du lese om hva som styrker og motiverer mennesker som står utenfor arbeidslivet. Det er behov for et mangfold i tilnærminger for å få flere i arbeid, men grunnleggende handler det om å styrke selvfølelse og selvtillit. Treffsteder og brukerstyrte tiltak viser seg å ha viktige funksjoner for å styrke og motivere, trolig fordi disse tiltakene inneholder nettopp de elementene Ann Heberlain viser til.
Hjertespråk og kinesisk medisin
Tilbake til Bjørn Afzelius i min stue. Hans tekster lever evig, fordi de handler om de sentrale medmenneskelige spørsmålene. Han skal selv ha sagt at god musikk er den som har noe på hjertet, er ærlig og som skjenker glede og trøst til andre mennesker. Det er kanskje derfor den "utenfor oppskriften" likevel matcher som akkompagnement til min Qigong trening. Den eldgamle kinesiske bevegelses- og meditasjonsformen som gir helsefremmende effekt og livskraft, leser jeg i et utdrag av Mattias Johanssons avhandling ved Ørebro universitet. Sammen med akupunktur og massasje, er Qigong en integrert del i tradisjonell kinesisk medisin.
Morro på innsiden
Når Nobels litteraturpris i år deles ut til den svenske poeten og psykologen Tomas Tranströmer, er komiteens begrunnelse at han "i fortettede, gjennomlyste bilder gir oss ny tilgang til det virkelige".
Livet er sammensatt, i bevegelse og forandring. Å få tilgang til det virkelige, gir anledning til å lære seg selv å kjenne og bli "rotad" som våre naboer i øst uttrykker det.
Denne helgen kjenner jeg at gleden kommer innenfra. Eller som de sier i Nederland:
Binnenpret - morro på innsiden. Smak på ordet!
Hilde Hem
søndag 25. september 2011
Trening av smidighet
"Ei såra familiehistorie".
I helgen var jeg i Det Norske Teatret og så Svein Tindberg i "Abrahams barn". En mesterlig historieforteller - alene på scenen i over to timer. En enkel stol, ei skinnveske og noen mer eller mindre hellige bøker utgjør rekvisitter. Tindberg uttrykker et håp om å ikke bare nå et intellekt, men også om å nå hjertet. Og han når frem til mitt!
I "Abrahams barn" forteller Tindberg om hvordan jøder, kristne og muslimer er uløselig knyttet sammen gjennom en familiehistorie som går helt tilbake til Abraham. En historie som til alle tider har vært preget av konflikt - men også av en fruktbar vekselvirkning, der de tre religionene har blitt rikere ved å leve tett innpå hverandre. Abraham samler, men setter samtidig skiller - ved at jøder, kristne og muslimer har ulike og til dels konfliktfylte bilder av den felles arven. Tindberg er på jakt etter hjertet og drømmene i religionene, ikke skillene. Vi må vite om hverandre dersom vi skal bo fredelig sammen.
Relasjoner som bærer
Vi er uløselig knyttet sammen i ulike relasjoner - noen relasjoner bærer godt, andre gjør det ikke.Vi strever alle etter sanne, menneskelige møter. "Historia om Abrahams barn er ei såra familiehistorie, som lengtar etter å bli lækt", leser jeg i høstmagasinet til Det Norske Teatret. Jeg søker sanne menneskelige møter i mitt eget liv. Når møtene oppstår, gjenkjenner jeg raskt den ekte dialogen. Andre ganger er ønsket om kontakt til¨stede, men det skjer likevel ikke noe reelt møte.
Smidighetstrening på høstprogrammet.
Kathrine Aspaas utfordrer oss på kommentarplass i Aftenposten Søndag, til smidighetstrening. Det er ikke alltid like enkelt, og min egen smidighet settes ofte på prøve. Men jeg tror på det hun formidler om en sannere, rausere og modigere offentlig samtale - og denne samtalen forutsetter smidighet. Jeg tenker at hun har rett i at vi med fordel kan øve opp vår smidighet. Innenfor psykisk helsefeltet og andre samfunnsområder. Utfordre hverandre til debatt og dialog. I Aftenposten Søndag spør hun om det er slik at konfliktstoff har høy prestisje, at debatt er spennende og tøft - mens dialogen ansees som kjedelig og litt feig?
Bevegelse i alle ledd
Om jeg lytter til Steinar Bryn ved Dialognettverket på Lillehammer, handler debatt om posisjonering, mer eller mindre aggressive forsøk på overbevisning, vinnere og tapere. I dialogen er det åpenhet, bevegelse og vilje til å forstå motparten. "Det er i dialogen større rom for ny erkjennelse, og selv de mest uforsonlige parter uttrykker lettelse over å bli synlig for den andre parten. Dialog er å lytte til konkurrerende sannhetsbeskrivelser, det krever mot og det tar tid".
Å se og bli sett er grunnleggende i all menneskelig kontakt. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, har som mål å bygge bro mellom ulike perspektiv. Jeg tror på en debattform som har dialogens egenskaper. En dialog som verken er tam eller feig, men som bygger på respekten for at vi tenker forskjellig. En tro på at det nettopp er når ulike perspektiv møtes og brytes, at vi er i bevegelse og utvikling. Kanskje kan vi også oppleve styrken i å skifte mening når det er nødvendig. Utvikling av gode helsetjenester krever oppfinnsomhet, dialog og bevegelse i alle ledd! Hva om vi trener smidighet i samme rom?
Hilde Hem
I helgen var jeg i Det Norske Teatret og så Svein Tindberg i "Abrahams barn". En mesterlig historieforteller - alene på scenen i over to timer. En enkel stol, ei skinnveske og noen mer eller mindre hellige bøker utgjør rekvisitter. Tindberg uttrykker et håp om å ikke bare nå et intellekt, men også om å nå hjertet. Og han når frem til mitt!
I "Abrahams barn" forteller Tindberg om hvordan jøder, kristne og muslimer er uløselig knyttet sammen gjennom en familiehistorie som går helt tilbake til Abraham. En historie som til alle tider har vært preget av konflikt - men også av en fruktbar vekselvirkning, der de tre religionene har blitt rikere ved å leve tett innpå hverandre. Abraham samler, men setter samtidig skiller - ved at jøder, kristne og muslimer har ulike og til dels konfliktfylte bilder av den felles arven. Tindberg er på jakt etter hjertet og drømmene i religionene, ikke skillene. Vi må vite om hverandre dersom vi skal bo fredelig sammen.
Relasjoner som bærer
Vi er uløselig knyttet sammen i ulike relasjoner - noen relasjoner bærer godt, andre gjør det ikke.Vi strever alle etter sanne, menneskelige møter. "Historia om Abrahams barn er ei såra familiehistorie, som lengtar etter å bli lækt", leser jeg i høstmagasinet til Det Norske Teatret. Jeg søker sanne menneskelige møter i mitt eget liv. Når møtene oppstår, gjenkjenner jeg raskt den ekte dialogen. Andre ganger er ønsket om kontakt til¨stede, men det skjer likevel ikke noe reelt møte.
Smidighetstrening på høstprogrammet.
Kathrine Aspaas utfordrer oss på kommentarplass i Aftenposten Søndag, til smidighetstrening. Det er ikke alltid like enkelt, og min egen smidighet settes ofte på prøve. Men jeg tror på det hun formidler om en sannere, rausere og modigere offentlig samtale - og denne samtalen forutsetter smidighet. Jeg tenker at hun har rett i at vi med fordel kan øve opp vår smidighet. Innenfor psykisk helsefeltet og andre samfunnsområder. Utfordre hverandre til debatt og dialog. I Aftenposten Søndag spør hun om det er slik at konfliktstoff har høy prestisje, at debatt er spennende og tøft - mens dialogen ansees som kjedelig og litt feig?
Bevegelse i alle ledd
Om jeg lytter til Steinar Bryn ved Dialognettverket på Lillehammer, handler debatt om posisjonering, mer eller mindre aggressive forsøk på overbevisning, vinnere og tapere. I dialogen er det åpenhet, bevegelse og vilje til å forstå motparten. "Det er i dialogen større rom for ny erkjennelse, og selv de mest uforsonlige parter uttrykker lettelse over å bli synlig for den andre parten. Dialog er å lytte til konkurrerende sannhetsbeskrivelser, det krever mot og det tar tid".
Å se og bli sett er grunnleggende i all menneskelig kontakt. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, har som mål å bygge bro mellom ulike perspektiv. Jeg tror på en debattform som har dialogens egenskaper. En dialog som verken er tam eller feig, men som bygger på respekten for at vi tenker forskjellig. En tro på at det nettopp er når ulike perspektiv møtes og brytes, at vi er i bevegelse og utvikling. Kanskje kan vi også oppleve styrken i å skifte mening når det er nødvendig. Utvikling av gode helsetjenester krever oppfinnsomhet, dialog og bevegelse i alle ledd! Hva om vi trener smidighet i samme rom?
Hilde Hem
fredag 9. september 2011
Mine tweets kommer fra hjertet
I dag er det min sønns twitterkonto som inspirerer meg til å blogge. "Jeg heier på livet,og mine tweets kommer fra hjertet", skriver han. Du verden for et flott valgspråk i disse valgtider, tenker jeg! Det er viktig at vi engasjerer oss - både i valglokalet og på livets ulike arenaer. At vi tar valg, står opp for noe vi tror på og heier på hverandre!
Å tåle hverandre
Jeg har nettopp kommet hjem etter to dagers årlig styreseminar i Erfaringskompetanse. Dager der samspill og dialog stod i sentrum. Det er lett å kjenne når den ekte kontakten er til stede, når vi snakker fra hjertet, og våger tro på at det eneste som bærer er å møte hverandre der vi er - som den vi er! Og det handler om å ha rom for den andre når standpunkt brytes. Jeg grunner ofte over ordet "toleranse", som for meg handler om å tåle den andres ytring nettopp når den utfordrer mitt eget ståsted. At jeg ikke blir stående på stedet hvil, men velger å være i bevegelse. Det krever vilje å tre inn i vårt felles rom for å lytte aktivt til hva den andre har på hjertet.
Når vi deler "tweets som kommer fra hjertet", skaper det begeistring og tro på god utvikling. Å skape rom for den dialog som går dypere enn debatten og argumentasjonen, innebærer å bygge bro til meningsmotstandere. Jeg har tro på å sitte rundt samme bord - slik vi eksempelvis gjør i våre paneldebatter i Litteraturhuset. Gjennom å tåle hverandre og la oss bevege av hverandre - kan vi velge et samspill om gode helsetjenester for fremtiden!
Viktigere enn valg
Psykiske problemer når sjelden toppen av dagsorden i en valgkamp. Men den store og viktige jobben er den vi gjør mellom valgene, skriver leder for Stortingets helse- og omsorgskomite, Bent Høie, i sin kronikk hos Erfaringskompetanse nylig. Psykisk helse er et tema som engasjerer, noe gårsdagens nettmøte viser med stor tydelighet. Igjen slår det meg hvor heldige vi er som lever i et lite land, der det er kort vei mellom sentrale politikere og folk flest.
Gi rom for begeistring
Dagene våre skifter. Det er ikke alltid lett å gi rom for begeistring, men det er viktig å gi plass for det som gir livet mening og innhold. Kjemp for alt hva du har kjært, heter det i en gammel sang jeg lærte på barneskolen. Litt mer positiv freidighet!
Vi er ikke alltid frimodige. Men la oss heie frem hverandres frimodighet!
God helg!
Hilde Hem
Å tåle hverandre
Jeg har nettopp kommet hjem etter to dagers årlig styreseminar i Erfaringskompetanse. Dager der samspill og dialog stod i sentrum. Det er lett å kjenne når den ekte kontakten er til stede, når vi snakker fra hjertet, og våger tro på at det eneste som bærer er å møte hverandre der vi er - som den vi er! Og det handler om å ha rom for den andre når standpunkt brytes. Jeg grunner ofte over ordet "toleranse", som for meg handler om å tåle den andres ytring nettopp når den utfordrer mitt eget ståsted. At jeg ikke blir stående på stedet hvil, men velger å være i bevegelse. Det krever vilje å tre inn i vårt felles rom for å lytte aktivt til hva den andre har på hjertet.
Når vi deler "tweets som kommer fra hjertet", skaper det begeistring og tro på god utvikling. Å skape rom for den dialog som går dypere enn debatten og argumentasjonen, innebærer å bygge bro til meningsmotstandere. Jeg har tro på å sitte rundt samme bord - slik vi eksempelvis gjør i våre paneldebatter i Litteraturhuset. Gjennom å tåle hverandre og la oss bevege av hverandre - kan vi velge et samspill om gode helsetjenester for fremtiden!
Viktigere enn valg
Psykiske problemer når sjelden toppen av dagsorden i en valgkamp. Men den store og viktige jobben er den vi gjør mellom valgene, skriver leder for Stortingets helse- og omsorgskomite, Bent Høie, i sin kronikk hos Erfaringskompetanse nylig. Psykisk helse er et tema som engasjerer, noe gårsdagens nettmøte viser med stor tydelighet. Igjen slår det meg hvor heldige vi er som lever i et lite land, der det er kort vei mellom sentrale politikere og folk flest.
Gi rom for begeistring
Dagene våre skifter. Det er ikke alltid lett å gi rom for begeistring, men det er viktig å gi plass for det som gir livet mening og innhold. Kjemp for alt hva du har kjært, heter det i en gammel sang jeg lærte på barneskolen. Litt mer positiv freidighet!
Vi er ikke alltid frimodige. Men la oss heie frem hverandres frimodighet!
God helg!
Hilde Hem
torsdag 25. august 2011
Engasjement for åpne og lukkede rom
Sommeren 2011 har med all tydelighet vist oss verdien av engasjement i det åpne rom. Engasjement i ord og handling, engasjement for menneskeverd og byggende samfunnsverdier. Uten engasjement, er vi et fattig folk. Står vi sammen, når vi lengre og dypere som enkeltmennesker og fellesskap.
Bjørn Ingar Pedersen skriver fint på sin bloggpost hos Erfaringskompetanse.no om et samlet folk . Når vi møter hverandre med kjærlighet og respekt, kan vi sammen overvinne frykten for det ukjente.
Kunnskap og kjennskap motvirker fremmedfrykt og øker tillit. Mange med meg har lest og henvist til kronikken i Dagbladet nylig, der forfatteren har både styrke og ydmykhet til en selverkjennende runde i det offentlige rom. Hans vilje til å "se seg selv i kortene", minner meg om følgende utsagn av dr.Otto Scharmer ved Massachusetts Institute of Technology:
Erkjenn det du ser
Si hva du mener
Gjør hva du sier
Se hva du gjør
Jeg trenger åpne rom og stille rom. Og av og til trenger jeg lukkede rom - der jeg får være alene eller bare sammen med den jeg i tillit inviterer inn. En forutsetning for det åpne samfunn, er respekten for at det også finnes lukkede rom. Debatten omkring elektroniske pasientjournaler berører spørsmål om åpne og lukkede rom. Målfrid J.Frahm Jensen peker i sin kronikk hos Erfaringskompetanse.no på nødvendigheten av et rom der mennesker kan betro seg om sitt mest private og skambelagte anliggende uten at det spres til andre.
Sunt bondevett
Vi trenger ulike rom for ulike anledninger. Jeg trives i rom med stor takhøyde og gode dialoger. Der vi både våger tydelig tale og ivaretar hverandres integritet og grenser. Som rettesnor i debatten og dialogen kommer vi langt med "sunt bondevett og normal høflighet".
Velkommen til debatt med temperatur hos Erfaringskompetanse.no denne høsten!
Hilde Hem
Bjørn Ingar Pedersen skriver fint på sin bloggpost hos Erfaringskompetanse.no om et samlet folk . Når vi møter hverandre med kjærlighet og respekt, kan vi sammen overvinne frykten for det ukjente.
Kunnskap og kjennskap motvirker fremmedfrykt og øker tillit. Mange med meg har lest og henvist til kronikken i Dagbladet nylig, der forfatteren har både styrke og ydmykhet til en selverkjennende runde i det offentlige rom. Hans vilje til å "se seg selv i kortene", minner meg om følgende utsagn av dr.Otto Scharmer ved Massachusetts Institute of Technology:
Erkjenn det du ser
Si hva du mener
Gjør hva du sier
Se hva du gjør
Jeg trenger åpne rom og stille rom. Og av og til trenger jeg lukkede rom - der jeg får være alene eller bare sammen med den jeg i tillit inviterer inn. En forutsetning for det åpne samfunn, er respekten for at det også finnes lukkede rom. Debatten omkring elektroniske pasientjournaler berører spørsmål om åpne og lukkede rom. Målfrid J.Frahm Jensen peker i sin kronikk hos Erfaringskompetanse.no på nødvendigheten av et rom der mennesker kan betro seg om sitt mest private og skambelagte anliggende uten at det spres til andre.
Sunt bondevett
Vi trenger ulike rom for ulike anledninger. Jeg trives i rom med stor takhøyde og gode dialoger. Der vi både våger tydelig tale og ivaretar hverandres integritet og grenser. Som rettesnor i debatten og dialogen kommer vi langt med "sunt bondevett og normal høflighet".
Velkommen til debatt med temperatur hos Erfaringskompetanse.no denne høsten!
Hilde Hem
torsdag 9. juni 2011
Klokt fra Prøysenland
Jeg har nettopp kommet hjem fra lærerrike og fine dager på Hamar. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har arrangert både årets Brukerorganisasjonskonferanse og halvårlig samling for de regionale brukerstyrte sentrene i Prøysens hjemdistrikt. Det er et godt utgangspunkt, for nettopp Prøysen minner oss om å oppføre oss skikkelig og ta den andres perspektiv!
Det er flott å se at både brukere, pårørende og fagfolk (som også er brukere og pårørende fra tid til annen...), finner sammen i et felles mål om gode helsetjenester. Det skjer noe vesentlig når vi sitter rundt samme bord, bringer inn kunnskap og deler våre ulike erfaringer. Vi trenger hverandre, om Helse-Norge skal utvikle seg i god retning og gi adekvate og gode helsetjenester til folket.
Tidens sykdommer er tidens speil
Det er visstnok forfatteren Jens Bjørnebo som har uttalt disse selvransakende ord. Ja, vi trenger både se oss i speilet og ta den andres perspektiv. Vi blir bedre sammen! Fra ulike perspektiv ble vi minnet om viktigheten av å etablere bånd mellom organisasjoner og fagmiljø, synliggjøre felles anliggende, men også å ta vare på og løfte frem både mangfold og det unike ved de ulike organisasjonene - som en styrke!
Moral er å ta det alvorlige på alvor, ble det sagt fra talerstolen - og da trenger vi både engasjement, kunnskap og handlekraft! Våre tanker må tjene praktiske formål, ellers blir ord bare ord, og festtaler intet verd...
JA fra professor og spesialist i psykiatri
Trenger utdannings- og praksisfeltet egentlig bruker- og pårørendekompetanse? JA, sier både professor Bengt Karlsson ved Høyskolen i Buskerud og spesialist i psykiatri og forfatter av boken Manifest for psykisk helsevern, Trond F. Aarre. Helsetjenesten trenger brukerkompetansen, og denne er uunnværlig for å få til endring, gode prioriteringer og en ønsket tjenesteutvikling.
Behovet for brukermiljøer som går i spiss
En del av våre behandlinger er mindre gode enn reklamen tilsier, og forskningsfunn peker i retning av at profesjonelle og pasienter befinner seg på ulike bane. Hva slags kompetansebygging trenger brukerne for å bli forstått innenfor de mer tradisjonelle fagmiljøene? Jeg tror på å utvikle noen brukermiljøer som satser på kompetanseheving og generering av erfaringskunnskap, og slik går i front i retning av større innflytelse for den erfaringsbaserte kunnskapen. De regionale brukerstyrte sentrene utgjør en slik mulighet, som Erfaringskompetanse ønsker å understøtte. Likedan trenger brukere og pårørende det viktige påfyll og det verdifulle likemannsarbeid som skjer i landets bruker- og pårørendeorganisasjoner.
Makten innefor psykisk helsevern ligger i dag i stor grad hos de ansatte, i særlig grad hos psykiatere og til en viss grad psykologspesialister, sier Trond F. Aarre til Erfaringskompetanse. Kommunehelsetjenesten vil spille en stadig mer sentral rolle dersom samhandlingsreformens intensjoner settes ut i livet, og her er fastlegene i en nøkkelrolle sammen med andre yrkesutøvere lokalt.
Flagget opp for det som virker
Men den viktigste rollen spiller det enkelte menneske som trenger støtte for gode livsvalg og behandlingsalternativ. Derfor er relasjonens betydning verd å flagge høyt! Relasjonen mellom bruker og behandler betyr mer enn fagbakgrunn og valg av behandlingsformer. Til syvende og sist handler livsevne kanskje aller mest om muligheter for tillit, tilhørighet og mening. I vår nasjonale base for bruker- og pårørendekunnskap, finnes det en fellesnevner i de livsfortellinger vi får inn: Det er de eksistensielle og grunnleggende behov som er avgjørende viktig for helse og trivsel, og dette har forandret seg lite gjennom de siste 90 år. Les mer om ferske forskningsresultater her.
Dialogtrening rundt samme bord
Lovjusteringer ser i liten grad ut til å føre til vesentlige endringer av praksis. Derimot har jeg stor tro på å sette seg ned rundt samme bord og utfordre og lære av hverandre. Ta den andres perspektiv et øyeblikk eller to. Der hvor en slik dialog i neste omgang fører til handling, kan det skje noe revolusjonerende nytt.
Jo hyppigere kontakt mellom tjenestemottakere og tjenesteutøvere, jo større muligheter for å finne gode tiltak sammen. Og brukerne etterspør gjerne utadrettede og tilgjengelige tjenester, større valgfrihet og mulighet for brukerstyrte innleggelser. Dialogtrening mellom erfaring og fag bidrar til holdningsendring og bedre kvalitet på tjenester og behandling.
Jan-Magne Sørensen, leder i organisasjoen Hvite Ørn, formulerer så klokt følgende:
Hvem finner frem- den som søker, eller den som vet best?
Systematisk kunnskapsutvikling av erfaringer
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse vil understøtte en systematisk kunnskapsutvikling av erfaring fra brukere og pårørende. Vi vil utvikle metoder og analyser som gjør oss til en troverdig og sentral samarbeidspart i utvikling av fremtidens kunnskapsgrunnlag og praksis. Vår nasjonale base av bruker- og pårørendekunnskap består av enkeltfortellinger og kollektiv informasjon, her er potensiale til en større forståelse av hva som gir psykisk helse. Her er "råtekst", som brukeraktivist Odd Volden skriver om på sin blogg. Vi ønsker gjennom vår kunskapsbase og vårt bibliotek å synliggjøre det som allerede er skrevet, og etterhvert som mer "råtekst" kommer inn i vår nasjonale base, vil vi systematisere og legge grunnlag for videre generering av kunnskap. En dag kan kanskje nettopp Kunnskapsbasen vise seg som et godt grunnlag for den antologi Odd utfordrer oss til å ta ansvar for.
Ingen kommer utenom musikken!
Både Alf Prøysen og Odd Volden utfordrer meg til å ta den andres perspektiv. Når jeg fremholder troen på den brobyggende dialog, kan Odd utfordre meg til å våge "tråkke litt i salaten" og av og til også våge provosere det bestående. Vi trenger en utfordrende og god dialog. Og vi trenger å spille på mange strenger. Takk for god blogg om musikk, Odd, der finner vi et felles språk! Takk for utviklende og gode samtaler om felles anliggende: Et samfunn der både forskning og praksis i sterkere grad fanger opp fenomener som brukere, pårørende og folk flest er opptatt av. Og setter mennesket i sentrum!
En god sommer ønsker jeg dere alle!
Hilde Hem
Det er flott å se at både brukere, pårørende og fagfolk (som også er brukere og pårørende fra tid til annen...), finner sammen i et felles mål om gode helsetjenester. Det skjer noe vesentlig når vi sitter rundt samme bord, bringer inn kunnskap og deler våre ulike erfaringer. Vi trenger hverandre, om Helse-Norge skal utvikle seg i god retning og gi adekvate og gode helsetjenester til folket.
Tidens sykdommer er tidens speil
Det er visstnok forfatteren Jens Bjørnebo som har uttalt disse selvransakende ord. Ja, vi trenger både se oss i speilet og ta den andres perspektiv. Vi blir bedre sammen! Fra ulike perspektiv ble vi minnet om viktigheten av å etablere bånd mellom organisasjoner og fagmiljø, synliggjøre felles anliggende, men også å ta vare på og løfte frem både mangfold og det unike ved de ulike organisasjonene - som en styrke!
Moral er å ta det alvorlige på alvor, ble det sagt fra talerstolen - og da trenger vi både engasjement, kunnskap og handlekraft! Våre tanker må tjene praktiske formål, ellers blir ord bare ord, og festtaler intet verd...
JA fra professor og spesialist i psykiatri
Trenger utdannings- og praksisfeltet egentlig bruker- og pårørendekompetanse? JA, sier både professor Bengt Karlsson ved Høyskolen i Buskerud og spesialist i psykiatri og forfatter av boken Manifest for psykisk helsevern, Trond F. Aarre. Helsetjenesten trenger brukerkompetansen, og denne er uunnværlig for å få til endring, gode prioriteringer og en ønsket tjenesteutvikling.
Behovet for brukermiljøer som går i spiss
En del av våre behandlinger er mindre gode enn reklamen tilsier, og forskningsfunn peker i retning av at profesjonelle og pasienter befinner seg på ulike bane. Hva slags kompetansebygging trenger brukerne for å bli forstått innenfor de mer tradisjonelle fagmiljøene? Jeg tror på å utvikle noen brukermiljøer som satser på kompetanseheving og generering av erfaringskunnskap, og slik går i front i retning av større innflytelse for den erfaringsbaserte kunnskapen. De regionale brukerstyrte sentrene utgjør en slik mulighet, som Erfaringskompetanse ønsker å understøtte. Likedan trenger brukere og pårørende det viktige påfyll og det verdifulle likemannsarbeid som skjer i landets bruker- og pårørendeorganisasjoner.
Makten innefor psykisk helsevern ligger i dag i stor grad hos de ansatte, i særlig grad hos psykiatere og til en viss grad psykologspesialister, sier Trond F. Aarre til Erfaringskompetanse. Kommunehelsetjenesten vil spille en stadig mer sentral rolle dersom samhandlingsreformens intensjoner settes ut i livet, og her er fastlegene i en nøkkelrolle sammen med andre yrkesutøvere lokalt.
Flagget opp for det som virker
Men den viktigste rollen spiller det enkelte menneske som trenger støtte for gode livsvalg og behandlingsalternativ. Derfor er relasjonens betydning verd å flagge høyt! Relasjonen mellom bruker og behandler betyr mer enn fagbakgrunn og valg av behandlingsformer. Til syvende og sist handler livsevne kanskje aller mest om muligheter for tillit, tilhørighet og mening. I vår nasjonale base for bruker- og pårørendekunnskap, finnes det en fellesnevner i de livsfortellinger vi får inn: Det er de eksistensielle og grunnleggende behov som er avgjørende viktig for helse og trivsel, og dette har forandret seg lite gjennom de siste 90 år. Les mer om ferske forskningsresultater her.
Dialogtrening rundt samme bord
Lovjusteringer ser i liten grad ut til å føre til vesentlige endringer av praksis. Derimot har jeg stor tro på å sette seg ned rundt samme bord og utfordre og lære av hverandre. Ta den andres perspektiv et øyeblikk eller to. Der hvor en slik dialog i neste omgang fører til handling, kan det skje noe revolusjonerende nytt.
Jo hyppigere kontakt mellom tjenestemottakere og tjenesteutøvere, jo større muligheter for å finne gode tiltak sammen. Og brukerne etterspør gjerne utadrettede og tilgjengelige tjenester, større valgfrihet og mulighet for brukerstyrte innleggelser. Dialogtrening mellom erfaring og fag bidrar til holdningsendring og bedre kvalitet på tjenester og behandling.
Jan-Magne Sørensen, leder i organisasjoen Hvite Ørn, formulerer så klokt følgende:
Hvem finner frem- den som søker, eller den som vet best?
Systematisk kunnskapsutvikling av erfaringer
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse vil understøtte en systematisk kunnskapsutvikling av erfaring fra brukere og pårørende. Vi vil utvikle metoder og analyser som gjør oss til en troverdig og sentral samarbeidspart i utvikling av fremtidens kunnskapsgrunnlag og praksis. Vår nasjonale base av bruker- og pårørendekunnskap består av enkeltfortellinger og kollektiv informasjon, her er potensiale til en større forståelse av hva som gir psykisk helse. Her er "råtekst", som brukeraktivist Odd Volden skriver om på sin blogg. Vi ønsker gjennom vår kunskapsbase og vårt bibliotek å synliggjøre det som allerede er skrevet, og etterhvert som mer "råtekst" kommer inn i vår nasjonale base, vil vi systematisere og legge grunnlag for videre generering av kunnskap. En dag kan kanskje nettopp Kunnskapsbasen vise seg som et godt grunnlag for den antologi Odd utfordrer oss til å ta ansvar for.
Ingen kommer utenom musikken!
Både Alf Prøysen og Odd Volden utfordrer meg til å ta den andres perspektiv. Når jeg fremholder troen på den brobyggende dialog, kan Odd utfordre meg til å våge "tråkke litt i salaten" og av og til også våge provosere det bestående. Vi trenger en utfordrende og god dialog. Og vi trenger å spille på mange strenger. Takk for god blogg om musikk, Odd, der finner vi et felles språk! Takk for utviklende og gode samtaler om felles anliggende: Et samfunn der både forskning og praksis i sterkere grad fanger opp fenomener som brukere, pårørende og folk flest er opptatt av. Og setter mennesket i sentrum!
En god sommer ønsker jeg dere alle!
Hilde Hem
fredag 20. mai 2011
Tverrpolitisk engasjement for deltakelse i samfunnslivet
Interpellasjon om arbeid og psykisk helse
Arbeid, utdanning og meningsfull aktivitet er viktig for livskvalitet. Samtidig kan psykiske problemer gjøre det vanskelig å delta. Derfor er det flott at våre folkevalgte i disse dager har satt spørsmål om arbeid og psykisk helse på dagsorden. Du kan lese mer om interpellasjonen fra stortingsrepresentant Karin Yrvin(Ap) om status for Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012 på Erfaringskompetanse sine nettsider her.
Arbeidsminister Bjurstrøm presiserer at satsingen de senere år har lagt et godt grunnlag for at personer med psykiske lidelser blir inkludert i arbeidsliv og samfunnsliv. Samtidig er det viktig at arbeidet med å forbedre oppfølging og virkemidler fortsetter. Vi er på ingen måte i mål. Skal mennesker med psykiske helseproblemer komme ut i jobb, tror jeg det trengs mer av både arbeidsrettet rehabilitering og individuell oppfølging. Slik også Karin Yrvin (Ap) påpeker.
Engasjerte politikere gir håp
Skal vi løse de store utfordringene samfunnet har i forhold til å gi mennesker med psykiske helseproblemer utdannings- og arbeidsmulighet, trengs en felles, tverrpolitisk innsats. For dette dreier seg ikke om partipolitikk. Det handler om å skape grunnlag for et rausere samfunn, der flere får bruke sin arbeidsevne til enkeltmenneskets og fellesskapets beste.
Torbjørn Røe Isaksen (H) understreket i Stortinget nettopp betydningen av både antistigmaarbeid og at flere må få hjelp til å komme seg ut i jobb. Røe Isaksen berømmer Karin Yrvin for åpenhet og for å sette et viktig tema på dagsorden. "Ikke minst har jeg lyst til å gi skryt for innlegget hennes og for kronikken som sto i Aftenposten for en tid tilbake", sier han.
Arbeid og utdanning - sett med brukernes øyne
Styret i Erfaringskompetanse vil før sommeren gi noen anbefalinger i forhold til hvordan mennesker med egenerfaring innen psykisk helsefeltet, kan få hjelp til utdanning og arbeid. Vi har i denne sammenheng også igangsatt prosjektet Arbeid og utdanning - sett med brukernes øyne. Prosjektleder er seniorforsker Reidun Norvoll ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og målet er å øke kunnskapen om viktige faktorer for økt deltakelse i utdanning, arbeid og aktivitet.Den kunnskapen er det først og fremst mennesker med egenerfaring som kan gi oss, og vi skal lytte til ekspertene.
Hvilke faktorer skaper motivasjon og deltakelse?
Hvilke tiltak virker for å få målgruppen tilbake i arbeid eller aktivitet?
Disse og flere spørsmål ønsker vi å løfte frem. Erfaringskompetanse ønsker å bidra til at viktige samfunnsspørsmål settes på dagsorden.
Hilde Hem
Arbeid, utdanning og meningsfull aktivitet er viktig for livskvalitet. Samtidig kan psykiske problemer gjøre det vanskelig å delta. Derfor er det flott at våre folkevalgte i disse dager har satt spørsmål om arbeid og psykisk helse på dagsorden. Du kan lese mer om interpellasjonen fra stortingsrepresentant Karin Yrvin(Ap) om status for Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012 på Erfaringskompetanse sine nettsider her.
Arbeidsminister Bjurstrøm presiserer at satsingen de senere år har lagt et godt grunnlag for at personer med psykiske lidelser blir inkludert i arbeidsliv og samfunnsliv. Samtidig er det viktig at arbeidet med å forbedre oppfølging og virkemidler fortsetter. Vi er på ingen måte i mål. Skal mennesker med psykiske helseproblemer komme ut i jobb, tror jeg det trengs mer av både arbeidsrettet rehabilitering og individuell oppfølging. Slik også Karin Yrvin (Ap) påpeker.
Engasjerte politikere gir håp
Skal vi løse de store utfordringene samfunnet har i forhold til å gi mennesker med psykiske helseproblemer utdannings- og arbeidsmulighet, trengs en felles, tverrpolitisk innsats. For dette dreier seg ikke om partipolitikk. Det handler om å skape grunnlag for et rausere samfunn, der flere får bruke sin arbeidsevne til enkeltmenneskets og fellesskapets beste.
Torbjørn Røe Isaksen (H) understreket i Stortinget nettopp betydningen av både antistigmaarbeid og at flere må få hjelp til å komme seg ut i jobb. Røe Isaksen berømmer Karin Yrvin for åpenhet og for å sette et viktig tema på dagsorden. "Ikke minst har jeg lyst til å gi skryt for innlegget hennes og for kronikken som sto i Aftenposten for en tid tilbake", sier han.
Arbeid og utdanning - sett med brukernes øyne
Styret i Erfaringskompetanse vil før sommeren gi noen anbefalinger i forhold til hvordan mennesker med egenerfaring innen psykisk helsefeltet, kan få hjelp til utdanning og arbeid. Vi har i denne sammenheng også igangsatt prosjektet Arbeid og utdanning - sett med brukernes øyne. Prosjektleder er seniorforsker Reidun Norvoll ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og målet er å øke kunnskapen om viktige faktorer for økt deltakelse i utdanning, arbeid og aktivitet.Den kunnskapen er det først og fremst mennesker med egenerfaring som kan gi oss, og vi skal lytte til ekspertene.
Hvilke faktorer skaper motivasjon og deltakelse?
Hvilke tiltak virker for å få målgruppen tilbake i arbeid eller aktivitet?
Disse og flere spørsmål ønsker vi å løfte frem. Erfaringskompetanse ønsker å bidra til at viktige samfunnsspørsmål settes på dagsorden.
Hilde Hem
onsdag 11. mai 2011
Kan vi samhandle bort ensomheten?
Ensomhet kan være like farlig som tobakk, leser jeg i dagens Aftenposten. Flere hundre allmennleger er samlet i Kristiansand, der samhandlingsreformens krav om forebygging står på dagsorden. Fastlegen har en nøkkelrolle i fremtidens helsetjenester, derfor er det naturlig og viktig at legene samles for å bli enige om hvordan de kan møte samhandlingsreformens krav. For kravene og forventningene er store. Kommunene får et sterkere ansvar for hele befolkningens helse i et livsløpsperspektiv, en oppgave som krever samarbeid og god ledelse i lokalsamfunnet.
Hvilken plass får brukeren i samspillet? Når vi vet at sosiokulturelle, relasjonelle og personlige forhold spiller sterkt inn i forhold til vår psykiske helse, trenger vi gode støttespillere og meningsfulle nettverk der vi bor.
Det er den enkeltes helse og gode liv som skal være styrende for de tilbud vi gir. Samtidig er det slik at ingen kan erstatte oss selv som viktigste motivator og veileder i eget liv.
Jeg er nylig hjemkommet fra Helsekonferansen 2011, der Helsedirektoratet satt fokus på samhandlingsreformen og fremtidens helsetjenester. Et overordnet mål er sammenhengende helsetjenester for brukerne, og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen understreker betydningen av gode virkemidler for å gjøre folks hverdag bedre. Hvordan jobber vi smartere og mer offensivt for å engasjere alle ansvarlige i gode, involverende prosesser? Det kan bli mangel på nøkkelpersonell i årene fremover, med mindre vi setter alt inn på å tilby gode, helhetlige tilbud, og fordele oppgaver ut fra funksjonalitet.
Kommunehelsetjenesten får nye oppgaver, og om samhandlingsreformen skal lykkes, er det avgjørende at "den gyldne sonen" mellom primær- og spesialisthelsetjenesten utvikles på en god måte. I et helhetlig pasientforløp, er det brukerens behov som settes i sentrum. Hjelpen må følge brukeren, og brukeren tar selv medansvar for behandlingsforløpet.
Vi trenger helsetjenester som henger sammen, og vi trenger at livene våre henger sammen. En opplevelse av sammenheng og mening. Vi har i dag mye kunnskap om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer i forhold til helse. Å være ensom kan skade helsen like mye som å røyke 15 sigaretter om dagen. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, åpner for å tenke helse i et livsløpsperspektiv, når han uttaler følgende:
"Av og til kan det være viktigere at en person styrker sine sosiale nettverk enn at vedkommende stumper røyken". Ja, det handler om å fokusere på det viktigste først. Roksund viser til en stor internasjonal undersøkelse som konkluderer med at det å ha få venner, og ha lite kontakt med andre mennesker er risikofaktor i forhold til levealder og opplevd livskvalitet.
Kan vi så samhandle oss bort fra ensomhet? Betydningen av menneskelige relasjoner kan knapt overdrives, og tilhørighet i et nærmiljø er viktig. Sosiale forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til å leve lengre med 50 prosent. Det er et arbeid i seg selv å jobbe med relasjoner og nettverk. I dette arbeidet er det oss selv som er den viktigste driver, forutsatt at det finnes gode støttespillere i et godt nettverk av offentlige, private og frivillige bidrag.
Les mer om Helsekonferansen 2011 her.
Hilde Hem
Hvilken plass får brukeren i samspillet? Når vi vet at sosiokulturelle, relasjonelle og personlige forhold spiller sterkt inn i forhold til vår psykiske helse, trenger vi gode støttespillere og meningsfulle nettverk der vi bor.
Det er den enkeltes helse og gode liv som skal være styrende for de tilbud vi gir. Samtidig er det slik at ingen kan erstatte oss selv som viktigste motivator og veileder i eget liv.
Jeg er nylig hjemkommet fra Helsekonferansen 2011, der Helsedirektoratet satt fokus på samhandlingsreformen og fremtidens helsetjenester. Et overordnet mål er sammenhengende helsetjenester for brukerne, og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen understreker betydningen av gode virkemidler for å gjøre folks hverdag bedre. Hvordan jobber vi smartere og mer offensivt for å engasjere alle ansvarlige i gode, involverende prosesser? Det kan bli mangel på nøkkelpersonell i årene fremover, med mindre vi setter alt inn på å tilby gode, helhetlige tilbud, og fordele oppgaver ut fra funksjonalitet.
Kommunehelsetjenesten får nye oppgaver, og om samhandlingsreformen skal lykkes, er det avgjørende at "den gyldne sonen" mellom primær- og spesialisthelsetjenesten utvikles på en god måte. I et helhetlig pasientforløp, er det brukerens behov som settes i sentrum. Hjelpen må følge brukeren, og brukeren tar selv medansvar for behandlingsforløpet.
Vi trenger helsetjenester som henger sammen, og vi trenger at livene våre henger sammen. En opplevelse av sammenheng og mening. Vi har i dag mye kunnskap om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer i forhold til helse. Å være ensom kan skade helsen like mye som å røyke 15 sigaretter om dagen. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, åpner for å tenke helse i et livsløpsperspektiv, når han uttaler følgende:
"Av og til kan det være viktigere at en person styrker sine sosiale nettverk enn at vedkommende stumper røyken". Ja, det handler om å fokusere på det viktigste først. Roksund viser til en stor internasjonal undersøkelse som konkluderer med at det å ha få venner, og ha lite kontakt med andre mennesker er risikofaktor i forhold til levealder og opplevd livskvalitet.
Kan vi så samhandle oss bort fra ensomhet? Betydningen av menneskelige relasjoner kan knapt overdrives, og tilhørighet i et nærmiljø er viktig. Sosiale forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til å leve lengre med 50 prosent. Det er et arbeid i seg selv å jobbe med relasjoner og nettverk. I dette arbeidet er det oss selv som er den viktigste driver, forutsatt at det finnes gode støttespillere i et godt nettverk av offentlige, private og frivillige bidrag.
Les mer om Helsekonferansen 2011 her.
Hilde Hem
onsdag 4. mai 2011
Norsk forskning - hvor går veien?
Fagerbergutvalget ved leder og professor Jan Fagerberg, har nylig lagt frem innstilling om norsk forskning, basert på en drøfting av sammenhenger mellom mål, ressurser og resultater. Det er den offentlig finansierte forskning som står i fokus, og utvalget foreslår en dreining mot større andel frie forskningsmidler og større konkurranse om ressursene.
Utvalget anbefaler at Norge må øke doktorgradsproduksjonen for å møte samfunnets behov for kompetanse. Er dette i seg selv en garanti for økt kvalitet og utvikling av bærekraftig kunnskap? Det er god grunn til å se nærmere på hva det forskes på, og hvem som får forskningsmidler. Forskermiljøene vil alltid ha egne interesseområder, og den grunnforskning som skjer ved landets universiteter og høyskoler, er en viktig del av kunnskapsutviklingen. Samtidig er det viktig at forskermiljøene er opptatt av problemstillinger som samfunnet er tjent med å få belyst, og at forskningsfokuset ivaretar de temaer folk flest er opptatt av.
Dette kan være hverdagslivstema som arbeid, et trygt hjem, trygg økonomi, tilgjengelige helse- og sosialtjenester og et folkehelseperspektiv heller enn det patologiske utgangspunkt og grunnlagsforståelse.
Bidrar Norges forskningsråd til at de tematisk styrte forskningsprogrammene ivaretar slike hensyn?
Subjektive erfaringer og forskning
Fra et bruker- og pårørende perspektiv er det av betydning å få forskning på hva som hjelper innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid.
Internasjonalt representerer subjektive erfaringer med bedringsprosesser, et betydelig forskningsområde i tillegg til forskermiljøenes egne interesseområder. Dette er særlig knyttet til hva som bidrar til bedring for mennesker med ulike former for psykiske lidelser.
Brukere av helsetjenester etterlyser et bredere fokus enn tradisjonell behandlingsforskning. Utfra vårt kjennskap til de tema brukere og pårørende innen psykisk helsefeltet er opptatt av, anbefaler vi at forskningen i langt større grad tydeliggjør og vektlegger brukerinvolvering i utvikling av problemstillingene for forskningsprosjektene og i gjennomføring av disse, for å bidra til større validitet og relevans. Dette har internasjonalt blitt et viktig område for forskning, og i Norge fikk vi i 2009 utgivelsen av boken Medforskning – å forske sammen for kunnskap om psykisk helse av Borg, Marit m fl, Universitetsforlaget. Søk den gjerne opp i vår Kunnskapsbase
Kunnskapshullene - hva gjør vi med dem?
Det finnes fortsatt store kunnskapshull. Eksempelvis etterlyser brukere av tjenestene økt kunnskap om hvordan bruken av medikamenter kan reduseres, og eventuelt erstattes. Det etterspørres konkret mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak som eksempelvis skjerming har den ønskede effekt.
Utvalget anbefaler at Norge må øke doktorgradsproduksjonen for å møte samfunnets behov for kompetanse. Er dette i seg selv en garanti for økt kvalitet og utvikling av bærekraftig kunnskap? Det er god grunn til å se nærmere på hva det forskes på, og hvem som får forskningsmidler. Forskermiljøene vil alltid ha egne interesseområder, og den grunnforskning som skjer ved landets universiteter og høyskoler, er en viktig del av kunnskapsutviklingen. Samtidig er det viktig at forskermiljøene er opptatt av problemstillinger som samfunnet er tjent med å få belyst, og at forskningsfokuset ivaretar de temaer folk flest er opptatt av.
Dette kan være hverdagslivstema som arbeid, et trygt hjem, trygg økonomi, tilgjengelige helse- og sosialtjenester og et folkehelseperspektiv heller enn det patologiske utgangspunkt og grunnlagsforståelse.
Bidrar Norges forskningsråd til at de tematisk styrte forskningsprogrammene ivaretar slike hensyn?
Subjektive erfaringer og forskning
Fra et bruker- og pårørende perspektiv er det av betydning å få forskning på hva som hjelper innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid.
Internasjonalt representerer subjektive erfaringer med bedringsprosesser, et betydelig forskningsområde i tillegg til forskermiljøenes egne interesseområder. Dette er særlig knyttet til hva som bidrar til bedring for mennesker med ulike former for psykiske lidelser.
Brukere av helsetjenester etterlyser et bredere fokus enn tradisjonell behandlingsforskning. Utfra vårt kjennskap til de tema brukere og pårørende innen psykisk helsefeltet er opptatt av, anbefaler vi at forskningen i langt større grad tydeliggjør og vektlegger brukerinvolvering i utvikling av problemstillingene for forskningsprosjektene og i gjennomføring av disse, for å bidra til større validitet og relevans. Dette har internasjonalt blitt et viktig område for forskning, og i Norge fikk vi i 2009 utgivelsen av boken Medforskning – å forske sammen for kunnskap om psykisk helse av Borg, Marit m fl, Universitetsforlaget. Søk den gjerne opp i vår Kunnskapsbase
Brukerinvolvering i forskning tar utgangspunkt i hva brukere opplever som relevante problemstillinger. Dette bør styrkes i målsettingen for forskningen, og ved at man setter av midler til denne type forskning. Brukerinvolvering i utvikling av problemstillinger for forskningsprosjekter og gjennomføringen av disse, vil bidra til større validitet og relevans. Brukernes medvirkning i forskning kan bidra til bedre behandlingsforløp og bedringsprosesser, samt kan føre til andre forskningsresultater.
Kunnskapshullene - hva gjør vi med dem?
Det finnes fortsatt store kunnskapshull. Eksempelvis etterlyser brukere av tjenestene økt kunnskap om hvordan bruken av medikamenter kan reduseres, og eventuelt erstattes. Det etterspørres konkret mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak som eksempelvis skjerming har den ønskede effekt.
Vi trenger et forskningssystem som utvikler praksisnær kunnskap på et solid vitenskapelig fundament. Vi vil her peke på viktigheten av å utfordre og utvikle eksisterende kunnskapssyn, slik at vi kan hente ut det beste av både erfaringsbasert, praksisnær kunnskap og mer tradisjonell fagkunnskap. Vi trenger begge som kilder til ny kunnskap om gode helsetjenester for fremtiden.
Målet er at enkeltmennesker i samspill med sitt nettverk og aktuelle tjenesteutøvere, følges opp på en adekvat og god måte.
Et annet utgangspunkt?
Hvilken reell forandring har vi behov for å skape sammen?
Et annet utgangspunkt?
Hvilken reell forandring har vi behov for å skape sammen?
Er vi radikale nok når vi ønsker heve kvaliteten innenfor norsk forskning? Mitt spørsmål er om Fagerbergutvalget stiller de viktigste spørsmålene, eller om vi i for stor grad fortsetter å bygge på fortidens praksis.
Norsk forskning - hvor går veien? Naturligvis handler det om å stille ressurser til rådighet, men jeg tror det handler om langt mer enn penger! Jeg tror vi av og til har behov for å flytte det indre utgangspunkt, som vi tenker og handler ut fra. Da først skjer fornyelse og forandring til det bedre. Visst skal vi ta vare på det beste av det vi har. Og samtidig være modige til å tenke noe helt nytt. Vi kan ikke løse problemer med den tankegang som skapte dem.
Jeg fornemmer noen fremtidige muligheter, der hvor vi våger å stille så åpne og nysgjerrige spørsmål at det utfordrer våre posisjoner og hele vårt kunnskapsgrunnlag. Det er en større oppgave, men mulighetene ligger kanskje i å våge slippe tak en liten stund?
Hilde Hem
Hilde Hem
mandag 18. april 2011
Der det nye livet lever
Sist uke var en aktiv innspurt til påskens roligere dager. Mandag startet med paneldebatt i Litteraturhuset omkring tema kosthold og psykisk helse. Det er flott å se egne medarbeidere løfte i flokk og få til et resultat sammen. Like fint er det å oppleve hvordan et engasjert publikum sammen med brukere, fagfolk og politikere i panelet, bidrar til å løfte kunnskapen et stykke videre. Vi har i dag kunnskap om hvordan endringer i kosthold gir mange mennesker bedre liv, men det gjenstår et stykke arbeid før kostholdet får sin rettmessige plass i behandlingen.
Sammen med to dyktige medarbeidere med brukererfaring, ansatt i NAPHA, har senteret fokus på språkets betydning. Hvilke definisjoner opplever brukere og pårørende som meningsbærende, og hva legger vi egentlig i begrep som bruker eller brukerperspektiv?
Kunnskapsutvikling står i sentrum, og brukerkunnskapens gyldighet handler om hvilken legitimitet den gis i forhold til den mer tradisjonelle fagkunnskap. Når vi skal undersøke den individuelle erfaring fra brukere og pårørende innen psykisk helsefeltet, hva gjør vi da? Er enkeltmenneskets livserfaring og bedringsprosesser gyldige kunnskapskilder? Vårt rådgivende forskningsutvalg er gull verd i denne sammenheng, og det er et privilegium å følge utvalgets arbeid. Vi ser frem til å presentere vår kunnskapsplattform og invitere til bred debatt i løpet av Vitenskapsåret 2011!
Det er godt å kjenne til mennesker som beriker og utfordrer. Et slikt menneske er Siv Helen Rydheim. Hun er en av våre faste bloggere, og skriver i sin siste bloggpost om det viktige arbeidet som drives i Bikuben brukerstyrte senter. Her kan du lese om senteret som eies av Mental Helse Finnmark, Troms og Nordland, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien avd. Troms og ADHD Norge Troms. Bikuben er en yngleplass for læring og selvutvikling og bidrar til å bygge opp livskvalitet og livsglede med ansvar for egen helse og egen læring. Målgrupper er folk flest, brukere av offentlige tjenester, pårørende, skoler og tjenesteapparat. Brukerperspektivet er viktigst for Bikuben, og kvalitetssikringen av Bikubens kurs skjer ved brukermedvirkning og samarbeid med ulike tjenestesteder og/eller andre aktører.
Påsken står for døren, en høytid som handler om håp og nytt liv. I kveld har jeg vært en time i skogen. Hvor heldig jeg er som har stiene rett utenfor døra mi... Intens fuglesang, løv som spretter og vitner om hvordan det nye livet bryter gjennom. Det gjør vondt når knopper brister, skriver lyrikeren Karin Boye. Samtidig kan det være både viktig og vakkert.
For meg personlig var runden i skogen som å lene seg til Skaperens kinn og kjenne livskraften fylle meg med en stille glede.
GOD PÅSKE!
Hilde Hem
Sammen med to dyktige medarbeidere med brukererfaring, ansatt i NAPHA, har senteret fokus på språkets betydning. Hvilke definisjoner opplever brukere og pårørende som meningsbærende, og hva legger vi egentlig i begrep som bruker eller brukerperspektiv?
Kunnskapsutvikling står i sentrum, og brukerkunnskapens gyldighet handler om hvilken legitimitet den gis i forhold til den mer tradisjonelle fagkunnskap. Når vi skal undersøke den individuelle erfaring fra brukere og pårørende innen psykisk helsefeltet, hva gjør vi da? Er enkeltmenneskets livserfaring og bedringsprosesser gyldige kunnskapskilder? Vårt rådgivende forskningsutvalg er gull verd i denne sammenheng, og det er et privilegium å følge utvalgets arbeid. Vi ser frem til å presentere vår kunnskapsplattform og invitere til bred debatt i løpet av Vitenskapsåret 2011!
Det er godt å kjenne til mennesker som beriker og utfordrer. Et slikt menneske er Siv Helen Rydheim. Hun er en av våre faste bloggere, og skriver i sin siste bloggpost om det viktige arbeidet som drives i Bikuben brukerstyrte senter. Her kan du lese om senteret som eies av Mental Helse Finnmark, Troms og Nordland, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien avd. Troms og ADHD Norge Troms. Bikuben er en yngleplass for læring og selvutvikling og bidrar til å bygge opp livskvalitet og livsglede med ansvar for egen helse og egen læring. Målgrupper er folk flest, brukere av offentlige tjenester, pårørende, skoler og tjenesteapparat. Brukerperspektivet er viktigst for Bikuben, og kvalitetssikringen av Bikubens kurs skjer ved brukermedvirkning og samarbeid med ulike tjenestesteder og/eller andre aktører.
Påsken står for døren, en høytid som handler om håp og nytt liv. I kveld har jeg vært en time i skogen. Hvor heldig jeg er som har stiene rett utenfor døra mi... Intens fuglesang, løv som spretter og vitner om hvordan det nye livet bryter gjennom. Det gjør vondt når knopper brister, skriver lyrikeren Karin Boye. Samtidig kan det være både viktig og vakkert.
For meg personlig var runden i skogen som å lene seg til Skaperens kinn og kjenne livskraften fylle meg med en stille glede.
GOD PÅSKE!
Hilde Hem
onsdag 6. april 2011
Medikalisering av normaliteten?
Jeg sitter med siste utgave av Tidsskrift for Norsk Psykologforening i hendene. Sjefredaktør Bjørnar Olsen skriver en tankevekkende leder, om diagnosenes begrunnelse og faren for å behandle alle livets vansker, ut fra et mål om tidlig intervensjon.
Den pågående revisjonen av den amerikanske diagnosebibelen Diagnostic and Statistic Manual of Mental disorders - DMS - debatteres i disse dager heftig. Og ikke uten grunn. Forskere bekymrer seg for at utviklingen skjer i feil rekkefølge; først kommer diagnosen, og deretter kommer kanskje funnene som skal gi støtte til merkelappene. Også redaktør av forrige DSM-utgave, Allen Frances, frykter at en "diagnose epidemi" kan føre til overmedisinering i kjølvannet av femte utgave av DSM.
Sjefredaktør Bjørnar Olsen tydeliggjør i sin leder hvilke konsekvenser en utvikling av slike "føre-var-diagnoser" kan få, der nettopp diagnosene kan utløse forskningsmidler og behandlingsressurser til områder som i dag sliter med finansieringen. Han advarer mot en tendens til å skulle gjøre psykologisk behandling tilgjengelig for alle. Eller et samfunn der alle livets vansker potensielt skal behandles, med medikamenter eller samtaleterapi.
Leder i Norsk forening for allmennmedisin Gisle Roksund, advarer liknende i sin kronikk i Varden mot et "forebyggingsvanvidd". I samhandlingsreformens lys, stiller også han viktige spørsmål omkring hva det offentlige kan/skal ta seg av innenfor et folkehelseperspektiv.
Hvor går grensene for hva de profesjonelle skal involveres i? Trekkes det forebyggende perspektiv for langt, er det en reell fare for at de som trenger det mest, taper i konkurransen om ressursene.
Av og til er livet så vanskelig å håndtere, at det trengs profesjonell hjelp, og da er det viktig at samfunnet er i stand til å ta vare på sine sykeste. I andre tilfeller kan god selvivaretakelse, nettverk og godt likemannsarbeid være den beste hjelpen. I de tilfellene spiller både enkeltpersoner og ulike organisasjoner en viktig rolle.
På våre nettsider finner du oversikt over aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner, samt regionale brukerstyrte sentre. Like viktig er det å peke på nettverk i naboskap, familieliv og vennskap - og andre nettverk i det sivile samfunn.
Følg oss gjerne videre på http://www.erfaringskompetanse.no/ og abonner på våre nyhetsbrev her
Hilde Hem
Den pågående revisjonen av den amerikanske diagnosebibelen Diagnostic and Statistic Manual of Mental disorders - DMS - debatteres i disse dager heftig. Og ikke uten grunn. Forskere bekymrer seg for at utviklingen skjer i feil rekkefølge; først kommer diagnosen, og deretter kommer kanskje funnene som skal gi støtte til merkelappene. Også redaktør av forrige DSM-utgave, Allen Frances, frykter at en "diagnose epidemi" kan føre til overmedisinering i kjølvannet av femte utgave av DSM.
Sjefredaktør Bjørnar Olsen tydeliggjør i sin leder hvilke konsekvenser en utvikling av slike "føre-var-diagnoser" kan få, der nettopp diagnosene kan utløse forskningsmidler og behandlingsressurser til områder som i dag sliter med finansieringen. Han advarer mot en tendens til å skulle gjøre psykologisk behandling tilgjengelig for alle. Eller et samfunn der alle livets vansker potensielt skal behandles, med medikamenter eller samtaleterapi.
Leder i Norsk forening for allmennmedisin Gisle Roksund, advarer liknende i sin kronikk i Varden mot et "forebyggingsvanvidd". I samhandlingsreformens lys, stiller også han viktige spørsmål omkring hva det offentlige kan/skal ta seg av innenfor et folkehelseperspektiv.
Hvor går grensene for hva de profesjonelle skal involveres i? Trekkes det forebyggende perspektiv for langt, er det en reell fare for at de som trenger det mest, taper i konkurransen om ressursene.
Av og til er livet så vanskelig å håndtere, at det trengs profesjonell hjelp, og da er det viktig at samfunnet er i stand til å ta vare på sine sykeste. I andre tilfeller kan god selvivaretakelse, nettverk og godt likemannsarbeid være den beste hjelpen. I de tilfellene spiller både enkeltpersoner og ulike organisasjoner en viktig rolle.
På våre nettsider finner du oversikt over aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner, samt regionale brukerstyrte sentre. Like viktig er det å peke på nettverk i naboskap, familieliv og vennskap - og andre nettverk i det sivile samfunn.
Følg oss gjerne videre på http://www.erfaringskompetanse.no/ og abonner på våre nyhetsbrev her
Hilde Hem
onsdag 23. mars 2011
Tenk å få våkne
Leste du gårdsdagens Aftenposten? Stortingsrepresentant Karin Yrvin (Ap) forteller klokt og livsnært om den sårbarhet som følger med en kronisk sykdom, om opplevelsen av kaos - men også om hvordan erkjennelse og gode relasjoner i fellesskap og behandling, leder til nye livsmuligheter og gode dager.
Åpenhet om psykisk helse blant våre folkevalgte, bidrar til å bygge ned stigma. Takk til både Karin og andre blant våre politikere som gjennom å dele sin historie, kan gi flere frimodighet til å vise vårt sanne ansikt. Det er ikke godt å leve i skul - vi trenger møtes som hele mennesker og finne vår plass i verden.
I en barnesang heter det "Du kan ta masken av, for jeg vil se deg slik du er!" Det er en klok oppfordring - til politikere, helsearbeidere og alle som i sitt daglige liv møter andre mennesker. Til deg og meg.
Tenk å få våkne og være den vi er. Det er det eneste som bærer. Les Karin Yrvin sin kronikk her
Lytt til intervju med Karin i nrk
God vårdag!
Hilde Hem
Åpenhet om psykisk helse blant våre folkevalgte, bidrar til å bygge ned stigma. Takk til både Karin og andre blant våre politikere som gjennom å dele sin historie, kan gi flere frimodighet til å vise vårt sanne ansikt. Det er ikke godt å leve i skul - vi trenger møtes som hele mennesker og finne vår plass i verden.
I en barnesang heter det "Du kan ta masken av, for jeg vil se deg slik du er!" Det er en klok oppfordring - til politikere, helsearbeidere og alle som i sitt daglige liv møter andre mennesker. Til deg og meg.
Tenk å få våkne og være den vi er. Det er det eneste som bærer. Les Karin Yrvin sin kronikk her
Lytt til intervju med Karin i nrk
God vårdag!
Hilde Hem
fredag 11. mars 2011
Ansvarets vilkår og skjønn i profesjonell praksis
Dette er overskriften for en spennende konferanse 29.april 2011 i Georg Sverdrups hus på Blindern. Rettighetsspråket og -logikken står sterkt i helse- og sosialsektoren. Pasienten har rettigheter og den profesjonelle har både rettigheter og plikter. Dette er en økende praktisk og etisk utfordring, som forsterkes av politiske føringer. Konsekvensen er en situasjon der ansvar ikke er ”festet” et bestemt sted. Da oppstår et ansvarsvakum som ingen tar ansvar for.
Profesjoner i skvis er en årlig konferanse der søkelyset settes på sentrale etiske utfordringer i profesjonell praksis. Årets konferanse legger særlig vekt på betydningen av de profesjonelles egen ansvarlighet, vilkår for ansvarlighet og dømmekraft.
Hovedforedragsholderne vektlegger viktige perspektiver med stor aktualitet og har følgende tema:
Den gode juristen. Om dømmekraftens undervurderthet i jussen
Å ha og ta ansvar – Om ansvarspraksiser i profesjonelt arbeid, basert på en feltstudie i sykehus
Medborgerskap og medansvarlighet? Noen perspektiver på hva profesjonell ansvarlighet kan innebære.
Du kan lese mer om konferansen her
Anbefales - og god helg!
Hilde Hem
fredag 25. februar 2011
Se om igjen
Har du lest Sunniva Gylvers kronikk på våre nettsider? http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/se-og-bli-sett
Presten og forfatteren skriver om mot til å se forbi egne fordommer og forventninger - rett og slett se om igjen (re-spectare).
Hun skriver klokt om enkeltmennesker og fellesskap - og om den viktige balansen mellom å gi og få. Alle mennesker trenger medmennesker. Alle trenger pårørende. Mange trenger også profesjonelle hjelpere i noen faser av livet. Vi er tjenesteutøvere og tjenestemottakere - og disse rollene skifter gjennom et menneskes liv.
http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/en-ny-baerekraftig-kunnskap
Ta gjerne med deg Sunniva Gylvers fire håndfaste verktøy inn i helgen:
Selvinnsikt
-ærlig samtale med deg selv og kloke samtalepartnere
Bygge fellesskap
- forsøk omgi deg med mennesker du trives sammen med, øv på å bekrefte og utfordre hverandre
Bevar din eksistensielle beredskap
- kjenn etter hva du tror på, hva som er viktigst for deg og hvilke verdier som styrer dine valg
Mot til å være til stede
- forsøk være nærværende og tydelig til stede, også i den vanskelige situasjonen eller relasjonen
Jeg trenger øve meg - om igjen og om igjen.
God helg!
Hilde Hem
Presten og forfatteren skriver om mot til å se forbi egne fordommer og forventninger - rett og slett se om igjen (re-spectare).
Hun skriver klokt om enkeltmennesker og fellesskap - og om den viktige balansen mellom å gi og få. Alle mennesker trenger medmennesker. Alle trenger pårørende. Mange trenger også profesjonelle hjelpere i noen faser av livet. Vi er tjenesteutøvere og tjenestemottakere - og disse rollene skifter gjennom et menneskes liv.
http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/en-ny-baerekraftig-kunnskap
Ta gjerne med deg Sunniva Gylvers fire håndfaste verktøy inn i helgen:
Selvinnsikt
-ærlig samtale med deg selv og kloke samtalepartnere
Bygge fellesskap
- forsøk omgi deg med mennesker du trives sammen med, øv på å bekrefte og utfordre hverandre
Bevar din eksistensielle beredskap
- kjenn etter hva du tror på, hva som er viktigst for deg og hvilke verdier som styrer dine valg
Mot til å være til stede
- forsøk være nærværende og tydelig til stede, også i den vanskelige situasjonen eller relasjonen
Jeg trenger øve meg - om igjen og om igjen.
God helg!
Hilde Hem
tirsdag 22. februar 2011
Troen på et liv etter diagnosen.
For noen dager siden besøkte jeg Slotsvænget, et botilbud med brukeransatte i Kgs. Lyngby utenfor København. Her løftes betydningen av nettverksbyggende arbeid i nærmiljøet, og behandlingen tar utgangspunkt i den enkeltes mål og handlingsrom.
Forandring kommer innenfra.
Jeg lot meg berøre av Johanna Soini, beboer og administrativ medarbeider ved Slotsvænget, som deler sine erfaringer med PCP (Personcentreret planlægning). Kort fortalt er dette en verktøykasse med planleggingsverktøy som gir mennesker troen på at det er et liv etter diagnosen.
Johanna har kjent på kroppen hvordan drømmen, håpet og det å sette mål virker og gir bedre helse. Samtidig er Johanna tydelig på at det krever ønske om forandring - og dette må komme innenfra!
I neste omgang er det viktig å stille seg spørsmålet "Hvem kan hjelpe meg med hva?" Det er sjelden slik at ett menneske kan hjelpe deg med alt. Den verste form for diskriminering, sier Johanna, er den du utøver på deg selv, enten fordi du har overtatt andres holdninger til psykiske lidelser eller fordi du begrenser deg selv ved å forholde deg til hvordan det er nå - eller har vært - og ikke tør tro på et bedre liv for deg selv!
Tigersprang eller ett skritt av gangen
Vi er ikke alltid rede til "tigerspranget", men PCP (Personcentrert planlægging) kan hjelpe deg til å nå dine delmål - ett skritt av gangen. Les mer her
Prosjekt STYR LIVET med personcentreret planlægning, har nylig utgitt en arbeidsbok med samme navn. ISBN 978-87-993903-0-4. Boken anbefales på det varmeste. Den er skrevet for og av mennesker med alvorlige psykiske problemer, som ønsker å komme seg videre i livet. Her jobber leseren langs "håpets sti" gjennom å få større kjennskap til seg selv, sine drømmer og sitt fundament, relasjonskartet og spørsmål om hvem som skal involveres i bedringsprosessen. Boken tar på alvor den motstand til forandring som ligger i oss selv og i omgivelsene. Det er ikke enkelt å være herre i eget hus, men når bagasje og inventar tas på alvor, kan vi legge en plan med håp for morgendagen.
Du kan lese mer om Johanna Soini på våre nettsider her.
Ønsker du å låne boka, ta kontakt med vårt bibliotek: bibliotek@erfaringskompetanse.no eller send Slotsvænget en mail: slotsvaenget@ltk.dk
Hilde Hem
Forandring kommer innenfra.
Jeg lot meg berøre av Johanna Soini, beboer og administrativ medarbeider ved Slotsvænget, som deler sine erfaringer med PCP (Personcentreret planlægning). Kort fortalt er dette en verktøykasse med planleggingsverktøy som gir mennesker troen på at det er et liv etter diagnosen.
Johanna har kjent på kroppen hvordan drømmen, håpet og det å sette mål virker og gir bedre helse. Samtidig er Johanna tydelig på at det krever ønske om forandring - og dette må komme innenfra!
I neste omgang er det viktig å stille seg spørsmålet "Hvem kan hjelpe meg med hva?" Det er sjelden slik at ett menneske kan hjelpe deg med alt. Den verste form for diskriminering, sier Johanna, er den du utøver på deg selv, enten fordi du har overtatt andres holdninger til psykiske lidelser eller fordi du begrenser deg selv ved å forholde deg til hvordan det er nå - eller har vært - og ikke tør tro på et bedre liv for deg selv!
Tigersprang eller ett skritt av gangen
Vi er ikke alltid rede til "tigerspranget", men PCP (Personcentrert planlægging) kan hjelpe deg til å nå dine delmål - ett skritt av gangen. Les mer her
Prosjekt STYR LIVET med personcentreret planlægning, har nylig utgitt en arbeidsbok med samme navn. ISBN 978-87-993903-0-4. Boken anbefales på det varmeste. Den er skrevet for og av mennesker med alvorlige psykiske problemer, som ønsker å komme seg videre i livet. Her jobber leseren langs "håpets sti" gjennom å få større kjennskap til seg selv, sine drømmer og sitt fundament, relasjonskartet og spørsmål om hvem som skal involveres i bedringsprosessen. Boken tar på alvor den motstand til forandring som ligger i oss selv og i omgivelsene. Det er ikke enkelt å være herre i eget hus, men når bagasje og inventar tas på alvor, kan vi legge en plan med håp for morgendagen.
Du kan lese mer om Johanna Soini på våre nettsider her.
Ønsker du å låne boka, ta kontakt med vårt bibliotek: bibliotek@erfaringskompetanse.no eller send Slotsvænget en mail: slotsvaenget@ltk.dk
Hilde Hem
mandag 7. februar 2011
Odd Volden om gjenkjennelighet og opplevd relevans
Et viktig bidrag til økt kunnskap
Det er med stor glede Nasjonalt senter for erfaringskompetanse i dag lanserer et samlet tekstmateriale skrevet av brukeraktivist Odd Volden i perioden 1998 - 2010. Dette er tekster som tidligere ikke har vært publisert, og som løfter frem problemstillinger det er nødvendig å ta stilling til og utforske videre.
Les mer her
Nye tiltak
Vårt håp er at disse tekstene kan danne grunnlag for nye teorier om og nye tiltak for bedre psykisk helse. Sammen med andre tekster og erfaringer som nå gjøres tilgjengelig i vår kunnskapsbase. Odd Volden oppfordrer oss til å høste av de erfaringer mennesker har i møte med psykiske helsetjenester. Han oppfordrer til å høste og raffinere samtidig og kontinuerlig.
Fra brukerne selv
Vi kan lett glemme at det finnes erfaringskunnskap. Det er ingen andre enn brukerne selv som kan fortelle oss hvordan tjenestene blir opplevd av de som trenger dem. Da må vi sørge for at brukernes stemme blir hørt. Odd Volden representerer en våken og reflektert stemme, derfor er vi glade for at nettopp hans tekster nå finnes tilgjengelig i vår kunnskapsbase. Vi viser også gjerne til hans essay Mellom fag og erfaring - noen tanker langs veien mot det systematiske brukerperspektivet på psykisk helse.
Hilde Hem
Det er med stor glede Nasjonalt senter for erfaringskompetanse i dag lanserer et samlet tekstmateriale skrevet av brukeraktivist Odd Volden i perioden 1998 - 2010. Dette er tekster som tidligere ikke har vært publisert, og som løfter frem problemstillinger det er nødvendig å ta stilling til og utforske videre.
Les mer her
Nye tiltak
Vårt håp er at disse tekstene kan danne grunnlag for nye teorier om og nye tiltak for bedre psykisk helse. Sammen med andre tekster og erfaringer som nå gjøres tilgjengelig i vår kunnskapsbase. Odd Volden oppfordrer oss til å høste av de erfaringer mennesker har i møte med psykiske helsetjenester. Han oppfordrer til å høste og raffinere samtidig og kontinuerlig.
Fra brukerne selv
Vi kan lett glemme at det finnes erfaringskunnskap. Det er ingen andre enn brukerne selv som kan fortelle oss hvordan tjenestene blir opplevd av de som trenger dem. Da må vi sørge for at brukernes stemme blir hørt. Odd Volden representerer en våken og reflektert stemme, derfor er vi glade for at nettopp hans tekster nå finnes tilgjengelig i vår kunnskapsbase. Vi viser også gjerne til hans essay Mellom fag og erfaring - noen tanker langs veien mot det systematiske brukerperspektivet på psykisk helse.
Hilde Hem
fredag 21. januar 2011
Jeg har forandret syn
Ja, slik starter forordet i Trond F. Aarre sitt "Manifest for psykisk helsevern" utgitt på Universitetsforlaget for kort tid tilbake. Psykiateren har latt seg bevege og utfordre av den praktiske hverdagen sammen med pasienter, pårørende og medarbeidere ved Nordfjord psykiatrisenter, og som har satt forskningen og lærebøkene i perspektiv. Jeg lar meg bevege av mennesker som våger å forandre syn når det er nødvendig. Og jeg synes det er et eksempel til etterfølgelse når Trond F.Aarre med henvisning til Dante erkjenner sin følelse av å være "veglaus" - og samtidig peker på en farbar vei videre.
Han minner om at vi i realiteten har en overflod av ressurser, men ofte mangler den verdibaserte ledelsen som skal til for å spille kortene våre bedre. Et gjennomgående poeng i denne boka er at holdningene våre er viktigere enn rammevilkårene, og at vi kan hjelpe flere med enklere midler. Det kan være i form av praktisk hjelp, konkret problemløsning og hjelp til selvhjelp, mestring og vekst. Av og til er det behov for spesialiserte behandlinger, men jeg er enig med Aarre i at flere av dagens behandlingsformer brukes på for vide indikasjoner. Dette kan i ytterste konsekvens føre til at de som virkelig trenger spesialiserte behandlingstilbud, ikke får det - eller må vente for lenge. Jeg er opptatt av at spesialiserte tjenester må være tilgjengelige når det trengs, men vi kommer langt med et folkehelseperspektiv og nøysom og god husholdning.
Psykiateren tar til orde for et oppgjør med den medisinske modellen, som har dominert så sterkt. Samtidig understreker han at det medisinske perspektiv på psykiske lidelser kan være fullstendig avgjørende i visse tilfeller. Det er klokt av ham - for vi trenger nettopp ulike perspektiv i utvikling av forsking og tjenester - problemet oppstår først når ett perspektiv får monopol.
Trond F. Aarre trekker frem livsverden og det viktige samspillet mellom individ og fellesskap, og mener den brukerorienterte tilnærming er et godt valg i utviklingen av det psykiske helsevernet. De viktigste spørsmålene vil det aldri finnes vitenskapelig kunnskap om, men vi kan gi vitenskapelig gyldighet til livserfaringer og opplevelser i møte med tjenestene http://www.erfaringskompetanse.no/kunnskapsbase/lyst-til-aa-dele
Når "vegen er veglaus", skal det både mot og kreativitet til å gå opp nye stier. Aarre har gjennom denne boken gitt et viktig bidrag til videre debatt. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse vil gjerne bidra til å drøfte kunnskapssyn og løfte frem kunnskap om hva som gir gode psykiske helsetjenester. Følg oss gjerne på http://www.erfaringskompetanse.no/
God helg!
Hilde Hem
Les mer om bokutgivelsen "Manifest for psykisk helsevern" på http://www.fjordabladet.no/index.cfm?event=doLink&famID=159847&frontFamID=84279
Han minner om at vi i realiteten har en overflod av ressurser, men ofte mangler den verdibaserte ledelsen som skal til for å spille kortene våre bedre. Et gjennomgående poeng i denne boka er at holdningene våre er viktigere enn rammevilkårene, og at vi kan hjelpe flere med enklere midler. Det kan være i form av praktisk hjelp, konkret problemløsning og hjelp til selvhjelp, mestring og vekst. Av og til er det behov for spesialiserte behandlinger, men jeg er enig med Aarre i at flere av dagens behandlingsformer brukes på for vide indikasjoner. Dette kan i ytterste konsekvens føre til at de som virkelig trenger spesialiserte behandlingstilbud, ikke får det - eller må vente for lenge. Jeg er opptatt av at spesialiserte tjenester må være tilgjengelige når det trengs, men vi kommer langt med et folkehelseperspektiv og nøysom og god husholdning.
Psykiateren tar til orde for et oppgjør med den medisinske modellen, som har dominert så sterkt. Samtidig understreker han at det medisinske perspektiv på psykiske lidelser kan være fullstendig avgjørende i visse tilfeller. Det er klokt av ham - for vi trenger nettopp ulike perspektiv i utvikling av forsking og tjenester - problemet oppstår først når ett perspektiv får monopol.
Trond F. Aarre trekker frem livsverden og det viktige samspillet mellom individ og fellesskap, og mener den brukerorienterte tilnærming er et godt valg i utviklingen av det psykiske helsevernet. De viktigste spørsmålene vil det aldri finnes vitenskapelig kunnskap om, men vi kan gi vitenskapelig gyldighet til livserfaringer og opplevelser i møte med tjenestene http://www.erfaringskompetanse.no/kunnskapsbase/lyst-til-aa-dele
Når "vegen er veglaus", skal det både mot og kreativitet til å gå opp nye stier. Aarre har gjennom denne boken gitt et viktig bidrag til videre debatt. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse vil gjerne bidra til å drøfte kunnskapssyn og løfte frem kunnskap om hva som gir gode psykiske helsetjenester. Følg oss gjerne på http://www.erfaringskompetanse.no/
God helg!
Hilde Hem
Les mer om bokutgivelsen "Manifest for psykisk helsevern" på http://www.fjordabladet.no/index.cfm?event=doLink&famID=159847&frontFamID=84279
tirsdag 18. januar 2011
Psykisk helse - tenk nytt og se med nye øyne!
På våre hjemmesider kan du i disse dager følge konferansen Psykisk helse 2011 - nye tider, nye forventninger! Det er bra når helsedirektør Bjørn Guldvog er opptatt av at brukere og pårørende må bli tatt på alvor. At vi er nødt til å tenke nytt og se ting med nye øyne.
Sjefen i Helsedirektoratet snakket om tiden etter Opptrappingsplanen og hvilke utfordringer som venter, på Psykisk helse-konferansen som åpnet i Trondheim i går. For de godt over 300 deltakerne understreket han at det er ingen tvil om at dette området vokser som samfunnsutfordring.
Sjefen i Helsedirektoratet snakket om tiden etter Opptrappingsplanen og hvilke utfordringer som venter, på Psykisk helse-konferansen som åpnet i Trondheim i går. For de godt over 300 deltakerne understreket han at det er ingen tvil om at dette området vokser som samfunnsutfordring.
Vi er tjenesteutøvere og tjenestemottakere - og disse rollene skifter gjennom et menneskes liv. Å bli møtt med respekt, er noe vi alle har behov for.
Jeg lar helsedirektør Bjørn Guldvog oppsummere der han presiserer:
- Brukerperspektivet skal tas vare på enda sterkere enn i dag og bli møtt på en respektfull måte.
Hilde Hem
onsdag 12. januar 2011
En ny bærekraftig kunnskap
Hvor dyktige er vi til å lære av og verdsette våre erfaringer i utvikling av ny, bærekraftig kunnskap? For første gang i Norge vil psykiske erfaringer fra brukere og pårørende bli samlet, systematisert og gjort tilgjengelig i en nasjonal base.
Det skjer i en egen kunnskapsbase i regi av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Kompetansesenteret er nå i gang med å bygge opp kunnskapsbasen, men trenger historier, erfaringer og refleksjoner innen psykisk helsefeltet. Målet med kunnskapsbasen er å gjøre ny kunnskap tilgjengelig for samfunnet og bidra til å skape likeverd mellom erfaring og fag. Vi inviterer derfor brukere og pårørende til å bidra med fortellinger, artikler, noveller, dikt, musikk og film som vil bli lagt ut både i vårt bibliotek og digitalt på Erfaringskompetanse.no. Innsamlingsmetodene bygger på utarbeidede retningslinjer , og disse har vært til høring hos brukerorganisasjoner, regionale brukerstyrte sentre, vårt eget rådgivende forskningsutvalg og andre kompetansemiljøer. Det har vært avgjørende viktig for oss med åpen og god dialog med Datatilsynet i forbindelse med arbeidet.
Les hele kronikken på erfaringskompetanse.no
Les hele kronikken på erfaringskompetanse.no
Brobygger i vitenskapsåret 2011
I vår oppgave med å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap, har vi valgt brobyggeren som metafor for vår virksomhet. Her er Kiste bru i kommunen der jeg har vokst opp - Siljan i Telemark. Brua er solid, bygd stein på stein - den står! Slik ønsker jeg å bidra til at erfaringsbasert kunnskap løftes frem og inngår som solide byggestener i samfunnets kunnskapsproduksjon.
Jeg ønsker å utfordre både den primært erfaringsbaserte kunnskap og den primært fagbaserte kunnskap, slik at disse to innfallsvinklene til sammen gir et helhetlig bilde av helsehemmende og helsefremmende faktorer innen psykisk helse. Vi må tørre å stille spørsmål omkring våre kunnskapssyn. Hva er god kunnskap?
Forskningsminister Tora Aasland inviterer i sin kronikk i Aftenposten 23.desember til et Vitenskapsåret 2011 fylt av "gode, viktige, vanskelige, kritiske og nysgjerrighetsdrevne spørsmål". Ja, det trenger vi - og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse vil gjerne ta del i debatten!
Hilde
Abonner på:
Innlegg (Atom)