Å huske hvem du er

Å huske hvem du er

I år feirer vi grunnlovsjubileum i Norge, og i den sammenheng er det naturlig å skue både bakover og fremover. Å huske hvem vi er handler om å finne sin vei – enten det handler om å bli det landet vi har muligheter for å være – eller det handler om den enkelte i møte med seg selv og sine relasjoner og  nettverk.

For kort tid tilbake ønsket Erfaringskompetanse og Napha velkommen til en felles fagdag for brukerfeltet innen psykisk helse og rus. Her var samlet aktører fra brukerorganisasjoner, regionale brukerstyrte sentre og erfaringskonsulenter i tjenestene.
Felles fokus for dagen var recovery, et begrep som de siste årene har fått økt oppmerksomhet og gjerne oversettes med «tilfriskning» eller «å komme seg».

 

Hva er en recoveryorientert praksis?

Recovery innebærer en holdning til at mennesker kan leve meningsfulle og gode liv selv om man har psykiske helseutfordringer.

Fagdagen satt fokus på hvilke elementer som må ligge til grunn i en norsk recoverysatsing, og hadde som formål å samle seg om noen felles anbefalinger.

Slik kan brukermiljøet få større påvirkningskraft, og dette er et viktig bidrag til samfunnets felles mål om gode og relevante tjenester.

For meg handler recovery grunnleggende om å anerkjenne den enkelte som subjekt i eget liv. Det handler om å sette personen i sentrum – og det handler om å utvikle kulturer og tjenester som støtter opp under personer og gode praksiser. Vi ser internasjonalt et sterkere samspill mellom offentlig og ideell virksomhet, og det er utviklet nye tjenesteformer som overskrider dagens pasientrolle slik vi oftest ser den her hos oss. Norge ligger overraskende svakt i internasjonal sammenheng i forhold til å ta inn brukerperspektivet i det vi gjør.

Hvorfor har vi ikke helt klart å få det til?

Pasientenes helsetjeneste

Dette var tema for årets Helsekonferanse, arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet. Statsministeren åpnet konferansen med å snakke om pasientenes helsetjeneste. Om en retning for en sterkere pasientstemme og et sterkere fokus på relasjon, erfaringskompetanse og likemannsarbeid. Nettopp på disse områdene minner brukere og pårørende oss om et viktig perspektiv i utvikling av tjenestene: Den som står tettes på fenomenene, innehar en kunnskap vi ikke har råd til å miste.

Dette er en hovedsak for oss i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Vårt overordnede mål er å samle, systematisere og formidle den erfaringsbaserte livsnære kunnskapen, og bidra til å peke på gode veier til gode tjenester.

Vi trenger å få frem dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap og metoder for hvordan brukermedvirkning kan skje på ulike typer arenaer. Vi leter etter en helhetlig systematikk og de gode grep når det gjelder brukermedvirkning.
Det spiller en rolle om vi blir møtt på egne premisser eller systemets premisser. Der hvor ledere inkluderer brukermedvirkning i all god ledelse, bruker tid og krefter i samsvar med organisasjonens mål og verdier, beveger vi oss i god retning.

Derfor var det fint på Helsekonferansen å høre divisjonsdirektør Inger Kari Nerheim ved Stavanger universitetssykehus formidle om den autonome pasient og veien til et rikere liv.

Brukermedvirkning er god praksis, helhetlige og individuelt tilpassede tjenester. Nerheim peker på kraften i å velge, en recoveryorientering i tjenestene der personen eier sitt liv og tar egne valg. Der vi sammen formidler håp, med utgangspunkt i styrker og muligheter, og med fokus på verdien av nettverk og likemannsstøtte. Livet er rikt, og det leves i samfunnet!

Er recovery svaret?

Recovery handler ikke om en ny metode, recovery handler om å komme bakenfor modellene og bevisstgjøre grunnleggende holdninger til personer og praksiser. Eller som Nerheim viste til i sitt innlegg:
«Recovery er å huske hvem du er, å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har muligheter for å være»!

Rom for refleksjon og erfaringsdeling

Å skape rom for refleksjon er essensielt i alt relasjonelt arbeid. Å undre seg er begynnelsen til større innsikt, sier et gresk ordtak. I sokratisk ånd var det derfor fint at helseminister Bent Høie under årets Helsekonferanse vandret i pausene, tilgjengelig for samtaler og med rom for refleksjon. Vi blir opplagt klokere av å lære av hverandre, og kunnskap er ikke noe vi tilegner oss en gang for alle. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping.  Det enkelte menneske og dets iboende livsevne er den viktigste ressursen vi har i alt helsearbeid. God faglig dømmekraft er en annen. Tillit i relasjoner er helt avgjørende for gode prosesser og resultater. Det er et sannhetens øyeblikk – møtet mellom pasient og helsepersonell.  Vi skal være våkne og bevisste når vi vurderer innhold og kvalitet innen psykisk helsefeltet, være tydelige på hva et godt tjenestetilbud innebærer. Løfte frem gode eksempler på tiltak og praksiser som allerede jobber recoverybasert. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse finner glede i å være ambassadører og pådrivere for god tjenesteutvikling, og vi tror på de gode mulighetene når samspill og valgmuligheter står i fokus. Hva er dine ressurser, hva er viktig for deg?

 Avslutningsvis vil jeg gjerne dele en nydelig fortelling fra dagens demensomsorg i Telemark. Om hva som skjedde da sykehjemmet i Melum endret arbeidsmetodene og tok i bruk musikk i hverdagen på sykehjemmet. For mennesker som ikke helt husker hvem de er, finner man i musikken en kilde til gode øyeblikk. Rytmen ligger i midthjernen, og den blir ikke ødelagt av demens. Derfor virker musikk, forteller fagsykepleier Maarten van der Vloed til Telemarksavisa.  Beboerne finner større ro og får bedre livskvalitet. Medisinbruken har stupt. De ansatte er mer opptatt av tilstedeværelse og forsøker følge beboernes rytme istedenfor at de skal tvinges inn i vår, sier Vloed til Telemarksavisa.

Å huske hvem du er, handler om å sette farge til livet og rytme til musikken!  

 

Alt godt!

 

Hilde Hem