Fra fravær til nærvær

Gjennom en studie ved Høyskolen i Vestfold, har Hege Forbech Vinje og Liv Hanson Ausland undersøkt hva som bidrar til at seniormedarbeidere og seniorledere fortsetter i jobb innenfor pleie- og omsorgssektoren utover fylte 62 år.

Fokus på nærvær som fenomen
Det mest interessante ved studien synes jeg er forskernes fokus på nærvær som fenomen. Ofte settes fokus på fravær i arbeidslivet, mens denne kvalitative studien gjort i samarbeid med Sandefjord kommune, ser på hva som må til for å holde på medarbeiderne. Studien finnes omtalt hos Senter for seniorpolitikk.

Naturligvis er det viktig i seg selv å forebygge at viktig arbeidskraft forsvinner fra pleie- og omsorgssektoren. Men det er også vesentlig å finne frem til hva som gir jobben mening. Medarbeiderundersøkelsen forskerne gjennomførte, peker på viktigheten av å ta vare på og beskrive øyeblikket. Opplevelsen av det gode nærværet på jobben handler om mestring, troen på å være nyttig og å kunne kjenne gleden ved arbeidet, sier førsteamanuensis Hege Forbech Vinje på Institutt for helsefremmende arbeid, HiVe.

Balanse mellom fravær og nærvær
Forskerne fant også ut at fravær og nærvær ikke nødvendigvis er to motsatte størrelser. Begge har både en positiv og en negativ dimensjon. Fravær kan også handle om å distansere seg, uten at det nødvendigvis er negativt. Noen ganger kan det å la være å engasjere seg aktivt i alt, være helsefremmende, sier Liv Hanson Ausland. Å tillate seg et pusterom, enten ved å distansere seg sosialt, fysisk eller mentalt, kan av og til beskrives som helse-fravær, og bør støttes, sier Vinje.

At noen vil meg vel
Det gode nærværet kjennetegnes ved at personer bidrar aktivt i arbeidsfellesskapet, og at de ser kollegene sine. Opplevelsen av nærvær beskriver Vinje som følelsen av at noen vil en vel. At vi bidrar til noe som er bra sammen og stimulerer hverandre til videre utvikling og vekst.

Troen på egen kompetanse er viktig. Og troen på at noen tror på deg. Det viser også en nylig undersøkelse hos Erfaringskompetanse  Her er undersøkt hva som er viktig for at mennesker med psykiske helseutfordringer skal stå i utdanning eller arbeid. Se hele personen, ikke diagnosen, er sentralt i rapporten ”Jeg vil ikke stå utenfor”.

Arbeid er viktig for livskvalitet og helse. Og samtidig handler det om å balansere, livet utenfor jobben er også viktig for opplevelse av mening og et godt liv.

God pinse!

Hilde Hem

Hva kan kalles troverdig og sunn kunnskap?

Den evidensbaserte medisin med sine systematiske metaundersøkelser, har mange gode sider, og har ført til viktige gjennombrudd og fremskritt for behandling og gode helsetjenester. Samtidig hører det til god dømmekraft å vurdere om den foreliggende evidens strekkes lenger enn den er gyldig.
T B Wyller skriver i en interessant kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening om hvilken enorm betydning for klinisk medisin den evidensbaserte kunnskap med sine randomiserte studier og metaanalyser har hatt. Han har selv i stor grad engasjert seg i slik forskning.  At nettopp Wyller tar til orde for en vurdering av evidensens grenser, gir grunn til å lytte med et oppmerksomt øre.

Wyller kritiserer tendensen til at evidensbasert medisin etter hvert ser ut til i altfor stor grad å handle om evidens fremskaffet på en spesiell måte og til systematisk nedvurdering av andre kilder til kunnskap. "Det har fått utvikle seg en vulgærcochranisme", hevder han, og viser til at en overdreven tiltro til evidensbasert medisin, kan ha minst tre konsekvenser:

Det tas i for liten grad hensyn til individuelle variasjoner
Særlig når det gjelder personer med flere sykdommer, peker Wyller på viktigheten av at evidensen blir filtrert gjennom sunt skjønn og klinisk erfaring.Forskning er ofte utført på pasienter som er lite representative for dem man møter i klinisk praksis. I tillegg kan det være betydelig variasjon i behandlingsrespons selv hos pasienter som likner studiepasientene.

Opplagt fornuftige tiltak neglisjeres eller nedprioriteres
fordi det ikke er mulig å fremskaffe evidens av en slik karakter at den blir akseptert som gyldig. Den farmasøytiske industriens hegemoni kan i tillegg forsterke tendensen til å gripe til farmakologiske løsninger fremfor ikke-farmakologiske tiltak.

Nedvurdering av erfaringsbasert kunnskap
Denne konsekvensen er den mest alvorlige, mener Wyller. Jeg er enig. Dersom vi mister evnen til å gjenkjenne mønstre, vår evne til intuisjon og det finslipte skjønnet som bygger på årelang erfaring - da kan systematiske oversikter og metaanalyser føre oss på villspor.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse (Erfaringskompetanse.no) tror at god praksis forutsetter at vi evner å lytte til ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse for den enkelte. Gjennom dialog og forpliktende samarbeid innenfor kunnskaps- og praksisutvikling, ønsker vi å bidra til at også pasientenes / brukernes erfaringsbaserte kunnskap blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder, holdninger og forskning.

God helg!

Hilde Hem