Toppen av Surtningssua (2368 moh), med 360 graders rundskue, er det vakreste sted jeg noensinne har vært. Naturligvis spilte det inn at sola skinte fra nærmest skyfri himmel en lørdag i august, og at jeg delte turopplevelsen med en av mine kjære. Uansett, jeg unner alle en skyfri dag på Surtningssua!
Hold kjeft
Denne overskriften fant jeg i Aftenpostens fredagsmagasin på forsommeren, der et lite stykke om den innadvendte forfatteren Susan Cain fanget min interesse. Når jeg vandrer på stiene i fjellet, kjennes det ofte naturlig å "holde kjeft" og i stedet puste inn gleden og roen som gis meg i slike omgivelser. Å lete etter og oppsøke de gode kildene til livsglede og overskudd, kjennes både nødvendig og på sett og vis enklere med årene. Det handler om å lytte innover, til egen erfaringsbasert kunnskap om hva som gjør oss godt!
Denne overskriften fant jeg i Aftenpostens fredagsmagasin på forsommeren, der et lite stykke om den innadvendte forfatteren Susan Cain fanget min interesse. Når jeg vandrer på stiene i fjellet, kjennes det ofte naturlig å "holde kjeft" og i stedet puste inn gleden og roen som gis meg i slike omgivelser. Å lete etter og oppsøke de gode kildene til livsglede og overskudd, kjennes både nødvendig og på sett og vis enklere med årene. Det handler om å lytte innover, til egen erfaringsbasert kunnskap om hva som gjør oss godt!
Heldigvis finnes det et mangfold av gode kilder, og vi trenger på ingen måte øse av akkurat de samme!
TIlbake til Susan Cain i Aftenpostens magasin, hun som synes å mene at langt flere av oss med fordel kan holde kjeft. Ikke fordi vi ikke er verd å lytte til, men fordi det er greit å høre til de stillferdige også!
Snakk mindre!
”Vi liker å tro at vi verdsetter individualitet, men mest av alt beundrer vi dem som er komfortable med å stikke seg frem”, sier hun og reiser verden rundt og snakker om hvorfor vi bør snakke mindre!
Hun mener
de stillferdige blir undertrykket av de snakkesalige i dagens samfunn, og jeg
blir gjerne med å oppfordre til mer oppmerksomt nærvær og stillferdighet iblant
oss. Selv kan jeg være svært snakkesalig til tider, så oppfordringen gjelder i
høyeste grad også meg selv! ”Vi liker å tro at vi verdsetter individualitet, men mest av alt beundrer vi dem som er komfortable med å stikke seg frem”, sier hun og reiser verden rundt og snakker om hvorfor vi bør snakke mindre!
Samtidig
kjenner jeg meg igjen i hennes beskrivelser av ”de introverte”, vi som
foretrekker mindre stimulering fra omgivelsene og henter energi fra det å være
alene eller sammen med en god venn heller enn en stor gruppe. Ekstroverte vil i følge Susan Cain
tilsvarende hente energi i større grupper og der det er mye som skjer.
Et samfunn designet for de ekstroverte?
Det kan
synes som om vi mennesker kommer i disse to hovedutgavene. Hun hevder at skole,
arbeidsplasser og institusjoner er designet for ekstroverte. Mange introverte
tror det er noe galt med dem når de ikke tiltrekkes av gruppesettinger, og
forsøker derfor å bli oppfattet som utadvendte. De som vil tenke på egenhånd,
kan bli sett på som et problem, mens utadvendte og sosiale personer lettere
beundres.
I hennes
bok ”Quit:The Power of Introverts in a world That Can’t stop Talking”, skriver hun om å gi oss selv rom til bare å være. Ikke fornekte vår natur for å
tilpasse oss andres forventninger. Vi
sløser enormt med talent, energi og kreativitet dersom samfunnet i for stor
grad er tilpasset ekstroverte, advarer hun. Verden trenger også de introverte
”Verden er avhengig av at alle er i stand til å gjøre sitt beste” , avslutter Cain som foreslår tre ting for å rette på balansen mellom introverte og ekstroverte:
1.Slutte med det du kaller konstant gruppearbeidsgalskap
2.Tilbake til villmarken – vær litt alene, koble av og på egen hånd gå inn i det som er på innsiden av hodet
3.Åpne kofferten – tør å by på deg selv og vis hvilken kunnskap du bærer på – verden trenger deg!
Det eneste som bærer, er å være den vi er!
God helg!
