Folk trenger det enkle, ikke alt "stashet", sier Helene Bøksle til avisen Varden i forkant av sin julekonsert i Skien kirke nylig. Det handler om å finne tilbake til roen. Kloke ord å ta med seg inn i travle førjulsdager. Kjøpekraft og timelange vandringer i handlegatene gir i beste fall kortvarig glede. Hvor har din ekte glede utspring?
God humor er en kilde til ekte glede. Denne høsten har komiker Atle Antonsen spilt hovedrollen i musikalen SPAMALOT på Folketeateret, som en kjærlig rip-off av filmklassikeren MONTY PYTHON. Går det an å tøyse med absolutt alt?
Følelsen av krenkelse knytter seg til ideen om at noe er hellig. I vårt sekulariserte og individualiserte Norge er denne helligheten muligens vanskelig å begripe. Det offentlige ordskiftet i vår tid er mer og mer renset for religiøs argumentasjon, i tråd med Jürgen Habermas’ og John Rawls’ tanke om at kun verdslig, rasjonell argumentasjon kan vektlegges i en åpen debatt.
Er intet hellig?
Stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen stiller dette spørsmålet i en artikkel i Morgenbladet .
Han peker på hvordan Norge er både sekularisert og individualisert, og at begge deler har hatt konsekvenser for vårt syn på det hellige: Den manglende forståelsen av det hellige kan kanskje forklare hvorfor vi ikke forstår demonstrasjonene vi ser, og hvorfor vi møter det voldsomme sinnet med en sjokkartet vantro, med en følelse av at dette er mennesker som er så fjerne fra oss at ord som dialog overhodet ikke gir mening. Da kan det være verdt å huske på at vi er blant verdens mest sekulære land. Vi er unntaket hva gjelder religiøse holdninger, minner Røe Isaksen om.
Vern mot skråsikkerhet
Det er trolig flere grunner til at vi har ulike reaksjoner på hva som er krenkelser av det hellige. Den første er sekulariseringen. Den andre er allmaktsbegrepet – "det skal mer til enn en krenkelse for å fornærme himmelens og jordens skaper". Og for det tredje er kristendommens teologiske innfallsvinkel annerledes enn vi eksempelvis ser i islam. I et globalt og multikulturelt samfunn, lever ulike perspektiv side om side. Det innebærer ikke en relativisme der "alt er like greit", men det innebærer et vern mot den skråsikkerhet som tror det finnes ett, og bare ett svar på livets store spørsmål.
Moderne eller umoderne?
Det kan synes nærliggende i et "moderne" samfunn å tenke at det hellige og det jordnære er ulike verdener, ulike rom. Og man skulle kanskje tro at tanken om at det helliges plass automatisk ville svekkes i takt med moderniseringen. Det er en hypotese som snarere avkreftes enn bekreftes, i følge Røe Isaksen. Kanskje er det nettopp i vår moderne verden grunn til å pusse støv av det "umoderne" begrepet hellig, og spørre om ikke det hellige og det alminnelige er to sider av samme sak?
En fredfull julehøytid og et godt nytt år!
Hilde Hem
onsdag 19. desember 2012
mandag 12. november 2012
Fra Chat Noir til Soria Moria
Revyteatret Chat Noir i Oslo
markerer i år sine 100 år, og i den forbindelse uttaler Oslo-ordfører Fabian
Stang seg om hva revyscenen har betydd for hovedstaden. Jeg merket meg særlig dette:
- I alle
utfordringer vi har som er krevende, er det viktig å ha gleden i bunn.
Livet består av
oppturer og nedturer – gleder og utfordringer – og noen ganger dyp fortvilelse
og sorg. Nettopp når vi står foran krevende veistrekninger, er det klokt å
kjenne etter hvor gleden kommer fra.
En kilde til glede i 100 år
Jeg er midt i
livet og har nettopp besøkt revyteateret Chat Noir for aller første gang.
Teatersalen med de røde sofaene, de runde bordene og med de små lampene – det
kjennes bra å besøke teateret nettopp i jubileumsåret. Forestillingen ”The showgirls must go on”,
lodder vel ikke akkurat veldig dypt i sjelen min, men like fullt er det deilig
avkobling å gå i teateret og la seg fylle av god musikk, dans og hverdagslige
anekdoter. Og jeg skjønner at jeg har levd en stund når Jens Book-Jenssen, Leif
Juster og Grete Kausland dukker opp i sort-hvitt på storskjerm og synger sammen
med forsamlingen. Jeg oppdager at disse folkekjære artistene også er en del av
den kulturhistorien jeg fikk vokse opp med. Chat Noir har kastet lys over hverdag og fest i
100 år, og jeg har fått med meg en dose solskinn ut i en høstmørk
novemberkveld.
Hvor henter du styrken din?
Vi har alle våre personlige kilder til styrke og glede. Om dette skrev jeg i en tidligere blogg hos
Erfaringskompetanse. Jeg kjenner at temaet er stadig like aktuelt, både i eget liv og i møte med medmennesker - i ulike faser av livet. Å lete etter og oppsøke de gode kildene til livsglede og overskudd, kjennes både nødvendig og på sett og vis enklere med årene. Det handler om å lytte innover, til egen erfaringsbasert kunnskap om hva som gjør oss godt!
Heldigvis finnes det et mangfold av gode kilder, og vi trenger på
ingen måte øse av akkurat de samme! Det sentrale er, slik Fabian Stang minner
oss om, å ha gleden i bunn. Da kan vi møte og mestre mangt, både som
tjenestemottakere og tjenesteytere.
Øvelser i livsmot
Rollene skifter.
Den ene dagen kan vi gi en håndsrekning – en annen gang er det oss
selv som trenger hjelp i en sårbar situasjon. Det beste vi kan bidra med, er kanskje å
styrke hverandres livsmot – hjelpe hverandre peke på den gleden som ligger i
bunnen – og verne om denne i møte med det som skjer oss. Jeg kaller det øvelser
i livsmot.
Marin Lønnebo,
tidligere biskop i Svenska Kyrkan, har utviklet en perlekrans etter modell av
den katolske kirkes Rosenkrans. Jeg tror som Lønnebo at det er en sammenheng
mellom livsmot og ritualer. Middelaldermenneskene var ritualenes mennesker, vi
trenger også ritualer for vår tid. Lønnebo har utviklet en perlekrans – som en
”livbøye” som har i oppgave å være for hånden – i tilfelle det blir bruk for
den. Hver perle i kransen har en betydning , som små rasteplasser på livsvandringen.
En av perlene kalles ”bekymringsløshetens perle”, eller også gledesperlen:
De ytre vilkårene er viktige, men ikke avgjørende. Livet er ikke bare
hvordan man har det, men også av hvordan man tar det. Lønnebo gir oss dette bildet:
”En engel gir meg en blå, tynn kappe, vevd
av lys. Engelen sier: Dette er bekymringsløshetens drakt. Bær den hver dag.,
for verden er full av sorger og skuffelser. Denne kappen vil beskytte og varme
deg, for jo mindre du bekymrer deg, jo mer kraft får du til å bære
virkelighetens virkelige byrder med rak rygg og løftet panne. Vær, så lenge det
går, venn med liljene på marken og fuglene under himmelen”.
For nærmere bekjentskap med perlekransen, kan du lese om den her.
På veien til Soria Moria
Med
bekymringsløshetens perle, kan vi legge ut mot de målene vi setter
oss. Vi kan tegne vårt eget Soria Moria, slik Theodor Kittilsen har malt sitt.
Langs min livsvei tenker jeg en himmel over landskapet, en horisont som rammer inn synsranden og rasteplassene, med mosegrodde steiner og sildrende bekker som uttrykk for både det bestandige og det foranderlige.
Langs min livsvei tenker jeg en himmel over landskapet, en horisont som rammer inn synsranden og rasteplassene, med mosegrodde steiner og sildrende bekker som uttrykk for både det bestandige og det foranderlige.
Da kan nettopp også kroket sti bli farbar vei!
Hilde Hem
mandag 17. september 2012
Som du ser meg
I disse dager er det Norgespremiere på filmen "Som du ser meg". Etter forhåndsomtalen i Aftenposten nylig, ser jeg etter første anledning til å reise på kino.
"I hverdagssamtalene våre sårer vi hverandre hele tiden". Dette sier forfatteren og filmskaperen Dag Johan Haugerud i samtale med psykiater Finn Skårderud.
Kunsten å misforstå
Det er stor grunn til å engasjere seg i misforståelsenes betydning i våre liv, ifølge Haugerud. Han forklarer at det er når misforståelser fører til mangel på empati, at vi står i fare for å ramme oss selv og hverandre. I verste fall på en slik måte at vi blir syke av det.
Og det er lett å misforstå de gangene vi ikke får til å være presise og empatiske i vår kommunikasjon. De gangene vi ikke greier å kommunisere "rent", men blander sammen hva som er mitt og hva som er ditt. Når vi trigges på områder hvor vi er mest sårbare, kan det være nærliggende å "skyte fra hofta" i ren refleks, i steden for at vi stopper opp og kjenner etter hva det egentlig handler om.
Det helsebringende språket
Hvor finner vi grunnlaget for et helsebringende språk for hverdagssamtalene våre?
Jeg trenger en grunnleggende tillit til at mennesker vil meg vel, og jeg trenger at mennesker tror på meg og av og til også har raushet til å se bakenfor det tilsynelatende, fordi de forstår meg i beste mening. Men dette er ikke nok alene. Mitt ansvar er å øve meg i å formidle det jeg har på hjertet så klart og presist jeg kan. Trene meg i å uttrykke det vesentlige på en enkel og forståelig måte, og droppe resten...
Det ekte er alltid det beste.
Det enkle er ofte det beste, sier REMA 1000-reklamen.
På komplekse samfunnsområder, der det er viktig å være åpen for ulike perspektiv og innfallsvinkler, er det vesentlig å unngå forenkling. Men min erfaring er at det nettopp er når vi evner å se sammenhenger, at vi har muligheter for å uttrykke det komplekse gjennom få ord.
Oppdagelser og nye tanker krever tid til å reflektere alene. Hurtigheten seirer oftest over den langsomme oppmerksomhet som også lytter innover. Mindfulnes og oppmerksomt nærvær har blitt "trendy", men det er ikke uten grunn. Vi lever i en tid der flere kjenner savnet av helhet og sammenheng. I et samfunn som overstrømmes av informasjon og inntrykk, trenger vi nettopp å få bedre kontakt med oss selv, vår egen kjerne. Herfra - og bare herfra - kan vi også få en bedre kontakt med hverandre.
Trening for sjelen
Jes Bertelsen er dr.phil i idehistorie fra Aarhus Universitet, og underviser i dag i meditativ praksis. Han oppfordrer i "Et essay om indre frihet" til å lytte med hjertet og snakke fra kjernen.
Kan hende det nettopp her ligger en nøkkel til bedre og dypere forståelse - og mindre misforståelser?
Vi trenger trening for sjelen slik vi trenger trening for kroppen. Jeg er inspirert til å trene på hverdagssamtalene - og jeg gleder meg til å se filmen: "Som du ser meg". Kanskje går filmen også på kino der du bor.... ?
Hilde Hem
"I hverdagssamtalene våre sårer vi hverandre hele tiden". Dette sier forfatteren og filmskaperen Dag Johan Haugerud i samtale med psykiater Finn Skårderud.
Kunsten å misforstå
Det er stor grunn til å engasjere seg i misforståelsenes betydning i våre liv, ifølge Haugerud. Han forklarer at det er når misforståelser fører til mangel på empati, at vi står i fare for å ramme oss selv og hverandre. I verste fall på en slik måte at vi blir syke av det.
Og det er lett å misforstå de gangene vi ikke får til å være presise og empatiske i vår kommunikasjon. De gangene vi ikke greier å kommunisere "rent", men blander sammen hva som er mitt og hva som er ditt. Når vi trigges på områder hvor vi er mest sårbare, kan det være nærliggende å "skyte fra hofta" i ren refleks, i steden for at vi stopper opp og kjenner etter hva det egentlig handler om.
Det helsebringende språket
Hvor finner vi grunnlaget for et helsebringende språk for hverdagssamtalene våre?
Jeg trenger en grunnleggende tillit til at mennesker vil meg vel, og jeg trenger at mennesker tror på meg og av og til også har raushet til å se bakenfor det tilsynelatende, fordi de forstår meg i beste mening. Men dette er ikke nok alene. Mitt ansvar er å øve meg i å formidle det jeg har på hjertet så klart og presist jeg kan. Trene meg i å uttrykke det vesentlige på en enkel og forståelig måte, og droppe resten...
Det ekte er alltid det beste.
Det enkle er ofte det beste, sier REMA 1000-reklamen.
På komplekse samfunnsområder, der det er viktig å være åpen for ulike perspektiv og innfallsvinkler, er det vesentlig å unngå forenkling. Men min erfaring er at det nettopp er når vi evner å se sammenhenger, at vi har muligheter for å uttrykke det komplekse gjennom få ord.
Oppdagelser og nye tanker krever tid til å reflektere alene. Hurtigheten seirer oftest over den langsomme oppmerksomhet som også lytter innover. Mindfulnes og oppmerksomt nærvær har blitt "trendy", men det er ikke uten grunn. Vi lever i en tid der flere kjenner savnet av helhet og sammenheng. I et samfunn som overstrømmes av informasjon og inntrykk, trenger vi nettopp å få bedre kontakt med oss selv, vår egen kjerne. Herfra - og bare herfra - kan vi også få en bedre kontakt med hverandre.
Trening for sjelen
Jes Bertelsen er dr.phil i idehistorie fra Aarhus Universitet, og underviser i dag i meditativ praksis. Han oppfordrer i "Et essay om indre frihet" til å lytte med hjertet og snakke fra kjernen.
Kan hende det nettopp her ligger en nøkkel til bedre og dypere forståelse - og mindre misforståelser?
Vi trenger trening for sjelen slik vi trenger trening for kroppen. Jeg er inspirert til å trene på hverdagssamtalene - og jeg gleder meg til å se filmen: "Som du ser meg". Kanskje går filmen også på kino der du bor.... ?
Hilde Hem
torsdag 6. september 2012
Nye kart?
I dag arrangeres et orienteringsløp på nytt kart i mitt nærområde, og det ventes bortimot hundre deltakere. Mennesker som ved hjelp av et nytt kart leter etter gode stivalg. De leter der hvor jeg har navigert etter det som i morgen kanskje vil fremstå som gamle kart.
Holder gamle kart i nytt terreng?
Min pappa var orienteringsløper, og jeg har gode minner knyttet til turer med "mål og mening". Siden han døde da jeg fortsatt var et lite barn, har hans tykke perm med kart fra ulike landsdeler fått en nesten "hellig" karakter for meg. Selvom kartene etterhvert fremstår som gamle, og sikkert i de aller flestes øyne som til dels ubrukelige, har de fortsatt status for meg. Samtidig forstår jeg at den status jeg gir dem, har med andre faktorer å gjøre enn at de er å anbefale som styringsverktøy i dag. Jeg er trygg på at min orienteringsløpende pappa ville gledet seg sammen med dagens løpere i Grenlandskarusellen over at det av og til tegnes nye kart!
Holder gamle kart i nytt terreng?
Min pappa var orienteringsløper, og jeg har gode minner knyttet til turer med "mål og mening". Siden han døde da jeg fortsatt var et lite barn, har hans tykke perm med kart fra ulike landsdeler fått en nesten "hellig" karakter for meg. Selvom kartene etterhvert fremstår som gamle, og sikkert i de aller flestes øyne som til dels ubrukelige, har de fortsatt status for meg. Samtidig forstår jeg at den status jeg gir dem, har med andre faktorer å gjøre enn at de er å anbefale som styringsverktøy i dag. Jeg er trygg på at min orienteringsløpende pappa ville gledet seg sammen med dagens løpere i Grenlandskarusellen over at det av og til tegnes nye kart!
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å gi vårt bidrag til at samfunnet har et godt og helhetlig tjenestetilbud tilpasset det enkelte menneske. Hvorfor er det slik at behandlingstilbud innenfor psykisk helsefeltet ikke synes å treffe befolkningens behov for hjelp? Naturligvis finnes det gode eksempler på at både tradisjonell skolemedisin og alternative behandlingsmetoder kan bidra til god hjelp når vi trenger det. Samtidig er det langt igjen til at vi kan si oss fornøyd. Det trengs mer kunnskap om hva som er "gode stivalg" for mennesker i dag, og da trenger vi kanskje å revidere våre kart slik at de best mulig samsvarer med terrenget?
Sannheter er midlertidige Slik som fysiske kart trenger å fornyes, trenger også våre kart over hva som er god hjelp å endres fra tid til annen. Rektor ved Universitetet i Tromsø, professor dr. med. Jarle Aarbakke, skriver i forordet til boken "Alternative veier", at vi trenger mer kunnskap om pasientenes egne positive og negative erfaringer med såvel tradisjonell medisin som alternative tilbud. Han ønsker åpenhet og diskusjoner i det offentlige rom, og utfordrer skråsikkerheten i begge leire.
Litteraturhuset i Oslo inviterte nylig til debatt omkring alternativ medisin. Det var temperatur i debatten og tildels skråsikkerhet, men noen paneldeltakere bidro i retning av en mer åpen dialog der svaret ikke er entydig og gitt på forhånd. En av disse som bidro til å åpne for flere perspektiv, var direktør Vinjar Fønnebø ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Senteret har et eget register for eksepsjonelle sykdomsforløp, der pasienter som har opplevd uvanlig gode eller uvanlig dårlige sykdomsforløp knyttet til bruk av alternativ behandling kan registrere sine erfaringer. Med utgangspunkt i dette registeret og bygd på forskning, har Kruse og Salamonsen skrevet boka "Alternative veier" som er gitt ut på Gyldendal Akademisk.
Ta pasientenes kunnskap på alvor!
Orienteringsløperne i mitt nærområde velger å finne frem på nye kart. Vi lever i en tid der pasienter ofte velger å gå nye veier når de skal velge behandlinger og behandlere. "Aktive, oppdagelsesreisende pasienter stiller nye krav til det offentlige helsevesenet ved å velge de konvensjonelle og alternative behandlerne de ønsker, og de behandlingene de anser for å være de beste her og nå i deres liv", skriver Kruse og Salamonsen. De oppfordrer oss til å ta pasientenes kunnskap på alvor!
Orienteringsløperne i mitt nærområde velger å finne frem på nye kart. Vi lever i en tid der pasienter ofte velger å gå nye veier når de skal velge behandlinger og behandlere. "Aktive, oppdagelsesreisende pasienter stiller nye krav til det offentlige helsevesenet ved å velge de konvensjonelle og alternative behandlerne de ønsker, og de behandlingene de anser for å være de beste her og nå i deres liv", skriver Kruse og Salamonsen. De oppfordrer oss til å ta pasientenes kunnskap på alvor!
Jeg nevnte Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø. Allerede i 1998 ledet han utvalget (Aarbakkeutvalget) som gav oss utredningen Alternativ medisin (NOU 21:1998). Hvor langt har vi kommet fjorten år senere i forhold til å ta inn over oss at det finnes gode kilder til kunnskap både innenfor det tradisjonelle og innenfor det komplementære eller alternative?
Erfaringskompetanse styrker grunnlaget for endringer
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse vil fremme nytenkning i og utvikling av hjelpe- og behandlingstilbud sett i et brukerperspektiv. Vi er i gang med å nedsette et utvalg som skal utrede og gi anbefalinger vedrørende behandlingsformer som ut fra et brukerperspektiv bør prøves ut, forskes på og etableres. Gjennom å tydeliggjøre brukernes forslag, og samtidig kritisk vurdere disse, kan vi bidra til å styrke gjennomslagskraften der hvor det er godt grunnlag for endringer i hjelpetilbudet.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse vil fremme nytenkning i og utvikling av hjelpe- og behandlingstilbud sett i et brukerperspektiv. Vi er i gang med å nedsette et utvalg som skal utrede og gi anbefalinger vedrørende behandlingsformer som ut fra et brukerperspektiv bør prøves ut, forskes på og etableres. Gjennom å tydeliggjøre brukernes forslag, og samtidig kritisk vurdere disse, kan vi bidra til å styrke gjennomslagskraften der hvor det er godt grunnlag for endringer i hjelpetilbudet.
En viktig oppgave for utvalget vil også være å drøfte hensynet til etikk og behandlingssikkerhet når nye eller mindre kjente behandlingsformer skal iverksettes i praksis.
Kunnskapens vesen er nettopp undring og bevegelse, vi mennesker forstår stykkevis og delt. Om vi har øye for at sannheter er midlertidige, vil vi også skjønne det når våre gamle kart gir status av andre grunner enn å finne frem i dagens terreng.
Jeg gleder meg til å se det nye kartet over nærområdet mitt!
Hilde Hem
torsdag 16. august 2012
Hvor henter du styrken din?
Vi har alle våre personlige kilder til styrke og glede. For meg er skaperverket en av disse, og store deler av årets ferie fant sted i fjellet. En dag gikk turen til Surtningssua, Norges syvende høyeste fjell, beliggende i hjertet av Jotunheimen og nå også i mitt hjerte.
Toppen av Surtningssua (2368 moh), med 360 graders rundskue, er det vakreste sted jeg noensinne har vært. Naturligvis spilte det inn at sola skinte fra nærmest skyfri himmel en lørdag i august, og at jeg delte turopplevelsen med en av mine kjære. Uansett, jeg unner alle en skyfri dag på Surtningssua!
Verden trenger også de introverte
”Verden er avhengig av at alle er i stand til å gjøre sitt beste” , avslutter Cain som foreslår tre ting for å rette på balansen mellom introverte og ekstroverte:
1.Slutte med det du kaller konstant gruppearbeidsgalskap
2.Tilbake til villmarken – vær litt alene, koble av og på egen hånd gå inn i det som er på innsiden av hodet
3.Åpne kofferten – tør å by på deg selv og vis hvilken kunnskap du bærer på – verden trenger deg!
God helg!
Hilde Hem
Toppen av Surtningssua (2368 moh), med 360 graders rundskue, er det vakreste sted jeg noensinne har vært. Naturligvis spilte det inn at sola skinte fra nærmest skyfri himmel en lørdag i august, og at jeg delte turopplevelsen med en av mine kjære. Uansett, jeg unner alle en skyfri dag på Surtningssua!
Hold kjeft
Denne overskriften fant jeg i Aftenpostens fredagsmagasin på forsommeren, der et lite stykke om den innadvendte forfatteren Susan Cain fanget min interesse. Når jeg vandrer på stiene i fjellet, kjennes det ofte naturlig å "holde kjeft" og i stedet puste inn gleden og roen som gis meg i slike omgivelser. Å lete etter og oppsøke de gode kildene til livsglede og overskudd, kjennes både nødvendig og på sett og vis enklere med årene. Det handler om å lytte innover, til egen erfaringsbasert kunnskap om hva som gjør oss godt!
Denne overskriften fant jeg i Aftenpostens fredagsmagasin på forsommeren, der et lite stykke om den innadvendte forfatteren Susan Cain fanget min interesse. Når jeg vandrer på stiene i fjellet, kjennes det ofte naturlig å "holde kjeft" og i stedet puste inn gleden og roen som gis meg i slike omgivelser. Å lete etter og oppsøke de gode kildene til livsglede og overskudd, kjennes både nødvendig og på sett og vis enklere med årene. Det handler om å lytte innover, til egen erfaringsbasert kunnskap om hva som gjør oss godt!
Heldigvis finnes det et mangfold av gode kilder, og vi trenger på ingen måte øse av akkurat de samme!
TIlbake til Susan Cain i Aftenpostens magasin, hun som synes å mene at langt flere av oss med fordel kan holde kjeft. Ikke fordi vi ikke er verd å lytte til, men fordi det er greit å høre til de stillferdige også!
Snakk mindre!
”Vi liker å tro at vi verdsetter individualitet, men mest av alt beundrer vi dem som er komfortable med å stikke seg frem”, sier hun og reiser verden rundt og snakker om hvorfor vi bør snakke mindre!
Hun mener
de stillferdige blir undertrykket av de snakkesalige i dagens samfunn, og jeg
blir gjerne med å oppfordre til mer oppmerksomt nærvær og stillferdighet iblant
oss. Selv kan jeg være svært snakkesalig til tider, så oppfordringen gjelder i
høyeste grad også meg selv! ”Vi liker å tro at vi verdsetter individualitet, men mest av alt beundrer vi dem som er komfortable med å stikke seg frem”, sier hun og reiser verden rundt og snakker om hvorfor vi bør snakke mindre!
Samtidig
kjenner jeg meg igjen i hennes beskrivelser av ”de introverte”, vi som
foretrekker mindre stimulering fra omgivelsene og henter energi fra det å være
alene eller sammen med en god venn heller enn en stor gruppe. Ekstroverte vil i følge Susan Cain
tilsvarende hente energi i større grupper og der det er mye som skjer.
Et samfunn designet for de ekstroverte?
Det kan
synes som om vi mennesker kommer i disse to hovedutgavene. Hun hevder at skole,
arbeidsplasser og institusjoner er designet for ekstroverte. Mange introverte
tror det er noe galt med dem når de ikke tiltrekkes av gruppesettinger, og
forsøker derfor å bli oppfattet som utadvendte. De som vil tenke på egenhånd,
kan bli sett på som et problem, mens utadvendte og sosiale personer lettere
beundres.
I hennes
bok ”Quit:The Power of Introverts in a world That Can’t stop Talking”, skriver hun om å gi oss selv rom til bare å være. Ikke fornekte vår natur for å
tilpasse oss andres forventninger. Vi
sløser enormt med talent, energi og kreativitet dersom samfunnet i for stor
grad er tilpasset ekstroverte, advarer hun. Verden trenger også de introverte
”Verden er avhengig av at alle er i stand til å gjøre sitt beste” , avslutter Cain som foreslår tre ting for å rette på balansen mellom introverte og ekstroverte:
1.Slutte med det du kaller konstant gruppearbeidsgalskap
2.Tilbake til villmarken – vær litt alene, koble av og på egen hånd gå inn i det som er på innsiden av hodet
3.Åpne kofferten – tør å by på deg selv og vis hvilken kunnskap du bærer på – verden trenger deg!
Det eneste som bærer, er å være den vi er!
God helg!
mandag 18. juni 2012
Hilsen til daggryet
Se til denne dagen!
I dokumentaren om Aung San Suu Kyi, som NRK sendte i forbindelse med hennes nylige besøk i Norge, ble jeg oppmerksom på et dikt som jeg gjerne deler med dere. Det var sønnen hennes som i minnemarkering etter faren Michael Aris død, leste linjene som faren var spesielt glad i. For meg er det en oppmuntring til å være våken og bevisst at dagen i dag er selve livet:
Se til denne dagen
For den er livet, selve livets liv.
Dagens få timer rommer alle sannheter og realiteter.
Gleden ved å se noe vokse.
Det storslagne ved å handle.
Prakten ved styrke.
For hver gårsdag er bare en drøm
og hver morgendag bare en visjon.
Men lever man dagen i dag godt,
blir hver gårsdag en gledesdrøm
og hver morgendag et håp
Så se godt på denne dagen!
Grip mulighetene for utvikling
Den vevre og likefullt store kvinnen Aung San Suu Kyi, har viet sitt liv til kampen for et fritt og demokratisk Burma. Det er en kamp med omkostninger på mange plan, og veien fremover er fortsatt både krevende og usikker. Midt i dette ser hun ut til å finne stor styrke i å "se verden med nye øyne", på bakgrunn av sine erfaringer. Hun understreker betydningen av vennlighet, og hennes milde og forsonende vesen står ikke i motsetning til klar og tydelig tale.
Sampillets muligheter
De siste ukene har jeg fått møte mennesker som brenner for å gi mennesker livmot og gode helsetjenester. Som gjennom forankring og nettverk bidrar til tjenester som virker helsefremmende og bedre treffer den enkelte brukers behov. De regionale brukerstyrte sentrene, bruker- og pårørendeorganisasjonene på psykisk helsefeltet og Erfaringskompetanse har fått et felles oppdrag forankret i Stortingets prp. nr 1(2009-2010):
- øke brukernes kunnskap slik at de kan stille krav til tjenestene og være pådrivere i tjenesteutviklingen,
- bidra til å gi gyldighet til brukerkunnskap og formidle denne, slik at vi oppnår reell brukermedvirkning i samfunnet.
Nettverket mellom de regionale brukerstyrte sentrene og Erfaringskompetanse styrkes gjennom
halvårlige samlinger, der felles arbeidsoppgaver står på dagsorden. Les mer fra denne vårens samling i Kristiansund her. Likedan er bruker- og pårørendeorganisasjoner viktige samarbeidsaktører for Erfaringskompetanse, og fra årets brukerorganisasjonskonferanse kan du blant annet lese her.
Erfaringer på godt og vondt
Suu Kyi snakker om de integrerte erfaringer som får oss til å se med nye øyne. Erfaringskompetanse har gjennom et drøyt år invitert enkeltmennesker til å dele erfaringsbasert kunnskap i vår nasjonale base. Et utvalg av disse fortellingene, i tillegg til kronikker, blogger og annet nyhetsstoff, gir vi deg en smakebit av i det nylig utgitte magasinet Erfaringer. http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/erfaringer-paa-godt-og-vondt
Vi kan få til mye bra gjennom godt samarbeid. Jeg tror på et blomstrende samspill der vi har tydelig rolleforståelse og avklarte handlingsrom. Slik Aung San Suu Kyi med friske blomster i den enkle hestehalen, minner meg om at tydelighet og vennlighet er godt forenelige størrelser.
– Gandhi ble veldig rørt av tekststrofen «one step enough for me». Hvis det er nok lys til at vi kan ta det rette steget, så vil vi nå målet vårt i trygghet. Vi trenger ikke å se veiens ende, men trenger bare se den rette veien for å komme dit, sa Suu Kyi.
Det første steget kan gjerne handle om å Se til denne dagen!
God sommer!
Hilde Hem
I dokumentaren om Aung San Suu Kyi, som NRK sendte i forbindelse med hennes nylige besøk i Norge, ble jeg oppmerksom på et dikt som jeg gjerne deler med dere. Det var sønnen hennes som i minnemarkering etter faren Michael Aris død, leste linjene som faren var spesielt glad i. For meg er det en oppmuntring til å være våken og bevisst at dagen i dag er selve livet:
Se til denne dagen
For den er livet, selve livets liv.
Dagens få timer rommer alle sannheter og realiteter.
Gleden ved å se noe vokse.
Det storslagne ved å handle.
Prakten ved styrke.
For hver gårsdag er bare en drøm
og hver morgendag bare en visjon.
Men lever man dagen i dag godt,
blir hver gårsdag en gledesdrøm
og hver morgendag et håp
Så se godt på denne dagen!
Grip mulighetene for utvikling
Den vevre og likefullt store kvinnen Aung San Suu Kyi, har viet sitt liv til kampen for et fritt og demokratisk Burma. Det er en kamp med omkostninger på mange plan, og veien fremover er fortsatt både krevende og usikker. Midt i dette ser hun ut til å finne stor styrke i å "se verden med nye øyne", på bakgrunn av sine erfaringer. Hun understreker betydningen av vennlighet, og hennes milde og forsonende vesen står ikke i motsetning til klar og tydelig tale.
Sampillets muligheter
De siste ukene har jeg fått møte mennesker som brenner for å gi mennesker livmot og gode helsetjenester. Som gjennom forankring og nettverk bidrar til tjenester som virker helsefremmende og bedre treffer den enkelte brukers behov. De regionale brukerstyrte sentrene, bruker- og pårørendeorganisasjonene på psykisk helsefeltet og Erfaringskompetanse har fått et felles oppdrag forankret i Stortingets prp. nr 1(2009-2010):
- øke brukernes kunnskap slik at de kan stille krav til tjenestene og være pådrivere i tjenesteutviklingen,
- bidra til å gi gyldighet til brukerkunnskap og formidle denne, slik at vi oppnår reell brukermedvirkning i samfunnet.
Nettverket mellom de regionale brukerstyrte sentrene og Erfaringskompetanse styrkes gjennom
halvårlige samlinger, der felles arbeidsoppgaver står på dagsorden. Les mer fra denne vårens samling i Kristiansund her. Likedan er bruker- og pårørendeorganisasjoner viktige samarbeidsaktører for Erfaringskompetanse, og fra årets brukerorganisasjonskonferanse kan du blant annet lese her.
Erfaringer på godt og vondt
Suu Kyi snakker om de integrerte erfaringer som får oss til å se med nye øyne. Erfaringskompetanse har gjennom et drøyt år invitert enkeltmennesker til å dele erfaringsbasert kunnskap i vår nasjonale base. Et utvalg av disse fortellingene, i tillegg til kronikker, blogger og annet nyhetsstoff, gir vi deg en smakebit av i det nylig utgitte magasinet Erfaringer. http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/erfaringer-paa-godt-og-vondt
Vi kan få til mye bra gjennom godt samarbeid. Jeg tror på et blomstrende samspill der vi har tydelig rolleforståelse og avklarte handlingsrom. Slik Aung San Suu Kyi med friske blomster i den enkle hestehalen, minner meg om at tydelighet og vennlighet er godt forenelige størrelser.
– Gandhi ble veldig rørt av tekststrofen «one step enough for me». Hvis det er nok lys til at vi kan ta det rette steget, så vil vi nå målet vårt i trygghet. Vi trenger ikke å se veiens ende, men trenger bare se den rette veien for å komme dit, sa Suu Kyi.
Det første steget kan gjerne handle om å Se til denne dagen!
God sommer!
Hilde Hem
fredag 25. mai 2012
Fra fravær til nærvær
Gjennom en studie ved Høyskolen i Vestfold, har Hege Forbech Vinje og Liv Hanson Ausland undersøkt hva som bidrar til at seniormedarbeidere og seniorledere fortsetter i jobb innenfor pleie- og omsorgssektoren utover fylte 62 år.
Fokus på nærvær som fenomen
Det mest interessante ved studien synes jeg er forskernes fokus på nærvær som fenomen. Ofte settes fokus på fravær i arbeidslivet, mens denne kvalitative studien gjort i samarbeid med Sandefjord kommune, ser på hva som må til for å holde på medarbeiderne. Studien finnes omtalt hos Senter for seniorpolitikk.
Naturligvis er det viktig i seg selv å forebygge at viktig arbeidskraft forsvinner fra pleie- og omsorgssektoren. Men det er også vesentlig å finne frem til hva som gir jobben mening. Medarbeiderundersøkelsen forskerne gjennomførte, peker på viktigheten av å ta vare på og beskrive øyeblikket. Opplevelsen av det gode nærværet på jobben handler om mestring, troen på å være nyttig og å kunne kjenne gleden ved arbeidet, sier førsteamanuensis Hege Forbech Vinje på Institutt for helsefremmende arbeid, HiVe.
Balanse mellom fravær og nærvær
Forskerne fant også ut at fravær og nærvær ikke nødvendigvis er to motsatte størrelser. Begge har både en positiv og en negativ dimensjon. Fravær kan også handle om å distansere seg, uten at det nødvendigvis er negativt. Noen ganger kan det å la være å engasjere seg aktivt i alt, være helsefremmende, sier Liv Hanson Ausland. Å tillate seg et pusterom, enten ved å distansere seg sosialt, fysisk eller mentalt, kan av og til beskrives som helse-fravær, og bør støttes, sier Vinje.
At noen vil meg vel
Det gode nærværet kjennetegnes ved at personer bidrar aktivt i arbeidsfellesskapet, og at de ser kollegene sine. Opplevelsen av nærvær beskriver Vinje som følelsen av at noen vil en vel. At vi bidrar til noe som er bra sammen og stimulerer hverandre til videre utvikling og vekst.
Troen på egen kompetanse er viktig. Og troen på at noen tror på deg. Det viser også en nylig undersøkelse hos Erfaringskompetanse Her er undersøkt hva som er viktig for at mennesker med psykiske helseutfordringer skal stå i utdanning eller arbeid. Se hele personen, ikke diagnosen, er sentralt i rapporten ”Jeg vil ikke stå utenfor”.
Arbeid er viktig for livskvalitet og helse. Og samtidig handler det om å balansere, livet utenfor jobben er også viktig for opplevelse av mening og et godt liv.
God pinse!
Hilde Hem
Fokus på nærvær som fenomen
Det mest interessante ved studien synes jeg er forskernes fokus på nærvær som fenomen. Ofte settes fokus på fravær i arbeidslivet, mens denne kvalitative studien gjort i samarbeid med Sandefjord kommune, ser på hva som må til for å holde på medarbeiderne. Studien finnes omtalt hos Senter for seniorpolitikk.
Naturligvis er det viktig i seg selv å forebygge at viktig arbeidskraft forsvinner fra pleie- og omsorgssektoren. Men det er også vesentlig å finne frem til hva som gir jobben mening. Medarbeiderundersøkelsen forskerne gjennomførte, peker på viktigheten av å ta vare på og beskrive øyeblikket. Opplevelsen av det gode nærværet på jobben handler om mestring, troen på å være nyttig og å kunne kjenne gleden ved arbeidet, sier førsteamanuensis Hege Forbech Vinje på Institutt for helsefremmende arbeid, HiVe.
Balanse mellom fravær og nærvær
Forskerne fant også ut at fravær og nærvær ikke nødvendigvis er to motsatte størrelser. Begge har både en positiv og en negativ dimensjon. Fravær kan også handle om å distansere seg, uten at det nødvendigvis er negativt. Noen ganger kan det å la være å engasjere seg aktivt i alt, være helsefremmende, sier Liv Hanson Ausland. Å tillate seg et pusterom, enten ved å distansere seg sosialt, fysisk eller mentalt, kan av og til beskrives som helse-fravær, og bør støttes, sier Vinje.
At noen vil meg vel
Det gode nærværet kjennetegnes ved at personer bidrar aktivt i arbeidsfellesskapet, og at de ser kollegene sine. Opplevelsen av nærvær beskriver Vinje som følelsen av at noen vil en vel. At vi bidrar til noe som er bra sammen og stimulerer hverandre til videre utvikling og vekst.
Troen på egen kompetanse er viktig. Og troen på at noen tror på deg. Det viser også en nylig undersøkelse hos Erfaringskompetanse Her er undersøkt hva som er viktig for at mennesker med psykiske helseutfordringer skal stå i utdanning eller arbeid. Se hele personen, ikke diagnosen, er sentralt i rapporten ”Jeg vil ikke stå utenfor”.
Arbeid er viktig for livskvalitet og helse. Og samtidig handler det om å balansere, livet utenfor jobben er også viktig for opplevelse av mening og et godt liv.
God pinse!
Hilde Hem
fredag 4. mai 2012
Hva kan kalles troverdig og sunn kunnskap?
Den evidensbaserte medisin med sine systematiske metaundersøkelser, har mange gode sider, og har ført til viktige gjennombrudd og fremskritt for behandling og gode helsetjenester. Samtidig hører det til god dømmekraft å vurdere om den foreliggende evidens strekkes lenger enn den er gyldig.
T B Wyller skriver i en interessant kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening om hvilken enorm betydning for klinisk medisin den evidensbaserte kunnskap med sine randomiserte studier og metaanalyser har hatt. Han har selv i stor grad engasjert seg i slik forskning. At nettopp Wyller tar til orde for en vurdering av evidensens grenser, gir grunn til å lytte med et oppmerksomt øre.
Wyller kritiserer tendensen til at evidensbasert medisin etter hvert ser ut til i altfor stor grad å handle om evidens fremskaffet på en spesiell måte og til systematisk nedvurdering av andre kilder til kunnskap. "Det har fått utvikle seg en vulgærcochranisme", hevder han, og viser til at en overdreven tiltro til evidensbasert medisin, kan ha minst tre konsekvenser:
Det tas i for liten grad hensyn til individuelle variasjoner
Særlig når det gjelder personer med flere sykdommer, peker Wyller på viktigheten av at evidensen blir filtrert gjennom sunt skjønn og klinisk erfaring.Forskning er ofte utført på pasienter som er lite representative for dem man møter i klinisk praksis. I tillegg kan det være betydelig variasjon i behandlingsrespons selv hos pasienter som likner studiepasientene.
Opplagt fornuftige tiltak neglisjeres eller nedprioriteres
fordi det ikke er mulig å fremskaffe evidens av en slik karakter at den blir akseptert som gyldig. Den farmasøytiske industriens hegemoni kan i tillegg forsterke tendensen til å gripe til farmakologiske løsninger fremfor ikke-farmakologiske tiltak.
Nedvurdering av erfaringsbasert kunnskap
Denne konsekvensen er den mest alvorlige, mener Wyller. Jeg er enig. Dersom vi mister evnen til å gjenkjenne mønstre, vår evne til intuisjon og det finslipte skjønnet som bygger på årelang erfaring - da kan systematiske oversikter og metaanalyser føre oss på villspor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse (Erfaringskompetanse.no) tror at god praksis forutsetter at vi evner å lytte til ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse for den enkelte. Gjennom dialog og forpliktende samarbeid innenfor kunnskaps- og praksisutvikling, ønsker vi å bidra til at også pasientenes / brukernes erfaringsbaserte kunnskap blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder, holdninger og forskning.
God helg!
Hilde Hem
T B Wyller skriver i en interessant kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening om hvilken enorm betydning for klinisk medisin den evidensbaserte kunnskap med sine randomiserte studier og metaanalyser har hatt. Han har selv i stor grad engasjert seg i slik forskning. At nettopp Wyller tar til orde for en vurdering av evidensens grenser, gir grunn til å lytte med et oppmerksomt øre.
Wyller kritiserer tendensen til at evidensbasert medisin etter hvert ser ut til i altfor stor grad å handle om evidens fremskaffet på en spesiell måte og til systematisk nedvurdering av andre kilder til kunnskap. "Det har fått utvikle seg en vulgærcochranisme", hevder han, og viser til at en overdreven tiltro til evidensbasert medisin, kan ha minst tre konsekvenser:
Det tas i for liten grad hensyn til individuelle variasjoner
Særlig når det gjelder personer med flere sykdommer, peker Wyller på viktigheten av at evidensen blir filtrert gjennom sunt skjønn og klinisk erfaring.Forskning er ofte utført på pasienter som er lite representative for dem man møter i klinisk praksis. I tillegg kan det være betydelig variasjon i behandlingsrespons selv hos pasienter som likner studiepasientene.
Opplagt fornuftige tiltak neglisjeres eller nedprioriteres
fordi det ikke er mulig å fremskaffe evidens av en slik karakter at den blir akseptert som gyldig. Den farmasøytiske industriens hegemoni kan i tillegg forsterke tendensen til å gripe til farmakologiske løsninger fremfor ikke-farmakologiske tiltak.
Nedvurdering av erfaringsbasert kunnskap
Denne konsekvensen er den mest alvorlige, mener Wyller. Jeg er enig. Dersom vi mister evnen til å gjenkjenne mønstre, vår evne til intuisjon og det finslipte skjønnet som bygger på årelang erfaring - da kan systematiske oversikter og metaanalyser føre oss på villspor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse (Erfaringskompetanse.no) tror at god praksis forutsetter at vi evner å lytte til ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse for den enkelte. Gjennom dialog og forpliktende samarbeid innenfor kunnskaps- og praksisutvikling, ønsker vi å bidra til at også pasientenes / brukernes erfaringsbaserte kunnskap blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder, holdninger og forskning.
God helg!
Hilde Hem
onsdag 21. mars 2012
Som natt og dag?
Min dag startet med frokostseminar i Litteraturhuset. Rådet for psykisk helse og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Erfaringskompetanse.no) var sammen om å invitere til lansering av den nye forskningsrapporten Som natt og dag av Reidun Norvoll, Arbeidsforskningsinstituttet og Tonje Lossium Husum, Sintef. De har studert tilgjengelig forskning om forskjeller i forståelsen mellom ansatte i helsevesenet og brukere som har erfart tvang.
Hvorfor oppleves tvang så forskjellig?
De grunnleggende trekkene ved behandlingssituasjonen har stor betydning, og det er mye å hente gjennom å lytte til protestene fra mennesker som selv har erfart tvang. Helhetlige og likeverdige behandlingsprosesser som tar tilbakemeldingene fra brukerne på alvor - gir gode resultater. Og det er samtidig en utfordring å få dette til i akuttavdelingene.
Debatten om tvangsreduksjon og alternativer til tvang, handler om å komme videre - bakenfor de ulike erfaringene - slik at vi kan vise til bedre resultater. Det finnes eksempler på klinikker som får til vesentlige og gode endringer i forhold til reduksjon av tvangsbruk, og Erfaringskompetanse.no vil gjerne være med å løfte frem de gode eksemplene.
Samtidig må vi erkjenne alvoret i at mennesker under tvangsbehandling ofte mister muligheten til å definere og påvirke sin egen situasjon, og står i fare for å miste også retten til å beholde sin egen opplevelse. Tvangserfaringer er individuelle, men like fullt reelle.
Er det mulig med et felles språk?
Jeg tror ikke det alltid er mulig å finne et felles språk når virkelighetsforståelsen er så forskjellig.
Men jeg tror et mer erfaringsnært språk har gode muligheter i seg, et språk der vi setter hverdagslige og tydelige ord på våre egne opplevelser. Noen ganger kan dette avdekke reelle forskjeller som er viktig å få frem i lyset. Andre ganger kan et erfaringsnært språk bidra til en felles forståelse av virkeligheten og av at noen tiltak virker bedre enn andre.
Et tydelig krav fra brukersiden har i lang tid vært medikamentfrie alternativ. Den utstrakte bruken av medikamenter i behandlingen er en kjerne til store konflikter og mistillit som igjen fører til mer bruk av tvang og tvangsmedisinering. Les kronikk i Dagsavisen av Mette Ellingsdalen
Hva består alternativene i?
Hva ser brukerne av tjenestene som gode alternativer til tvang? Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har som mål å bidra til nytenking i og utvikling av hjelpe- og behandlingstilbud. For at brukernes perspektiv kan bli gode bidragsytere inn i utviklingen av tjenestene, trenger vi en oversikt over hva det alternative består i. Erfaringskompetanse.no ser et klart behov for å dokumentere og prøve ut det brukerne anser som gode alternativer til tvang.
Det er på høy tid å etterprøve våre tiltak - om de har det ønskede resultat. Intensjonene er det sjelden noe i veien med, men mye kan likevel bli bedre når vi kommer til praksis. Uten vilje til å tenke nytt, kommer vi ingen vei. En "humanisering" av tvang er muligens en blindvei - da gjenstår det å lete langs de veiene som fører fremover.
Hilde Hem
Hvorfor oppleves tvang så forskjellig?
De grunnleggende trekkene ved behandlingssituasjonen har stor betydning, og det er mye å hente gjennom å lytte til protestene fra mennesker som selv har erfart tvang. Helhetlige og likeverdige behandlingsprosesser som tar tilbakemeldingene fra brukerne på alvor - gir gode resultater. Og det er samtidig en utfordring å få dette til i akuttavdelingene.
Debatten om tvangsreduksjon og alternativer til tvang, handler om å komme videre - bakenfor de ulike erfaringene - slik at vi kan vise til bedre resultater. Det finnes eksempler på klinikker som får til vesentlige og gode endringer i forhold til reduksjon av tvangsbruk, og Erfaringskompetanse.no vil gjerne være med å løfte frem de gode eksemplene.
Samtidig må vi erkjenne alvoret i at mennesker under tvangsbehandling ofte mister muligheten til å definere og påvirke sin egen situasjon, og står i fare for å miste også retten til å beholde sin egen opplevelse. Tvangserfaringer er individuelle, men like fullt reelle.
Er det mulig med et felles språk?
Jeg tror ikke det alltid er mulig å finne et felles språk når virkelighetsforståelsen er så forskjellig.
Men jeg tror et mer erfaringsnært språk har gode muligheter i seg, et språk der vi setter hverdagslige og tydelige ord på våre egne opplevelser. Noen ganger kan dette avdekke reelle forskjeller som er viktig å få frem i lyset. Andre ganger kan et erfaringsnært språk bidra til en felles forståelse av virkeligheten og av at noen tiltak virker bedre enn andre.
Et tydelig krav fra brukersiden har i lang tid vært medikamentfrie alternativ. Den utstrakte bruken av medikamenter i behandlingen er en kjerne til store konflikter og mistillit som igjen fører til mer bruk av tvang og tvangsmedisinering. Les kronikk i Dagsavisen av Mette Ellingsdalen
Hva består alternativene i?
Hva ser brukerne av tjenestene som gode alternativer til tvang? Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har som mål å bidra til nytenking i og utvikling av hjelpe- og behandlingstilbud. For at brukernes perspektiv kan bli gode bidragsytere inn i utviklingen av tjenestene, trenger vi en oversikt over hva det alternative består i. Erfaringskompetanse.no ser et klart behov for å dokumentere og prøve ut det brukerne anser som gode alternativer til tvang.
Det er på høy tid å etterprøve våre tiltak - om de har det ønskede resultat. Intensjonene er det sjelden noe i veien med, men mye kan likevel bli bedre når vi kommer til praksis. Uten vilje til å tenke nytt, kommer vi ingen vei. En "humanisering" av tvang er muligens en blindvei - da gjenstår det å lete langs de veiene som fører fremover.
Hilde Hem
tirsdag 21. februar 2012
Tenke sjæl, eller?
Tros- og ytringsfrihet er verdier vårt demokrati setter høyt. Likedan respekten for det enkelte mennesket og ønsket om at vi skal ha lik rett til gode helstjenester uavhengig av hvor vi bor og hvem vi er.
Ikke så sjelden settes våre holdninger på prøve i møte med praktisk handling. Ett eksempel på dette har vi sett i mediedebatten omkring en fastlege fra Vinje som er på kollisjonskurs med sin arbeidsgiver om hva som er god utøvelse av sin yrkespraksis.
Helsedepartementet har i rundskriv presisert at allmennleger ikke kan nekte å utføre arbeidsoppgaver begrunnet med livssyn. Leger kan fremdeles nekte å delta i abortinngrep av verdi- og livssynsmessige grunner, men ikke å nekte å henvise til abortinngrep.
Når rettmessige tjenester gir etiske dilemmaer
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forstår at noen fastleger kan oppleve dilemmaer i forhold til egen tro, men står sterkt på at hensynet til pasienten må komme først.
Det er et godt prinsipp, å sette brukeren av rettmessige tjenester i sentrum for vurdering, og i dette tilfelle ivareta hensynet til kvinnens behov for god helsehjelp og medmenneskelig ivaretakelse foran fastlegens etiske ståsted.
Det er viktig å holde fast på at legen er der for pasientenes skyld. Og samtidig - når jeg møter min egen lege - setter jeg jo nettopp pris på at legen er et menneske som meg, som tror og tviler og kjenner egne grenser - og ikke handler utelukkende på instruks.
Ærlighet varer lengst?
Jeg har respekt for at også leger ivaretar sin egen integritet og øver opp sin egen dømmekraft. Kanskje er det lett å si hver gang det ikke rammer meg selv. Samtidig har jeg tro på at ærlighet varer lengst - også når vi er uenige. Jeg tror vi blir klokere av å lytte innover - til den klokskap som har utspring i vårt indre stille rom. Jeg tror også vi blir klokere av å lytte utover - hva har den andre på hjertet?
Jeg er glad for nasjonale retningslinjer der disse sikrer trygge kår og god behandling for den enkelte. Regelverk kan være et godt verktøy, men det er menneskene selv som er de viktigste ressursene for å utvikle gode tjenester i et samfunn. Derfor er jeg sterk tilhenger av å gi tillit til den enkelte yrkesutøver, og til å gi rom for at den enkelte kan utvikle sin evne til refleksjon og sunn dømmekraft i samspill med kollegaer - samtidig med en dyp respekt for den som søker hjelp.
Tenke sjæl?
Historien har gitt oss noen tankevekkende og dystre eksempler på hvor galt det kan gå når mennesker slutter å "tenke sjæl" og utfører handling på instruks fra overordnede.
Hannah Arendt har formulert det slik: "De pålitelige er tvilerne og skeptikerne". I betydningen at det er legitimt å stille spørsmål ved forskrifter og pålegg, øve opp vår mentale beredskap.
Vår hjemlige filosof Henrik Syse viser til de klassiske dydene i antikken, og kanskje kan et par av dem være til konkret hjelp for oss når vi skal navigere best mulig i etiske dilemmaer:
Rettferdighet og visdom
Regelverk og retningslinjer har ofte det gode som hensikt - og er nødvendig for å sikre upartiskhet, likebehandling og omsorg for sårbare og utsatte borgere.
Visdom og den gode dømmekraft trenger vi for å håndtere ukjente situasjoner. Retningslinjer kan hjelpe oss på veien, men fører oss ikke i mål.
Er vi på leting etter et godt sted å forankre etikken vår?
Det gamle språket som omtaler samvittighet og dyder, er avløst av fokus på rettigheter og krav til yrkesutøvelse. Det er bra med rettigheter og regelverk som sikrer god og lik behandling. Men gir det oss tilstrekkelig forankring når det kommer til praktisk handling i møte med det enkelte menneske? Og hva slags livsvilkår har personlig dømmekraft i dagens samfunn?
Karaktertrekk og holdninger spiller en viktig rolle i forhold til hvordan vi møter regler og plikter i et samfunn. Alt lar seg ikke sette på en formel.
Jeg har tiltro til menneskers egen dømmekraft dersom vi sammen øver oss i å utvikle den, øves i å "tenke sjæl", slik demokratiske verdier oppfordrer oss til. Og slik sett er også et ærlig møte mellom pasient og behandler en kvalitet i tjenestene. En åpen verdidebatt i samfunnet er et sunnhetstegn!
Hilde Hem
Ikke så sjelden settes våre holdninger på prøve i møte med praktisk handling. Ett eksempel på dette har vi sett i mediedebatten omkring en fastlege fra Vinje som er på kollisjonskurs med sin arbeidsgiver om hva som er god utøvelse av sin yrkespraksis.
Helsedepartementet har i rundskriv presisert at allmennleger ikke kan nekte å utføre arbeidsoppgaver begrunnet med livssyn. Leger kan fremdeles nekte å delta i abortinngrep av verdi- og livssynsmessige grunner, men ikke å nekte å henvise til abortinngrep.
Når rettmessige tjenester gir etiske dilemmaer
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forstår at noen fastleger kan oppleve dilemmaer i forhold til egen tro, men står sterkt på at hensynet til pasienten må komme først.
Det er et godt prinsipp, å sette brukeren av rettmessige tjenester i sentrum for vurdering, og i dette tilfelle ivareta hensynet til kvinnens behov for god helsehjelp og medmenneskelig ivaretakelse foran fastlegens etiske ståsted.
Det er viktig å holde fast på at legen er der for pasientenes skyld. Og samtidig - når jeg møter min egen lege - setter jeg jo nettopp pris på at legen er et menneske som meg, som tror og tviler og kjenner egne grenser - og ikke handler utelukkende på instruks.
Ærlighet varer lengst?
Jeg har respekt for at også leger ivaretar sin egen integritet og øver opp sin egen dømmekraft. Kanskje er det lett å si hver gang det ikke rammer meg selv. Samtidig har jeg tro på at ærlighet varer lengst - også når vi er uenige. Jeg tror vi blir klokere av å lytte innover - til den klokskap som har utspring i vårt indre stille rom. Jeg tror også vi blir klokere av å lytte utover - hva har den andre på hjertet?
Jeg er glad for nasjonale retningslinjer der disse sikrer trygge kår og god behandling for den enkelte. Regelverk kan være et godt verktøy, men det er menneskene selv som er de viktigste ressursene for å utvikle gode tjenester i et samfunn. Derfor er jeg sterk tilhenger av å gi tillit til den enkelte yrkesutøver, og til å gi rom for at den enkelte kan utvikle sin evne til refleksjon og sunn dømmekraft i samspill med kollegaer - samtidig med en dyp respekt for den som søker hjelp.
Tenke sjæl?
Historien har gitt oss noen tankevekkende og dystre eksempler på hvor galt det kan gå når mennesker slutter å "tenke sjæl" og utfører handling på instruks fra overordnede.
Hannah Arendt har formulert det slik: "De pålitelige er tvilerne og skeptikerne". I betydningen at det er legitimt å stille spørsmål ved forskrifter og pålegg, øve opp vår mentale beredskap.
Vår hjemlige filosof Henrik Syse viser til de klassiske dydene i antikken, og kanskje kan et par av dem være til konkret hjelp for oss når vi skal navigere best mulig i etiske dilemmaer:
Rettferdighet og visdom
Regelverk og retningslinjer har ofte det gode som hensikt - og er nødvendig for å sikre upartiskhet, likebehandling og omsorg for sårbare og utsatte borgere.
Visdom og den gode dømmekraft trenger vi for å håndtere ukjente situasjoner. Retningslinjer kan hjelpe oss på veien, men fører oss ikke i mål.
Er vi på leting etter et godt sted å forankre etikken vår?
Det gamle språket som omtaler samvittighet og dyder, er avløst av fokus på rettigheter og krav til yrkesutøvelse. Det er bra med rettigheter og regelverk som sikrer god og lik behandling. Men gir det oss tilstrekkelig forankring når det kommer til praktisk handling i møte med det enkelte menneske? Og hva slags livsvilkår har personlig dømmekraft i dagens samfunn?
Karaktertrekk og holdninger spiller en viktig rolle i forhold til hvordan vi møter regler og plikter i et samfunn. Alt lar seg ikke sette på en formel.
Jeg har tiltro til menneskers egen dømmekraft dersom vi sammen øver oss i å utvikle den, øves i å "tenke sjæl", slik demokratiske verdier oppfordrer oss til. Og slik sett er også et ærlig møte mellom pasient og behandler en kvalitet i tjenestene. En åpen verdidebatt i samfunnet er et sunnhetstegn!
Hilde Hem
mandag 20. februar 2012
Spiller erfaringer noen rolle, da?
Tar forskningen på alvor de spørsmål og problemstillinger som brukere av helsetjenestene og deres pårørende, opplever som relevante? Hva er det ved erfaringskompetansen som er viktig å anerkjenne, dersom forskningen skal forstå psykisk helse?
Det er på høy tid å utfordre denne dominansen. Kompetansesenteret ser et stort behov for en kunnskapsplattform som i større grad legitimerer erfaringskunnskap, og vi ønsker en åpen dialog om hva som skal til for å utvikle en bærekraftig kunnskap for vår tid.
Hva er relevate problemstillinger?
Vi får stadige tilbakemeldinger på at brukere og pårørende er opptatt av andre problemstillinger enn hva tradisjonell behandlingsforskning fokuserer på. Mange brukere opplever at erfaringene og forståelse av sammenhenger, ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på i kunnskapsutvikling og praksis. Selv om tjenestene bygger på kunnskapsbasert praksis, er det ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmål brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Aktiviteten i den nasjonale basen hos Erfaringskompetanse.no viser med stor tydelighet at mange er opptatt av psykisk helsefeltet, og at erfaringer i større grad må bli tatt på alvor i kunnskapsutvikling og utvikling av tjenester.
Så hvordan kan brukernes problemstillinger og kompetanse bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester? Er det i det hele tatt mulig å snakke om medborgerskap uten å involvere enkeltmennesket som står tettest på fenomenene, i forskning og tjenesteutvikling? Nettopp ved å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende, gjør vi erfaringskompetansen troverdig og anvendbar.
Ulike perspektiv gjør oss klokere!
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker at arbeidet vårt skal bygge på tydelige og solide verdier, der respekten for det enkelte menneske og dets iboende livsevne ligger til grunn for all vurdering. På den grunn velger vi en åpen dialog som utfordrer både brukerkunnskap og tradisjonell fagkunnskap, for å få frem et helhetlig bilde. Vår visjon er likeverd mellom bruker- og pårørendekunnskap og fagkunnskap. Vi tror god praksis forutsetter at vi kan integrere ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse.
Ressursheftet «Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer» av forfatterne Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Målet er å fremme kunnskap om hvordan samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring kan legges opp rent praktisk.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 - 2008) formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Planens føringer og mål har vært viktig for psykisk helsefeltet. Samtidig ser vi at de psykiske helsetjenestene ikke treffer befolkningen behov i tilstrekkelig grad. Har vi i kjølvannet av Vitenskapsåret 2011 utviklet en større nysgjerrighet på erfaringsbasert kunnskap og behovet for å se nye sammenhenger? Jeg er ennå ikke overbevist.
Mot til god endring?
Endringsvilje er en viktig komponent i kunnskapsutvikling. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping. Samspill gir muligheter for læring og utvikling. Derfor trenger vi gode og åpne rom for refleksjon og diskusjon, uten å tilsløre reelle konflikter. Vi trenger et mer mangfoldig språk for å ivareta ulike perspektiv i en helhetlig kunnskapsutvikling. Og vi trenger mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak har den ønskede effekt. Det er nødvendig dersom vi skal evne å utforme politikk og valg av tiltak som tar brukerens perspektiv på alvor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse tror på dialogen som går dypere enn debatten og argumentene, der vi i samspill skaper rom for meningsbryting og bevegelse.
Hilde Hem
Hva er relevate problemstillinger?
Vi får stadige tilbakemeldinger på at brukere og pårørende er opptatt av andre problemstillinger enn hva tradisjonell behandlingsforskning fokuserer på. Mange brukere opplever at erfaringene og forståelse av sammenhenger, ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på i kunnskapsutvikling og praksis. Selv om tjenestene bygger på kunnskapsbasert praksis, er det ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmål brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Aktiviteten i den nasjonale basen hos Erfaringskompetanse.no viser med stor tydelighet at mange er opptatt av psykisk helsefeltet, og at erfaringer i større grad må bli tatt på alvor i kunnskapsutvikling og utvikling av tjenester.
Så hvordan kan brukernes problemstillinger og kompetanse bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester? Er det i det hele tatt mulig å snakke om medborgerskap uten å involvere enkeltmennesket som står tettest på fenomenene, i forskning og tjenesteutvikling? Nettopp ved å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende, gjør vi erfaringskompetansen troverdig og anvendbar.
Ulike perspektiv gjør oss klokere!
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker at arbeidet vårt skal bygge på tydelige og solide verdier, der respekten for det enkelte menneske og dets iboende livsevne ligger til grunn for all vurdering. På den grunn velger vi en åpen dialog som utfordrer både brukerkunnskap og tradisjonell fagkunnskap, for å få frem et helhetlig bilde. Vår visjon er likeverd mellom bruker- og pårørendekunnskap og fagkunnskap. Vi tror god praksis forutsetter at vi kan integrere ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse.
Ressursheftet «Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer» av forfatterne Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Målet er å fremme kunnskap om hvordan samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring kan legges opp rent praktisk.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 - 2008) formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Planens føringer og mål har vært viktig for psykisk helsefeltet. Samtidig ser vi at de psykiske helsetjenestene ikke treffer befolkningen behov i tilstrekkelig grad. Har vi i kjølvannet av Vitenskapsåret 2011 utviklet en større nysgjerrighet på erfaringsbasert kunnskap og behovet for å se nye sammenhenger? Jeg er ennå ikke overbevist.
Mot til god endring?
Endringsvilje er en viktig komponent i kunnskapsutvikling. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping. Samspill gir muligheter for læring og utvikling. Derfor trenger vi gode og åpne rom for refleksjon og diskusjon, uten å tilsløre reelle konflikter. Vi trenger et mer mangfoldig språk for å ivareta ulike perspektiv i en helhetlig kunnskapsutvikling. Og vi trenger mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak har den ønskede effekt. Det er nødvendig dersom vi skal evne å utforme politikk og valg av tiltak som tar brukerens perspektiv på alvor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse tror på dialogen som går dypere enn debatten og argumentene, der vi i samspill skaper rom for meningsbryting og bevegelse.
Hilde Hem
fredag 13. januar 2012
Levende samtale med sentrale politikere
I går fikk Nasjonalt senter for erfaringskompetanse/Erfaringskompetanse.no møte Helse- og omsorgskomiteen. Det er til stor inspirasjon for oss å oppleve politikere som lytter interessert og er spørrelystne i forhold til hva vi jobber for. For oss er det viktig å bringe frem systematisert kunnskap om hva som faktisk virker og gir gode resultater. Samtidig var det flott å se engasjement og interesse for kunnskapsutvikling knyttet til brukernes erfaring med tjenestene, herunder mer kunnskap om erfaringer med bruk av tvang i tjenestene. Vi har et felles mål i å utvikle gode tjenester som treffer befolkningens behov.
Erfaringskompetanse.no vil gjerne bidra til å fremme et helhetlig bilde av hva som gir god helse og gode tjenester. Vårt mål er at brukermedvirkning blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder og holdninger. At den enkeltes opplevelser ansees som gyldig kunnskapskilde i forskning og praksisutvikling. Veien dit går for oss gjennom godt samspill, nytenkning og en dialog som setter enkeltmennesket i sentrum for tiltakene.
Å bygge kompetanse og gode praksiser tar tid og krever samarbeid og samspill, på tvers av profesjonsgrenser og fagområder. Sentrale politikere er viktige premissleverandører i forhold til nasjonale utfordringer, derfor legger vi positivt merke til å møte engasjerte og tilstedeværende folkevalgte. Takk skal dere ha!
Hilde Hem
Erfaringskompetanse.no vil gjerne bidra til å fremme et helhetlig bilde av hva som gir god helse og gode tjenester. Vårt mål er at brukermedvirkning blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder og holdninger. At den enkeltes opplevelser ansees som gyldig kunnskapskilde i forskning og praksisutvikling. Veien dit går for oss gjennom godt samspill, nytenkning og en dialog som setter enkeltmennesket i sentrum for tiltakene.
Å bygge kompetanse og gode praksiser tar tid og krever samarbeid og samspill, på tvers av profesjonsgrenser og fagområder. Sentrale politikere er viktige premissleverandører i forhold til nasjonale utfordringer, derfor legger vi positivt merke til å møte engasjerte og tilstedeværende folkevalgte. Takk skal dere ha!
Hilde Hem
onsdag 4. januar 2012
Kongens tale
Kong Haralds nyttårstale når frem til meg i ei enkel tømmerhytte på fjellet. Jeg kjenner ennå den stillferdige og fine opplevelsen der han - kongen vår - gjennom radioen formidler sine tanker om raushet og mot i det offentlige ordskifte, om samtalens iboende kraft og ungdommens klarsyn i møte med forenklede teorier og unyanserte uttrykk. Det er som om ordene hans trer klarere frem i enkle omgivelser og uten TV bildene. Som om hans menneskelighet når min egen..
Hold fast hva du har
Kongens nyttårstale fremhever noen milepæler i de lange linjene. På godt og vondt. Han velger å tro at vi mennesker blir bedre, gjør fremskritt - og at krig og vold er på retur. Den arabiske våren og fredsprisutdelingen til kvinnelige demokratiforkjempere i Afrika og Midtøsten er eksempler som gir oss frimodighet i møte med vår tid og vår fremtid. Samtidig minner både internasjonale naturkatatrofer og vår hjemlige 22.juli-rystelse oss om at livet er utsatt og menneskene sårbare - ingen kan verge seg når naturen eller inhumane krefter rammer oss på sitt sterkeste.
Kongen minner om salmelinjene "Hold fast hva du har", som oppfordring til å holde fast ved positivt engasjement og livsstøttende verdier. Skjelne det vesentlige fra det mindre vesentlige. Forsøke å forstå det som kan forstås, og lære det som kan læres.
Møteplasser og samtalens iboende kraft
Jeg ønsker å være et lærende menneske, og være med å skape et samfunn der hvert menneske opplever å ha verdi, bli respektert og ha en plass i samfunnet. Kanskje et nyttårsønske et par nummer for stort...? Likevel opplever jeg kongens tro på samtalens betydning som inspirerende og motiverende for eget arbeid i Erfaringskompetanse.no i året som ligger foran. Når vi verdsetter ressursene som ligger i mangfoldet, våger å bryne oss på hverandre og utvikler vår evne til å lytte til våre meningsmotstandere - kan vi finne felles møtepunkt og gode veier videre.
Jeg har fått være med på mange gode samtaler gjennom arbeidet i Erfaringskompetanse. Et nytt år gir anledning til å kjenne etter hvem vi er og hvor vi er på vei. Hvilke verdier vil prege arbeidsplassen min - kollegaene - meg selv?
En annen konge
Jeg kommer til å tenke på en annen konge og en annen tale. I den australsk-britiske biografiske filmen "The Kings Speech" fra 2010, gjør Colin Firth inntrykk i rollen som Georg VI av Storbritannina. Filmen som fikk flere Oscarpriser, handler om den britiske tronarvingen "Bertie" som lider av alvorlig stamming og har gitt opp å tale offentlig. Så kommer en uortodoks talepedagog ham til unnsetning. England står foran en ny verdenskrig, og den nye kongen må gi sitt livs tale. Nasjonen trenger all styrke og mot han kan sette i folket. I rollen som kongen uttrykker Colin Firth hele spekteret av følelser fra et forknytt menneske som er tvunget til radikalt å frigjøre seg. Han gjør det i det han våger å møte seg selv og sin egen sårbarhet, og fordi han tar imot den hånd som strekkes ut mot ham.
Jeg lar både vår egen folkekonge og "The Kings Speech" være veivisere i møte med det nye året og utfordringene som ligger foran. Om jeg våger å møte meg selv i dagene som kommer, kan også jeg lettere møte den andre der den andre er. Om jeg også våger både raushet og tydelighet i de samtalene jeg går inn i - da kan 2012 bli mitt beste år!
Godt nytt år!
Hilde Hem
Hold fast hva du har
Kongens nyttårstale fremhever noen milepæler i de lange linjene. På godt og vondt. Han velger å tro at vi mennesker blir bedre, gjør fremskritt - og at krig og vold er på retur. Den arabiske våren og fredsprisutdelingen til kvinnelige demokratiforkjempere i Afrika og Midtøsten er eksempler som gir oss frimodighet i møte med vår tid og vår fremtid. Samtidig minner både internasjonale naturkatatrofer og vår hjemlige 22.juli-rystelse oss om at livet er utsatt og menneskene sårbare - ingen kan verge seg når naturen eller inhumane krefter rammer oss på sitt sterkeste.
Kongen minner om salmelinjene "Hold fast hva du har", som oppfordring til å holde fast ved positivt engasjement og livsstøttende verdier. Skjelne det vesentlige fra det mindre vesentlige. Forsøke å forstå det som kan forstås, og lære det som kan læres.
Møteplasser og samtalens iboende kraft
Jeg ønsker å være et lærende menneske, og være med å skape et samfunn der hvert menneske opplever å ha verdi, bli respektert og ha en plass i samfunnet. Kanskje et nyttårsønske et par nummer for stort...? Likevel opplever jeg kongens tro på samtalens betydning som inspirerende og motiverende for eget arbeid i Erfaringskompetanse.no i året som ligger foran. Når vi verdsetter ressursene som ligger i mangfoldet, våger å bryne oss på hverandre og utvikler vår evne til å lytte til våre meningsmotstandere - kan vi finne felles møtepunkt og gode veier videre.
Jeg har fått være med på mange gode samtaler gjennom arbeidet i Erfaringskompetanse. Et nytt år gir anledning til å kjenne etter hvem vi er og hvor vi er på vei. Hvilke verdier vil prege arbeidsplassen min - kollegaene - meg selv?
En annen konge
Jeg kommer til å tenke på en annen konge og en annen tale. I den australsk-britiske biografiske filmen "The Kings Speech" fra 2010, gjør Colin Firth inntrykk i rollen som Georg VI av Storbritannina. Filmen som fikk flere Oscarpriser, handler om den britiske tronarvingen "Bertie" som lider av alvorlig stamming og har gitt opp å tale offentlig. Så kommer en uortodoks talepedagog ham til unnsetning. England står foran en ny verdenskrig, og den nye kongen må gi sitt livs tale. Nasjonen trenger all styrke og mot han kan sette i folket. I rollen som kongen uttrykker Colin Firth hele spekteret av følelser fra et forknytt menneske som er tvunget til radikalt å frigjøre seg. Han gjør det i det han våger å møte seg selv og sin egen sårbarhet, og fordi han tar imot den hånd som strekkes ut mot ham.
Jeg lar både vår egen folkekonge og "The Kings Speech" være veivisere i møte med det nye året og utfordringene som ligger foran. Om jeg våger å møte meg selv i dagene som kommer, kan også jeg lettere møte den andre der den andre er. Om jeg også våger både raushet og tydelighet i de samtalene jeg går inn i - da kan 2012 bli mitt beste år!
Godt nytt år!
Hilde Hem
Abonner på:
Innlegg (Atom)