tirsdag 8. april 2014

La humla suse!

Historien om bien og blomsten er historien om hvordan liv skapes. Vår eksistens er helt avhengig av bier og humler, men nå er disse utrydningstruet.

Humlens flukt
1/3 av verdens matproduksjon avhenger av pollinering, derfor er vi avhengige av humlene og andre insekter som frakter pollenkorn fra plante til plante. Humlebestanden har blitt mindre de siste årene. Av de 34 humlearter som finnes i Norge, er seks av dem utrydningstruet, i følge Det norske hageselskap. Grunnene er blant annet et stadig mer intensivt landbruk med monokulturer, og klimaendringer. Hageeiere kan gi et lite, men viktig bidrag i arbeidet med å redde humlene: Rett og slett ved å la humla suse. La løvetann og ugress få i det minste litt plass i hagen.

Uttrykket "å la humla suse" handler med andre ord om å legge forholdene til rette for liv og vekst, og uttrykket er like anvendelig både i plantelivet som i menneskelivet. Iboende livskrefter må understøttes om vi skal utvikle oss. Travelhet og uro gjør oss dårligere i stand til å være til stede i øyeblikket. Vi flykter lett fra oss selv. Tar vi oss derimot tid til å puste, gjør det godt både for oss selv og våre omgivelser.

Tilstedeværelse og ærlighet
Først når vi er i stand til å være til stede hos oss selv, kan vi lære oss selv å kjenne. Kjenner vi oss selv, kan vi både se og akseptere ugresset i hagen. Et ærlig blikk på seg selv og en erkjennelse av egne utfordringer, er utgangspunkt for å kunne vokse og utvikle seg. Jeg har nylig hatt gleden av å lese ny nasjonal plan for selvhjelp (2014 - 2018), og prinsippene som ligger til grunn for selvorganisert selvhjelp er et godt verktøy for tilstedeværelse og ærlighet i eget liv. Selvorganisert selvhjelp tar utgangspunkt i den enkeltes iboende ressurser, og arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem.

Livsproblemer kan være en kunnskapskilde og drivkraft for positiv endring. Det er mulig å vokse innenfra, dersom vi tar et valg om å delta aktivt og tar imot muligheter for støtte fra mennesker rundt oss.

Hva er ditt og hva er mitt?
Jeg har tidligere blogget om mentalisering, det vil si evnen til å skjelne hva som er ditt og hva som er mitt.....evnen til å se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra. En god evne til å forstå seg selv og andre er en nøkkelkompetanse i regulering av følelser og utvikling av god kommunikasjon.
Hvor gode er vi til å skjelne mellom egne tanker og følelser og andres tanker og følelser? Forenklet kan vi i følge psykolog Per Wallroth i Mentaliseringsboken si at evnen til å mentalisere består av tre nivåer:
1) På det første nivået identifiserer du følelsen og funderer på hvordan den oppstod
2) På det andre nivået nedregulerer du følelsens intensitet for å gjøre den mer håndterlig eller du forstørrer den for å gjøre den mer tydelig og lettere å undersøke
3) På tredje nivå gir du uttrykk for følelsen ved å vise eller fortelle andre mennesker hva du føler.

Ugress og blomstring
Tilbake til humlene. De frodige insektene som understøtter liv ved å frakte pollenkorn fra plante til plante. Jeg har blitt mer bevisst på humlene denne våren, og lar dem heretter få minne meg om viktigheten av å understøtte liv og iboende muligheter.

Det krever mot å være ærlig med seg selv, erkjenne livsproblemer og "ugress" i eget liv. Men om vi  tør bringe vanskelige spørsmål og livsproblemer frem i lyset og dele våre opplevelser med andre, skjer vekst og blomstring.  Akkurat som i de hagene der ugress og vakre blomster begge får høre hjemme - samtidig.

Påske er for meg en hilsen om håp og muligheter - et uttrykk for at det er vår i lufta!

La humla suse - og god påske!


Hilde Hem