Nye kart?

I dag arrangeres et orienteringsløp på nytt kart i mitt nærområde, og det ventes bortimot hundre deltakere. Mennesker som ved hjelp av et nytt kart leter etter gode stivalg. De leter der hvor jeg har navigert etter det som i morgen kanskje vil fremstå som gamle kart.

Holder gamle kart i nytt terreng?
Min pappa var orienteringsløper, og jeg har gode minner knyttet til turer med "mål og mening".  Siden han døde da jeg fortsatt var et lite barn, har hans tykke perm med kart fra ulike landsdeler fått en nesten "hellig" karakter for meg. Selvom kartene etterhvert fremstår som gamle, og sikkert i de aller flestes øyne som til dels ubrukelige, har de fortsatt status for meg. Samtidig forstår jeg at den status jeg gir dem, har med andre faktorer å gjøre enn at de er å anbefale som styringsverktøy i dag. Jeg er trygg på at min orienteringsløpende pappa ville gledet seg sammen med dagens løpere i Grenlandskarusellen over at det av og til tegnes nye kart!  

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å gi vårt bidrag til at samfunnet har et godt og helhetlig tjenestetilbud tilpasset det enkelte menneske. Hvorfor er det slik at behandlingstilbud innenfor psykisk helsefeltet ikke synes å treffe befolkningens behov for hjelp? Naturligvis finnes det gode eksempler på at både tradisjonell skolemedisin og alternative behandlingsmetoder kan bidra til god hjelp når vi trenger det. Samtidig er det langt igjen til at vi kan si oss fornøyd. Det trengs mer kunnskap om hva som er "gode stivalg" for mennesker i dag, og da trenger vi kanskje å revidere våre kart slik at de best mulig samsvarer med terrenget?

Sannheter er midlertidige Slik som fysiske kart trenger å fornyes, trenger også våre kart over hva som er god hjelp å endres fra tid til annen. Rektor ved Universitetet i Tromsø, professor dr. med. Jarle Aarbakke, skriver i forordet til boken "Alternative veier", at vi trenger mer kunnskap om pasientenes egne positive og negative erfaringer med såvel tradisjonell medisin som alternative tilbud. Han ønsker åpenhet og diskusjoner i det offentlige rom, og utfordrer skråsikkerheten i begge leire.

Litteraturhuset i Oslo inviterte nylig til debatt omkring alternativ medisin. Det var temperatur i debatten og tildels skråsikkerhet, men noen paneldeltakere bidro i retning av en mer åpen dialog der svaret ikke er entydig og gitt på forhånd. En av disse som bidro til å åpne for flere perspektiv, var direktør Vinjar Fønnebø ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Senteret har et eget register for eksepsjonelle sykdomsforløp, der pasienter som har opplevd uvanlig gode eller uvanlig dårlige sykdomsforløp knyttet til bruk av alternativ behandling kan registrere sine erfaringer. Med utgangspunkt i dette registeret og bygd på forskning, har Kruse og Salamonsen  skrevet boka "Alternative veier" som er gitt ut på Gyldendal Akademisk. 

Ta pasientenes kunnskap på alvor!
Orienteringsløperne i mitt nærområde velger å finne frem på nye kart. Vi lever i en tid der pasienter ofte velger å gå nye veier når de skal velge behandlinger og behandlere. "Aktive, oppdagelsesreisende pasienter stiller nye krav til det offentlige helsevesenet ved å velge de konvensjonelle og alternative behandlerne de ønsker, og de behandlingene de anser for å være de beste her og nå i deres liv", skriver Kruse og Salamonsen. De oppfordrer oss til å ta pasientenes kunnskap på alvor! 

Jeg nevnte Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø. Allerede i 1998 ledet han utvalget (Aarbakkeutvalget) som gav oss utredningen Alternativ medisin (NOU 21:1998). Hvor langt har vi kommet fjorten år senere i forhold til å ta inn over oss at det finnes gode kilder til kunnskap både innenfor det tradisjonelle og innenfor det komplementære eller alternative?

Erfaringskompetanse styrker grunnlaget for endringer
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse vil fremme nytenkning i og utvikling av hjelpe- og behandlingstilbud sett i et brukerperspektiv. Vi er i gang med å nedsette et utvalg som skal utrede og gi anbefalinger vedrørende behandlingsformer som ut fra et brukerperspektiv bør prøves ut, forskes på og etableres. Gjennom å tydeliggjøre brukernes forslag, og samtidig kritisk vurdere disse, kan vi bidra til å styrke gjennomslagskraften der hvor det er godt grunnlag for endringer i hjelpetilbudet.

En viktig oppgave for utvalget vil også være å drøfte hensynet til etikk og behandlingssikkerhet når nye eller mindre kjente behandlingsformer skal iverksettes i praksis.

Kunnskapens vesen er nettopp undring og bevegelse, vi mennesker forstår stykkevis og delt. Om vi har øye for at sannheter er midlertidige, vil vi også skjønne det når våre gamle kart gir status av andre grunner enn å finne frem i dagens terreng.

Jeg gleder meg til å se det nye kartet over nærområdet mitt!

Hilde Hem