Trening av smidighet

"Ei såra familiehistorie".
I helgen var jeg i Det Norske Teatret og så Svein Tindberg i "Abrahams barn". En mesterlig historieforteller - alene på scenen i over to timer. En enkel stol, ei skinnveske og noen mer eller mindre hellige bøker utgjør rekvisitter. Tindberg uttrykker et håp om å ikke bare nå et intellekt, men også om å nå hjertet. Og han når frem til mitt!

I "Abrahams barn" forteller Tindberg om hvordan jøder, kristne og muslimer er uløselig knyttet sammen gjennom en familiehistorie som går helt tilbake til Abraham. En historie som til alle tider har vært preget av konflikt - men også av en fruktbar vekselvirkning, der de tre religionene har blitt rikere ved å leve tett innpå hverandre. Abraham samler, men setter samtidig skiller - ved at jøder, kristne og muslimer har ulike og til dels konfliktfylte bilder av den felles arven. Tindberg er på jakt etter hjertet og drømmene i religionene, ikke skillene. Vi må vite om hverandre dersom vi skal bo fredelig sammen.

Relasjoner som bærer
Vi er uløselig knyttet sammen i ulike relasjoner - noen relasjoner bærer godt, andre gjør det ikke.Vi strever alle etter sanne, menneskelige møter. "Historia om Abrahams barn er ei såra familiehistorie, som lengtar etter å bli lækt", leser jeg i høstmagasinet til Det Norske Teatret. Jeg søker sanne menneskelige møter i mitt eget liv. Når møtene oppstår, gjenkjenner jeg raskt den ekte dialogen. Andre ganger er ønsket om kontakt til¨stede, men det skjer likevel ikke noe reelt møte.

Smidighetstrening på høstprogrammet. 
Kathrine Aspaas utfordrer oss på kommentarplass i Aftenposten Søndag, til smidighetstrening. Det er ikke alltid like enkelt, og min egen smidighet settes ofte på prøve. Men jeg tror på det hun formidler om en sannere, rausere og modigere offentlig samtale - og denne samtalen forutsetter smidighet. Jeg tenker at hun har rett i at vi med fordel kan øve opp vår smidighet. Innenfor psykisk helsefeltet og andre samfunnsområder. Utfordre hverandre til debatt og dialog. I Aftenposten Søndag spør hun om det er slik at konfliktstoff har høy prestisje, at debatt er spennende og tøft - mens dialogen ansees som kjedelig og litt feig?

Bevegelse i alle ledd
Om jeg lytter til Steinar Bryn ved Dialognettverket på Lillehammer, handler debatt om posisjonering, mer eller mindre aggressive forsøk på overbevisning, vinnere og tapere. I dialogen er det åpenhet, bevegelse og vilje til å forstå motparten. "Det er i dialogen større rom for ny erkjennelse, og selv de mest uforsonlige parter uttrykker lettelse over å bli synlig for den andre parten. Dialog er å lytte til konkurrerende sannhetsbeskrivelser, det krever mot og det tar tid".

Å se og bli sett er grunnleggende i all menneskelig kontakt. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, har som mål å bygge bro mellom ulike perspektiv. Jeg tror på en debattform som har dialogens egenskaper. En dialog som verken er tam eller feig, men som bygger på respekten for at vi tenker forskjellig. En tro på at det nettopp er når ulike perspektiv møtes og brytes, at vi er i bevegelse og utvikling. Kanskje kan vi også oppleve styrken i å skifte mening når det er nødvendig. Utvikling av gode helsetjenester krever oppfinnsomhet, dialog og bevegelse i alle ledd! Hva om vi trener smidighet i samme rom?

Hilde Hem

Mine tweets kommer fra hjertet

I dag er det min sønns twitterkonto som inspirerer meg til å blogge. "Jeg heier på livet,og mine tweets kommer fra hjertet", skriver han. Du verden for et flott valgspråk i disse valgtider, tenker jeg! Det er viktig at vi engasjerer oss - både i valglokalet og på livets ulike arenaer. At vi tar valg, står opp for noe vi tror på og heier på hverandre!

Å tåle hverandre
Jeg har nettopp kommet hjem etter to dagers årlig styreseminar i Erfaringskompetanse. Dager der samspill og dialog stod i sentrum. Det er lett å kjenne når den ekte kontakten er til stede, når vi snakker fra hjertet, og våger tro på at det eneste som bærer er å møte hverandre der vi er - som den vi er! Og det handler om å ha rom for den andre når standpunkt brytes. Jeg grunner ofte over ordet "toleranse", som for meg handler om å tåle den andres ytring nettopp når den utfordrer mitt eget ståsted. At jeg ikke blir stående på stedet hvil, men velger å være i bevegelse. Det krever vilje å tre inn i vårt felles rom for å lytte aktivt til hva den andre har på hjertet. 

Når vi deler "tweets som kommer fra hjertet", skaper det begeistring og tro på god utvikling. Å skape rom for den dialog som går dypere enn debatten og argumentasjonen, innebærer å bygge bro til meningsmotstandere. Jeg har tro på å sitte rundt samme bord - slik vi eksempelvis gjør i våre paneldebatter i Litteraturhuset. Gjennom å tåle hverandre og la oss bevege av hverandre  - kan vi velge et samspill om gode helsetjenester for fremtiden!

Viktigere enn valg
Psykiske problemer når sjelden toppen av dagsorden i en valgkamp. Men den store og viktige jobben er den vi gjør mellom valgene, skriver leder for Stortingets helse- og omsorgskomite, Bent Høie, i sin  kronikk hos Erfaringskompetanse nylig. Psykisk helse er et tema som engasjerer, noe gårsdagens nettmøte viser med stor tydelighet. Igjen slår det meg hvor heldige vi er som lever i et lite land, der det er kort vei mellom sentrale politikere og folk flest.

Gi rom for begeistring
Dagene våre skifter. Det er ikke alltid lett å gi rom for begeistring, men det er viktig å gi plass for det som gir livet mening og innhold. Kjemp for alt hva du har kjært, heter det i en gammel sang jeg lærte på barneskolen. Litt mer positiv freidighet!

Vi er ikke alltid frimodige. Men la oss heie frem hverandres frimodighet!

God helg!

Hilde Hem