La hjertet bestemme

"Mamma, kan du se på meg når jeg snakker med deg, for da lytter du bedre?"
Det er min 4-åring som for 16 år siden uttrykker dette - til en småbarnsmor litt for travelt opptatt av å ferdigstille hverdagsmiddagen...
Jeg trodde jeg fulgte med i timen, men min datter visste bedre om nødvendigheten av å lytte ordentlig og se hverandre når vi deler fra hjertet!

Tid til å lytte 
I vår travelhet er det mange potensielle tidstyver... Ting som tar energi og oppmerksomhet i dagene våre, men som samtidig tapper mer enn det gir. Den raske pulsen som så lett fortrenger den langsomme og dypere pust. Ett eksempel er våre elektroniske plattformer som gjerne varsler oss om alt som er "viktig" å få med seg - og som så lett resulterer i stress og tapt tilstedeværelse i de ekte møtene.

I Michael Ende sin klassiker, barneboken "Momo - eller kampen om tiden", møter vi skurkene som har stjålet skatten fra menneskene. Og skatten er tiden.

Den lille, fattige jenta Momo derimot, ser til hjertene og har tid til å lytte til mennesker. Hun kunne  lytte slik at mennesker kunne gå videre med litt større livsmot.
Dessuten - å undres sammen med andre, fører til endring! Vi er aldri helt den samme, når vi har møtt hverandre i gjensidig ønske om å dele fra hjertet.

Å se med hode, hjerte og hånd

Vi kan lytte på ulike nivå. Inspirert av Otto Scharmer i hans "Teori U", ser jeg for meg fire nivå i vår evne til å kommunisere:
 - Small talk og rutinemessige høflighetsfraser
-  Ta bladet fra munnen, ærlig samtale
-  Selverkjennelse, se seg selv som del av det sosiale felt, i møte med den andre
-  Et øyeblikks stillhet.... Skapende nærvær og ekte møter.

Livet ditt fortjener fredelige friminutt! Om vi lytter dypere inn, først da kan vi skape den åpne, frie samtalen som også har rom for uenighet.

Vi trenger et samspill mellom hodets, hjertets og håndens intelligens. Det ene utelukker ikke det andre. Om vi tar i bruk alle tre, kan rasjonell handlekraft og evne til å se med hjertet skje samtidig.

Å tenke med hjertet

Norge trenger en statsminister som snakker om barn som har tøffe hverdager, sier Paal Andre Grinderud i sitt innlegg La hjertet bestemme i Aftenposten 23.august i år. Han skriver om en mann som gråt seg i søvn som barn - og om drømmen hans som voksen. Stillferdig og sterkt om åpne vinduer, lyden av håp og om å tenke med hjertet. 

Det er historiene fra levd liv som evner å berøre oss - om vi gir oss selv mulighet for å lytte, både utover og innover. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og rus ønsker å ta vare på den skatten som ligger i disse historiene. Vår erfaringsbase gir økt kunnskap fra et erfaringsperspektiv. I tillegg kan det å dele sin historie være med å bidra til større livsmot  - både for den som deler og den som lytter.

Som ressurssenter for bruker- og pårørendekunnskap, har vi tro på den erfaringsbaserte kunnskap som kommer frem når vi deler det vi har på hjertet.


Gjør du mulighetene dine mulige?

Hver dag stiller livet oss overfor små og større valg. Vi har alltid et valg, sier mentaltrener Erik Bertrand Larssen som jobber med å få folk til å nå målene sine. Han tror på våre skulte ressurser til å hente frem den beste versjonen av oss selv. Og det folk vil, er å få til livene sine!  

Om noen dager det valg i Norge. Jeg har sett få valgkampdebatter - fordi debatter sjelden gjør meg klokere. Debatt kan være et nødvendig virkemiddel for å få frem uenighet og ulike ståsteder, men debattformen gir begrensede muligheter for å lytte ordentlig.  

Om vi lytter dypere inn, først da kan vi skape den ikke-dogmatisk samtalen med rom for uenighet. Og i respekt for at evnen til omtanke og solidaritet heldigvis går på tvers av politiske skillelinjer.

Helt uavhengig av hva du stemmer på mandag, håper jeg du lar din stemme høre! En gammel mann uttrykte det nylig slik: Jo flere som gir sin stemme, jo mer kan vi vite om hva som er folkeviljen.

Klokt sagt - og godt valg!  

Hilde Hem