Der det nye livet lever

Sist uke var en aktiv innspurt til påskens roligere dager. Mandag startet med paneldebatt i Litteraturhuset omkring tema kosthold og psykisk helse. Det er flott å se egne medarbeidere løfte i flokk og få til et resultat sammen. Like fint er det å oppleve hvordan et engasjert publikum sammen med brukere, fagfolk og politikere i panelet, bidrar til å løfte kunnskapen et stykke videre. Vi har i dag kunnskap om hvordan endringer i kosthold gir mange mennesker bedre liv, men det gjenstår et stykke arbeid før kostholdet får sin rettmessige plass i behandlingen. 

Sammen med to dyktige medarbeidere med brukererfaring, ansatt i NAPHA, har senteret fokus på språkets betydning. Hvilke definisjoner opplever brukere og pårørende som meningsbærende, og hva legger vi egentlig i begrep som bruker eller brukerperspektiv?

Kunnskapsutvikling står i sentrum, og brukerkunnskapens gyldighet handler om hvilken legitimitet den gis i forhold til den mer tradisjonelle fagkunnskap. Når vi skal undersøke den individuelle erfaring fra brukere og pårørende innen psykisk helsefeltet, hva gjør vi da? Er enkeltmenneskets livserfaring og bedringsprosesser gyldige kunnskapskilder? Vårt rådgivende forskningsutvalg er gull verd i denne sammenheng, og det er et privilegium å følge utvalgets arbeid.  Vi ser frem til å presentere vår kunnskapsplattform og invitere til bred debatt i løpet av Vitenskapsåret 2011!

Det er godt å kjenne til mennesker som beriker og utfordrer. Et slikt menneske er Siv Helen Rydheim. Hun er en av våre faste bloggere, og skriver i sin siste bloggpost om det viktige arbeidet som drives i Bikuben brukerstyrte senter. Her kan du lese om senteret som eies av Mental Helse Finnmark, Troms og Nordland, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien avd. Troms og ADHD Norge Troms. Bikuben er en yngleplass for læring og selvutvikling og bidrar til å bygge opp livskvalitet og livsglede med ansvar for egen helse og egen læring. Målgrupper er folk flest, brukere av offentlige tjenester, pårørende, skoler og tjenesteapparat. Brukerperspektivet er viktigst for Bikuben, og kvalitetssikringen av Bikubens kurs  skjer ved brukermedvirkning og samarbeid med ulike tjenestesteder og/eller andre aktører.

Påsken står for døren, en høytid som handler om håp og nytt liv. I kveld har jeg vært en time i skogen. Hvor heldig jeg er som har stiene rett utenfor døra mi... Intens fuglesang, løv som spretter og vitner om hvordan det nye livet bryter gjennom. Det gjør vondt når knopper brister, skriver lyrikeren Karin Boye. Samtidig kan det være både viktig og vakkert.

For meg personlig var runden i skogen som å lene seg til Skaperens kinn og kjenne livskraften fylle meg med en stille glede.

GOD PÅSKE!

Hilde Hem

Medikalisering av normaliteten?

Jeg sitter med siste utgave av Tidsskrift for Norsk Psykologforening i hendene. Sjefredaktør Bjørnar Olsen skriver en tankevekkende leder, om diagnosenes begrunnelse og faren for å behandle alle livets vansker, ut fra et mål om tidlig intervensjon.

Den pågående revisjonen av den amerikanske diagnosebibelen Diagnostic and Statistic Manual of Mental disorders - DMS - debatteres i disse dager heftig. Og ikke uten grunn. Forskere bekymrer seg for at utviklingen skjer i feil rekkefølge; først kommer diagnosen, og deretter kommer kanskje funnene som skal gi støtte til merkelappene. Også redaktør av forrige DSM-utgave, Allen Frances, frykter at en "diagnose epidemi" kan føre til overmedisinering i kjølvannet av femte utgave av DSM.

Sjefredaktør Bjørnar Olsen tydeliggjør i sin leder hvilke konsekvenser en utvikling av slike "føre-var-diagnoser" kan få, der nettopp diagnosene kan utløse forskningsmidler og behandlingsressurser til områder som i dag sliter med finansieringen. Han advarer mot en tendens til å skulle gjøre psykologisk behandling tilgjengelig for alle. Eller et samfunn der alle livets vansker potensielt skal behandles, med medikamenter eller samtaleterapi.

Leder i Norsk forening for allmennmedisin Gisle Roksund, advarer liknende i sin kronikk i Varden mot et "forebyggingsvanvidd". I samhandlingsreformens lys, stiller også han viktige spørsmål omkring hva det offentlige kan/skal ta seg av innenfor et folkehelseperspektiv.

Hvor går grensene for hva de profesjonelle skal involveres i? Trekkes det forebyggende perspektiv for langt, er det en reell fare for at de som trenger det mest, taper i konkurransen om ressursene.

Av og til er livet så vanskelig å håndtere, at det trengs profesjonell hjelp, og da er det viktig at samfunnet er i stand til å ta vare på sine sykeste. I andre tilfeller kan god selvivaretakelse, nettverk og godt likemannsarbeid være den beste hjelpen. I de tilfellene spiller både enkeltpersoner og ulike organisasjoner en viktig rolle.

På våre nettsider finner du oversikt over aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner, samt regionale brukerstyrte sentre.  Like viktig er det å peke på nettverk i naboskap, familieliv og vennskap - og andre nettverk i det sivile samfunn.

Følg oss gjerne videre på http://www.erfaringskompetanse.no/ og abonner på våre nyhetsbrev her

Hilde Hem