mandag 17. september 2012

Som du ser meg

I disse dager er det Norgespremiere på filmen "Som du ser meg". Etter forhåndsomtalen i Aftenposten nylig, ser jeg etter første anledning til å reise på kino.
"I hverdagssamtalene våre sårer vi hverandre hele tiden". Dette sier forfatteren og filmskaperen Dag Johan Haugerud i samtale med psykiater Finn Skårderud.

Kunsten å misforstå
Det er stor grunn til å engasjere seg i misforståelsenes betydning i våre liv, ifølge Haugerud. Han forklarer at det er når misforståelser fører til mangel på empati, at vi står i fare for å ramme oss selv og hverandre. I verste fall på en slik måte at vi blir syke av det.

Og det er lett å misforstå de gangene vi ikke får til å være presise og empatiske i vår kommunikasjon. De gangene vi ikke greier å kommunisere "rent", men blander sammen hva som er mitt og hva som er ditt. Når vi trigges på områder hvor vi er mest sårbare, kan det være nærliggende å "skyte fra hofta" i ren refleks, i steden for at vi stopper opp og kjenner etter hva det egentlig handler om.

Det helsebringende språket
Hvor finner vi grunnlaget for et helsebringende språk for hverdagssamtalene våre?
Jeg trenger en grunnleggende tillit til at mennesker vil meg vel, og jeg trenger at mennesker tror på meg og av og til også har raushet til å se bakenfor det tilsynelatende, fordi de forstår meg i beste mening. Men dette er ikke nok alene. Mitt ansvar er å øve meg i å formidle det jeg har på hjertet så klart og presist jeg kan. Trene meg i å uttrykke det vesentlige på en enkel og forståelig måte, og droppe resten... 

Det ekte er alltid det beste.
Det enkle er ofte det beste, sier REMA 1000-reklamen.
På komplekse samfunnsområder, der det er viktig å være åpen for ulike perspektiv og innfallsvinkler, er det vesentlig å unngå forenkling. Men min erfaring er at det nettopp er når vi evner å se sammenhenger, at vi har muligheter for å uttrykke det komplekse gjennom få ord.

Oppdagelser og nye tanker krever tid til å reflektere alene. Hurtigheten seirer oftest over den langsomme oppmerksomhet som også lytter innover. Mindfulnes og oppmerksomt nærvær har blitt "trendy", men det er ikke uten grunn. Vi lever i en tid der flere kjenner savnet av helhet og sammenheng. I et samfunn som overstrømmes av informasjon og inntrykk, trenger vi nettopp å få bedre kontakt med oss selv, vår egen kjerne. Herfra - og bare herfra - kan vi også få en bedre kontakt med hverandre.

Trening for sjelen
Jes Bertelsen er dr.phil i idehistorie fra Aarhus Universitet, og underviser i dag i meditativ praksis. Han oppfordrer i "Et essay om indre frihet" til å lytte med hjertet og snakke fra kjernen.
Kan hende det nettopp her ligger en nøkkel til bedre og dypere forståelse - og mindre misforståelser?

Vi trenger trening for sjelen slik vi trenger trening for kroppen. Jeg er inspirert til å trene på hverdagssamtalene - og jeg gleder meg til å se filmen: "Som du ser meg". Kanskje går filmen også på kino der du bor.... ?


Hilde Hem

torsdag 6. september 2012

Nye kart?

I dag arrangeres et orienteringsløp på nytt kart i mitt nærområde, og det ventes bortimot hundre deltakere. Mennesker som ved hjelp av et nytt kart leter etter gode stivalg. De leter der hvor jeg har navigert etter det som i morgen kanskje vil fremstå som gamle kart.

Holder gamle kart i nytt terreng?
Min pappa var orienteringsløper, og jeg har gode minner knyttet til turer med "mål og mening".  Siden han døde da jeg fortsatt var et lite barn, har hans tykke perm med kart fra ulike landsdeler fått en nesten "hellig" karakter for meg. Selvom kartene etterhvert fremstår som gamle, og sikkert i de aller flestes øyne som til dels ubrukelige, har de fortsatt status for meg. Samtidig forstår jeg at den status jeg gir dem, har med andre faktorer å gjøre enn at de er å anbefale som styringsverktøy i dag. Jeg er trygg på at min orienteringsløpende pappa ville gledet seg sammen med dagens løpere i Grenlandskarusellen over at det av og til tegnes nye kart!  

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å gi vårt bidrag til at samfunnet har et godt og helhetlig tjenestetilbud tilpasset det enkelte menneske. Hvorfor er det slik at behandlingstilbud innenfor psykisk helsefeltet ikke synes å treffe befolkningens behov for hjelp? Naturligvis finnes det gode eksempler på at både tradisjonell skolemedisin og alternative behandlingsmetoder kan bidra til god hjelp når vi trenger det. Samtidig er det langt igjen til at vi kan si oss fornøyd. Det trengs mer kunnskap om hva som er "gode stivalg" for mennesker i dag, og da trenger vi kanskje å revidere våre kart slik at de best mulig samsvarer med terrenget?
Sannheter er midlertidige Slik som fysiske kart trenger å fornyes, trenger også våre kart over hva som er god hjelp å endres fra tid til annen. Rektor ved Universitetet i Tromsø, professor dr. med. Jarle Aarbakke, skriver i forordet til boken "Alternative veier", at vi trenger mer kunnskap om pasientenes egne positive og negative erfaringer med såvel tradisjonell medisin som alternative tilbud. Han ønsker åpenhet og diskusjoner i det offentlige rom, og utfordrer skråsikkerheten i begge leire.
Litteraturhuset i Oslo inviterte nylig til debatt omkring alternativ medisin. Det var temperatur i debatten og tildels skråsikkerhet, men noen paneldeltakere bidro i retning av en mer åpen dialog der svaret ikke er entydig og gitt på forhånd. En av disse som bidro til å åpne for flere perspektiv, var direktør Vinjar Fønnebø ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Senteret har et eget register for eksepsjonelle sykdomsforløp, der pasienter som har opplevd uvanlig gode eller uvanlig dårlige sykdomsforløp knyttet til bruk av alternativ behandling kan registrere sine erfaringer. Med utgangspunkt i dette registeret og bygd på forskning, har Kruse og Salamonsen  skrevet boka "Alternative veier" som er gitt ut på Gyldendal Akademisk. 
Ta pasientenes kunnskap på alvor!
Orienteringsløperne i mitt nærområde velger å finne frem på nye kart. Vi lever i en tid der pasienter ofte velger å gå nye veier når de skal velge behandlinger og behandlere. "Aktive, oppdagelsesreisende pasienter stiller nye krav til det offentlige helsevesenet ved å velge de konvensjonelle og alternative behandlerne de ønsker, og de behandlingene de anser for å være de beste her og nå i deres liv", skriver Kruse og Salamonsen. De oppfordrer oss til å ta pasientenes kunnskap på alvor! 
Jeg nevnte Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø. Allerede i 1998 ledet han utvalget (Aarbakkeutvalget) som gav oss utredningen Alternativ medisin (NOU 21:1998). Hvor langt har vi kommet fjorten år senere i forhold til å ta inn over oss at det finnes gode kilder til kunnskap både innenfor det tradisjonelle og innenfor det komplementære eller alternative?
Erfaringskompetanse styrker grunnlaget for endringer
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse vil fremme nytenkning i og utvikling av hjelpe- og behandlingstilbud sett i et brukerperspektiv. Vi er i gang med å nedsette et utvalg som skal utrede og gi anbefalinger vedrørende behandlingsformer som ut fra et brukerperspektiv bør prøves ut, forskes på og etableres. Gjennom å tydeliggjøre brukernes forslag, og samtidig kritisk vurdere disse, kan vi bidra til å styrke gjennomslagskraften der hvor det er godt grunnlag for endringer i hjelpetilbudet.
En viktig oppgave for utvalget vil også være å drøfte hensynet til etikk og behandlingssikkerhet når nye eller mindre kjente behandlingsformer skal iverksettes i praksis.
Kunnskapens vesen er nettopp undring og bevegelse, vi mennesker forstår stykkevis og delt. Om vi har øye for at sannheter er midlertidige, vil vi også skjønne det når våre gamle kart gir status av andre grunner enn å finne frem i dagens terreng.
Jeg gleder meg til å se det nye kartet over nærområdet mitt!
Hilde Hem