Under snøen spirer solen

November er snart forbi. En våt og grå tid her jeg bor sørøst i landet. Noen ganger kryper også det novembergrå på innsiden av kroppene, og vi trenger kilder å varme oss på. Kilder som gir lys og håp i høstmørket.

Poesi og musikk kan være slike kilder for oss. En hjelp til å gripe det som ordene våre ikke så lett kan uttrykke, men som kroppene likevel vet. For livet går i kroppen. Enten det er grå november på utsiden eller innsiden.

November er trist
Livet er noen ganger i største laget. For oss alle. Alle er vi litt november av og til, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å formidle erfaringsbasert håp til mennesker i sårbare livsfaser. Sammen med Juni Raak Høiseth som forfatter og Eli Raak Torsholt som illustratør, har vi derfor laget boken "November er trist". Juni gir oss et livsnært og verdifullt uttrykk for en erfaring i livet. Gjennom sine poetiske uttrykk åpner hun opp for både smerten og gleden. For det er også juni i oss alle.

Boken kan leses elektronisk i vår nasjonale base av bruker- og pårørendekunnskap eller lånes i alle landets folkebibliotek.

Og så kom resten av livet
Det er ikke alltid det går sånn som du hadde tenkt, det er ikke alltid du når den ferga du kunne ha trengt. Kari Bremnes formidler bærekraftig kunnskap om livet og "Om å reise nordover":

Du ser bare lysan der ute på vei til et anna sted
Og du som va fire minutter i fra en ny begynnelse

E du nord i landet da, har du meir enn en ferge å miste
Du e ikkje den første som ho går i fra
Og du blir ikkje heller  den siste. 

Du ser ikkje sol i desember, sola har bedre vett
Natta spis av dagen din og blir visst aldri mett
Himmeln har ikkje nordlys, stjernen har bynt for sæ sjøl
Selg sæ i alle butikkan og du ser ingen stjerne å føll

E du nord i landet da
Skal du bare la mørket råde
Førr en kveld en kveld trekkes teppe fra
Og det kommer et lys av guds nåde
E du nord i landet da

Det e ikkje alltid du når landet før vinden har snudd
Det e ikkje alltid det går sånn som du hadde trudd
Men der e du ikkje aleina der e vi mange som ror
Og krysse kverandre i mørke over en åpen fjord

E du nord i landet da
E du gjennom den svartaste tida
Våren har sett dæ og skjøvve dæ fra
Du e snart på den andre sia
E du nord i landet da

(Kari Bremnes, utdrag fra albumet Og så kom resten av livet)


Under snøen spirer solen
Vinteren nærmer seg, og i vårt langstrakte lille land er vått og grått flere steder erstattet av snø - som et hvitt slør over landskapet eller som en hvit dyne du kan kjenne deg omgitt av.
Kanskje ser du ikke sol i desember. Men under snøen spirer solen. Et vakkert uttrykk som er hentet fra Målfrid Frahm Jensen sin ferske diktsamling med samme navn. Gjennom et nakent og jordnært språk griper hun det som ordene ikke så lett kan uttrykke, men som kroppene likevel vet. Om livets skjørhet.


Hilde Hem

Å huske hvem du er

Å huske hvem du er

I år feirer vi grunnlovsjubileum i Norge, og i den sammenheng er det naturlig å skue både bakover og fremover. Å huske hvem vi er handler om å finne sin vei – enten det handler om å bli det landet vi har muligheter for å være – eller det handler om den enkelte i møte med seg selv og sine relasjoner og  nettverk.

For kort tid tilbake ønsket Erfaringskompetanse og Napha velkommen til en felles fagdag for brukerfeltet innen psykisk helse og rus. Her var samlet aktører fra brukerorganisasjoner, regionale brukerstyrte sentre og erfaringskonsulenter i tjenestene.
Felles fokus for dagen var recovery, et begrep som de siste årene har fått økt oppmerksomhet og gjerne oversettes med «tilfriskning» eller «å komme seg».

 

Hva er en recoveryorientert praksis?

Recovery innebærer en holdning til at mennesker kan leve meningsfulle og gode liv selv om man har psykiske helseutfordringer.

Fagdagen satt fokus på hvilke elementer som må ligge til grunn i en norsk recoverysatsing, og hadde som formål å samle seg om noen felles anbefalinger.

Slik kan brukermiljøet få større påvirkningskraft, og dette er et viktig bidrag til samfunnets felles mål om gode og relevante tjenester.

For meg handler recovery grunnleggende om å anerkjenne den enkelte som subjekt i eget liv. Det handler om å sette personen i sentrum – og det handler om å utvikle kulturer og tjenester som støtter opp under personer og gode praksiser. Vi ser internasjonalt et sterkere samspill mellom offentlig og ideell virksomhet, og det er utviklet nye tjenesteformer som overskrider dagens pasientrolle slik vi oftest ser den her hos oss. Norge ligger overraskende svakt i internasjonal sammenheng i forhold til å ta inn brukerperspektivet i det vi gjør.

Hvorfor har vi ikke helt klart å få det til?

Pasientenes helsetjeneste

Dette var tema for årets Helsekonferanse, arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet. Statsministeren åpnet konferansen med å snakke om pasientenes helsetjeneste. Om en retning for en sterkere pasientstemme og et sterkere fokus på relasjon, erfaringskompetanse og likemannsarbeid. Nettopp på disse områdene minner brukere og pårørende oss om et viktig perspektiv i utvikling av tjenestene: Den som står tettes på fenomenene, innehar en kunnskap vi ikke har råd til å miste.

Dette er en hovedsak for oss i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Vårt overordnede mål er å samle, systematisere og formidle den erfaringsbaserte livsnære kunnskapen, og bidra til å peke på gode veier til gode tjenester.

Vi trenger å få frem dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap og metoder for hvordan brukermedvirkning kan skje på ulike typer arenaer. Vi leter etter en helhetlig systematikk og de gode grep når det gjelder brukermedvirkning.
Det spiller en rolle om vi blir møtt på egne premisser eller systemets premisser. Der hvor ledere inkluderer brukermedvirkning i all god ledelse, bruker tid og krefter i samsvar med organisasjonens mål og verdier, beveger vi oss i god retning.

Derfor var det fint på Helsekonferansen å høre divisjonsdirektør Inger Kari Nerheim ved Stavanger universitetssykehus formidle om den autonome pasient og veien til et rikere liv.

Brukermedvirkning er god praksis, helhetlige og individuelt tilpassede tjenester. Nerheim peker på kraften i å velge, en recoveryorientering i tjenestene der personen eier sitt liv og tar egne valg. Der vi sammen formidler håp, med utgangspunkt i styrker og muligheter, og med fokus på verdien av nettverk og likemannsstøtte. Livet er rikt, og det leves i samfunnet!

Er recovery svaret?

Recovery handler ikke om en ny metode, recovery handler om å komme bakenfor modellene og bevisstgjøre grunnleggende holdninger til personer og praksiser. Eller som Nerheim viste til i sitt innlegg:
«Recovery er å huske hvem du er, å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har muligheter for å være»!

Rom for refleksjon og erfaringsdeling

Å skape rom for refleksjon er essensielt i alt relasjonelt arbeid. Å undre seg er begynnelsen til større innsikt, sier et gresk ordtak. I sokratisk ånd var det derfor fint at helseminister Bent Høie under årets Helsekonferanse vandret i pausene, tilgjengelig for samtaler og med rom for refleksjon. Vi blir opplagt klokere av å lære av hverandre, og kunnskap er ikke noe vi tilegner oss en gang for alle. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping.  Det enkelte menneske og dets iboende livsevne er den viktigste ressursen vi har i alt helsearbeid. God faglig dømmekraft er en annen. Tillit i relasjoner er helt avgjørende for gode prosesser og resultater. Det er et sannhetens øyeblikk – møtet mellom pasient og helsepersonell.  Vi skal være våkne og bevisste når vi vurderer innhold og kvalitet innen psykisk helsefeltet, være tydelige på hva et godt tjenestetilbud innebærer. Løfte frem gode eksempler på tiltak og praksiser som allerede jobber recoverybasert. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse finner glede i å være ambassadører og pådrivere for god tjenesteutvikling, og vi tror på de gode mulighetene når samspill og valgmuligheter står i fokus. Hva er dine ressurser, hva er viktig for deg?

 Avslutningsvis vil jeg gjerne dele en nydelig fortelling fra dagens demensomsorg i Telemark. Om hva som skjedde da sykehjemmet i Melum endret arbeidsmetodene og tok i bruk musikk i hverdagen på sykehjemmet. For mennesker som ikke helt husker hvem de er, finner man i musikken en kilde til gode øyeblikk. Rytmen ligger i midthjernen, og den blir ikke ødelagt av demens. Derfor virker musikk, forteller fagsykepleier Maarten van der Vloed til Telemarksavisa.  Beboerne finner større ro og får bedre livskvalitet. Medisinbruken har stupt. De ansatte er mer opptatt av tilstedeværelse og forsøker følge beboernes rytme istedenfor at de skal tvinges inn i vår, sier Vloed til Telemarksavisa.

Å huske hvem du er, handler om å sette farge til livet og rytme til musikken!  

 

Alt godt!

 

Hilde Hem   

 

La humla suse!

Historien om bien og blomsten er historien om hvordan liv skapes. Vår eksistens er helt avhengig av bier og humler, men nå er disse utrydningstruet.

Humlens flukt
1/3 av verdens matproduksjon avhenger av pollinering, derfor er vi avhengige av humlene og andre insekter som frakter pollenkorn fra plante til plante. Humlebestanden har blitt mindre de siste årene. Av de 34 humlearter som finnes i Norge, er seks av dem utrydningstruet, i følge Det norske hageselskap. Grunnene er blant annet et stadig mer intensivt landbruk med monokulturer, og klimaendringer. Hageeiere kan gi et lite, men viktig bidrag i arbeidet med å redde humlene: Rett og slett ved å la humla suse. La løvetann og ugress få i det minste litt plass i hagen.

Uttrykket "å la humla suse" handler med andre ord om å legge forholdene til rette for liv og vekst, og uttrykket er like anvendelig både i plantelivet som i menneskelivet. Iboende livskrefter må understøttes om vi skal utvikle oss. Travelhet og uro gjør oss dårligere i stand til å være til stede i øyeblikket. Vi flykter lett fra oss selv. Tar vi oss derimot tid til å puste, gjør det godt både for oss selv og våre omgivelser.

Tilstedeværelse og ærlighet
Først når vi er i stand til å være til stede hos oss selv, kan vi lære oss selv å kjenne. Kjenner vi oss selv, kan vi både se og akseptere ugresset i hagen. Et ærlig blikk på seg selv og en erkjennelse av egne utfordringer, er utgangspunkt for å kunne vokse og utvikle seg. Jeg har nylig hatt gleden av å lese ny nasjonal plan for selvhjelp (2014 - 2018), og prinsippene som ligger til grunn for selvorganisert selvhjelp er et godt verktøy for tilstedeværelse og ærlighet i eget liv. Selvorganisert selvhjelp tar utgangspunkt i den enkeltes iboende ressurser, og arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem.

Livsproblemer kan være en kunnskapskilde og drivkraft for positiv endring. Det er mulig å vokse innenfra, dersom vi tar et valg om å delta aktivt og tar imot muligheter for støtte fra mennesker rundt oss.

Hva er ditt og hva er mitt?
Jeg har tidligere blogget om mentalisering, det vil si evnen til å skjelne hva som er ditt og hva som er mitt.....evnen til å se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra. En god evne til å forstå seg selv og andre er en nøkkelkompetanse i regulering av følelser og utvikling av god kommunikasjon.
Hvor gode er vi til å skjelne mellom egne tanker og følelser og andres tanker og følelser? Forenklet kan vi i følge psykolog Per Wallroth i Mentaliseringsboken si at evnen til å mentalisere består av tre nivåer:
1) På det første nivået identifiserer du følelsen og funderer på hvordan den oppstod
2) På det andre nivået nedregulerer du følelsens intensitet for å gjøre den mer håndterlig eller du forstørrer den for å gjøre den mer tydelig og lettere å undersøke
3) På tredje nivå gir du uttrykk for følelsen ved å vise eller fortelle andre mennesker hva du føler.

Ugress og blomstring
Tilbake til humlene. De frodige insektene som understøtter liv ved å frakte pollenkorn fra plante til plante. Jeg har blitt mer bevisst på humlene denne våren, og lar dem heretter få minne meg om viktigheten av å understøtte liv og iboende muligheter.

Det krever mot å være ærlig med seg selv, erkjenne livsproblemer og "ugress" i eget liv. Men om vi  tør bringe vanskelige spørsmål og livsproblemer frem i lyset og dele våre opplevelser med andre, skjer vekst og blomstring.  Akkurat som i de hagene der ugress og vakre blomster begge får høre hjemme - samtidig.

Påske er for meg en hilsen om håp og muligheter - et uttrykk for at det er vår i lufta!

La humla suse - og god påske!


Hilde Hem