Tenke sjæl, eller?

Tros- og ytringsfrihet er verdier vårt demokrati setter høyt. Likedan respekten for det enkelte mennesket og ønsket om at vi skal ha lik rett til gode helstjenester uavhengig av hvor vi bor og hvem vi er.
Ikke så sjelden settes våre holdninger på prøve i møte med praktisk handling. Ett eksempel på dette har vi sett i mediedebatten omkring en fastlege fra Vinje som er på kollisjonskurs med sin arbeidsgiver om hva som er god utøvelse av sin yrkespraksis.

Helsedepartementet har i rundskriv presisert at allmennleger ikke kan nekte å utføre arbeidsoppgaver begrunnet med livssyn. Leger kan fremdeles nekte å delta i abortinngrep av verdi- og livssynsmessige grunner, men ikke å nekte å henvise til abortinngrep.

Når rettmessige tjenester gir etiske dilemmaer
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forstår at noen fastleger kan oppleve dilemmaer i forhold til egen tro, men står sterkt på at hensynet til pasienten må komme først.
Det er et godt prinsipp, å sette brukeren av rettmessige tjenester i sentrum for vurdering, og i dette tilfelle ivareta hensynet til kvinnens behov for god helsehjelp og medmenneskelig ivaretakelse foran fastlegens etiske ståsted. 

Det er viktig å holde fast på at legen er der for pasientenes skyld. Og samtidig - når jeg møter min egen lege - setter jeg jo nettopp pris på at legen er et menneske som meg, som tror og tviler og kjenner egne grenser - og ikke handler utelukkende på instruks.

Ærlighet varer lengst?
Jeg har respekt for at også leger ivaretar sin egen integritet og øver opp sin egen dømmekraft. Kanskje er det lett å si hver gang det ikke rammer meg selv. Samtidig har jeg tro på at ærlighet varer lengst - også når vi er uenige. Jeg tror vi blir klokere av å lytte innover - til den klokskap som har utspring i vårt indre stille rom. Jeg tror også vi blir klokere av å lytte utover - hva har den andre på hjertet?

Jeg er glad for nasjonale retningslinjer der disse sikrer trygge kår og god behandling for den enkelte. Regelverk kan være et godt verktøy, men det er menneskene selv som er de viktigste ressursene for å utvikle gode tjenester i et samfunn. Derfor er jeg sterk tilhenger av å gi tillit til den enkelte yrkesutøver, og til å gi rom for at den enkelte kan utvikle sin evne til refleksjon og sunn dømmekraft i samspill med kollegaer - samtidig med en dyp respekt for den som søker hjelp.

Tenke sjæl?
Historien har gitt oss noen tankevekkende og dystre eksempler på hvor galt det kan gå når mennesker slutter å "tenke sjæl" og utfører handling på instruks fra overordnede.

Hannah Arendt har formulert det slik: "De pålitelige er tvilerne og skeptikerne". I betydningen at det er legitimt å stille spørsmål ved forskrifter og pålegg, øve opp vår mentale beredskap.
Vår hjemlige filosof Henrik Syse viser til de klassiske dydene i antikken, og kanskje kan et par av dem være til konkret hjelp for oss når vi skal navigere best mulig i etiske dilemmaer:

Rettferdighet og visdom
Regelverk og retningslinjer har ofte det gode som hensikt - og er nødvendig for å sikre upartiskhet, likebehandling og omsorg for sårbare og utsatte borgere.
Visdom og den gode dømmekraft trenger vi for å håndtere ukjente situasjoner. Retningslinjer kan hjelpe oss på veien, men fører oss ikke i mål.

Er vi på leting etter et godt sted å forankre etikken vår?
Det gamle språket som omtaler samvittighet og dyder, er avløst av fokus på rettigheter og krav til yrkesutøvelse. Det er bra med rettigheter og regelverk som sikrer god og lik behandling. Men gir det oss tilstrekkelig forankring når det kommer til praktisk handling i møte med det enkelte menneske? Og hva slags livsvilkår har personlig dømmekraft i dagens samfunn?

Karaktertrekk og holdninger spiller en viktig rolle i forhold til hvordan vi møter regler og plikter i et samfunn. Alt lar seg ikke sette på en formel.

Jeg har tiltro til menneskers egen dømmekraft dersom vi sammen øver oss i å utvikle den, øves i å "tenke sjæl", slik demokratiske verdier oppfordrer oss til. Og slik sett er også et ærlig møte mellom pasient og behandler en kvalitet i tjenestene. En åpen verdidebatt i samfunnet er et sunnhetstegn!


Hilde Hem

Spiller erfaringer noen rolle, da?

Tar forskningen på alvor de spørsmål og problemstillinger som brukere av helsetjenestene og deres pårørende, opplever som relevante? Hva er det ved erfaringskompetansen som er viktig å anerkjenne, dersom forskningen skal forstå psykisk helse?

Det er på høy tid å utfordre denne dominansen. Kompetansesenteret ser et stort behov for en kunnskapsplattform som i større grad legitimerer erfaringskunnskap, og vi ønsker en åpen dialog om hva som skal til for å utvikle en bærekraftig kunnskap for vår tid.

Hva er relevate problemstillinger?
Vi får stadige tilbakemeldinger på at brukere og pårørende er opptatt av andre problemstillinger enn hva tradisjonell behandlingsforskning fokuserer på. Mange brukere opplever at erfaringene og forståelse av sammenhenger, ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på i kunnskapsutvikling og praksis. Selv om tjenestene bygger på kunnskapsbasert praksis, er det ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmål brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Aktiviteten i den nasjonale basen hos Erfaringskompetanse.no viser med stor tydelighet at mange er opptatt av psykisk helsefeltet, og at erfaringer i større grad må bli tatt på alvor i kunnskapsutvikling og utvikling av tjenester.

Så hvordan kan brukernes problemstillinger og kompetanse bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester? Er det i det hele tatt mulig å snakke om medborgerskap uten å involvere enkeltmennesket som står tettest på fenomenene, i forskning og tjenesteutvikling? Nettopp ved å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende, gjør vi erfaringskompetansen troverdig og anvendbar.

Ulike perspektiv gjør oss klokere!
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker at arbeidet vårt skal bygge på tydelige og solide verdier, der respekten for det enkelte menneske og dets iboende livsevne ligger til grunn for all vurdering. På den grunn velger vi en åpen dialog som utfordrer både brukerkunnskap og tradisjonell fagkunnskap, for å få frem et helhetlig bilde. Vår visjon er likeverd mellom bruker- og pårørendekunnskap og fagkunnskap. Vi tror god praksis forutsetter at vi kan integrere ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse.

Senteret har nylig lansert to publikasjoner; ”Ny kunnskap – ny praksis. Et nytt psykisk helsevern” forfattet av professor Tor-Johan Ekeland. Der vurderer han kunnskapssyn og den subjektive erfaringens plass i kunnskapsutviklingen, sett i lys av Opptrappingsplanens intensjoner.

Ressursheftet «Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer» av forfatterne Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Målet er å fremme kunnskap om hvordan samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring kan legges opp rent praktisk.

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 - 2008) formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Planens føringer og mål har vært viktig for psykisk helsefeltet. Samtidig ser vi at de psykiske helsetjenestene ikke treffer befolkningen behov i tilstrekkelig grad. Har vi i kjølvannet av Vitenskapsåret 2011 utviklet en større nysgjerrighet på erfaringsbasert kunnskap og behovet for å se nye sammenhenger? Jeg er ennå ikke overbevist.

Mot til god endring?
Endringsvilje er en viktig komponent i kunnskapsutvikling. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping. Samspill gir muligheter for læring og utvikling. Derfor trenger vi gode og åpne rom for refleksjon og diskusjon, uten å tilsløre reelle konflikter. Vi trenger et mer mangfoldig språk for å ivareta ulike perspektiv i en helhetlig kunnskapsutvikling. Og vi trenger mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak har den ønskede effekt. Det er nødvendig dersom vi skal evne å utforme politikk og valg av tiltak som tar brukerens perspektiv på alvor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse tror på dialogen som går dypere enn debatten og argumentene, der vi i samspill skaper rom for meningsbryting og bevegelse.

Hilde Hem