Folk trenger det enkle, ikke alt "stashet", sier Helene Bøksle til avisen Varden i forkant av sin julekonsert i Skien kirke nylig. Det handler om å finne tilbake til roen. Kloke ord å ta med seg inn i travle førjulsdager. Kjøpekraft og timelange vandringer i handlegatene gir i beste fall kortvarig glede. Hvor har din ekte glede utspring?
God humor er en kilde til ekte glede. Denne høsten har komiker Atle Antonsen spilt hovedrollen i musikalen SPAMALOT på Folketeateret, som en kjærlig rip-off av filmklassikeren MONTY PYTHON. Går det an å tøyse med absolutt alt?
Følelsen av krenkelse knytter seg til ideen om at noe er hellig. I vårt sekulariserte og individualiserte Norge er denne helligheten muligens vanskelig å begripe. Det offentlige ordskiftet i vår tid er mer og mer renset for religiøs argumentasjon, i tråd med Jürgen Habermas’ og John Rawls’ tanke om at kun verdslig, rasjonell argumentasjon kan vektlegges i en åpen debatt.
Er intet hellig?
Stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen stiller dette spørsmålet i en artikkel i Morgenbladet .
Han peker på hvordan Norge er både sekularisert og individualisert, og at begge deler har hatt konsekvenser for vårt syn på det hellige: Den manglende forståelsen av det hellige kan kanskje forklare hvorfor vi ikke forstår demonstrasjonene vi ser, og hvorfor vi møter det voldsomme sinnet med en sjokkartet vantro, med en følelse av at dette er mennesker som er så fjerne fra oss at ord som dialog overhodet ikke gir mening. Da kan det være verdt å huske på at vi er blant verdens mest sekulære land. Vi er unntaket hva gjelder religiøse holdninger, minner Røe Isaksen om.
Vern mot skråsikkerhet
Det er trolig flere grunner til at vi har ulike reaksjoner på hva som er krenkelser av det hellige. Den første er sekulariseringen. Den andre er allmaktsbegrepet – "det skal mer til enn en krenkelse for å fornærme himmelens og jordens skaper". Og for det tredje er kristendommens teologiske innfallsvinkel annerledes enn vi eksempelvis ser i islam. I et globalt og multikulturelt samfunn, lever ulike perspektiv side om side. Det innebærer ikke en relativisme der "alt er like greit", men det innebærer et vern mot den skråsikkerhet som tror det finnes ett, og bare ett svar på livets store spørsmål.
Moderne eller umoderne?
Det kan synes nærliggende i et "moderne" samfunn å tenke at det hellige og det jordnære er ulike verdener, ulike rom. Og man skulle kanskje tro at tanken om at det helliges plass automatisk ville svekkes i takt med moderniseringen. Det er en hypotese som snarere avkreftes enn bekreftes, i følge Røe Isaksen. Kanskje er det nettopp i vår moderne verden grunn til å pusse støv av det "umoderne" begrepet hellig, og spørre om ikke det hellige og det alminnelige er to sider av samme sak?
En fredfull julehøytid og et godt nytt år!
Hilde Hem
