Engasjement for åpne og lukkede rom

Sommeren 2011 har med all tydelighet vist oss verdien av engasjement i det åpne rom. Engasjement i ord og handling, engasjement for menneskeverd og byggende samfunnsverdier. Uten engasjement, er vi et fattig folk. Står vi sammen, når vi lengre og dypere som enkeltmennesker og fellesskap. 

Bjørn Ingar Pedersen skriver fint på sin bloggpost hos Erfaringskompetanse.no om et samlet folk . Når vi møter hverandre med kjærlighet og respekt, kan vi sammen overvinne frykten for det ukjente.

Kunnskap og kjennskap motvirker fremmedfrykt og øker tillit. Mange med meg har lest og henvist til kronikken i Dagbladet  nylig, der forfatteren har både styrke og ydmykhet til en selverkjennende runde i det offentlige rom. Hans vilje til å "se seg selv i kortene", minner meg om følgende utsagn av dr.Otto Scharmer ved Massachusetts Institute of Technology:

Erkjenn det du ser
Si hva du mener
Gjør hva du sier
Se hva du gjør

Jeg trenger åpne rom og stille rom. Og av og til trenger jeg lukkede rom - der jeg får være alene eller bare sammen med den jeg i tillit inviterer inn. En forutsetning for det åpne samfunn, er respekten for at det også finnes lukkede rom. Debatten omkring elektroniske pasientjournaler berører spørsmål om åpne og lukkede rom. Målfrid J.Frahm Jensen peker i sin kronikk hos Erfaringskompetanse.no  på nødvendigheten av et rom der mennesker kan betro seg om sitt mest private og skambelagte anliggende uten at det spres til andre.

Sunt bondevett
Vi trenger ulike rom for ulike anledninger. Jeg trives i rom med stor takhøyde og gode dialoger. Der vi både våger tydelig tale og ivaretar hverandres integritet og grenser. Som rettesnor i debatten og dialogen kommer vi langt med "sunt bondevett og normal høflighet".

Velkommen til debatt med temperatur hos Erfaringskompetanse.no denne høsten!

Hilde Hem