Tros- og ytringsfrihet er verdier vårt demokrati setter høyt. Likedan respekten for det enkelte mennesket og ønsket om at vi skal ha lik rett til gode helstjenester uavhengig av hvor vi bor og hvem vi er.
Ikke så sjelden settes våre holdninger på prøve i møte med praktisk handling. Ett eksempel på dette har vi sett i mediedebatten omkring en fastlege fra Vinje som er på kollisjonskurs med sin arbeidsgiver om hva som er god utøvelse av sin yrkespraksis.
Helsedepartementet har i rundskriv presisert at allmennleger ikke kan nekte å utføre arbeidsoppgaver begrunnet med livssyn. Leger kan fremdeles nekte å delta i abortinngrep av verdi- og livssynsmessige grunner, men ikke å nekte å henvise til abortinngrep.
Når rettmessige tjenester gir etiske dilemmaer
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forstår at noen fastleger kan oppleve dilemmaer i forhold til egen tro, men står sterkt på at hensynet til pasienten må komme først.
Det er et godt prinsipp, å sette brukeren av rettmessige tjenester i sentrum for vurdering, og i dette tilfelle ivareta hensynet til kvinnens behov for god helsehjelp og medmenneskelig ivaretakelse foran fastlegens etiske ståsted.
Det er viktig å holde fast på at legen er der for pasientenes skyld. Og samtidig - når jeg møter min egen lege - setter jeg jo nettopp pris på at legen er et menneske som meg, som tror og tviler og kjenner egne grenser - og ikke handler utelukkende på instruks.
Ærlighet varer lengst?
Jeg har respekt for at også leger ivaretar sin egen integritet og øver opp sin egen dømmekraft. Kanskje er det lett å si hver gang det ikke rammer meg selv. Samtidig har jeg tro på at ærlighet varer lengst - også når vi er uenige. Jeg tror vi blir klokere av å lytte innover - til den klokskap som har utspring i vårt indre stille rom. Jeg tror også vi blir klokere av å lytte utover - hva har den andre på hjertet?
Jeg er glad for nasjonale retningslinjer der disse sikrer trygge kår og god behandling for den enkelte. Regelverk kan være et godt verktøy, men det er menneskene selv som er de viktigste ressursene for å utvikle gode tjenester i et samfunn. Derfor er jeg sterk tilhenger av å gi tillit til den enkelte yrkesutøver, og til å gi rom for at den enkelte kan utvikle sin evne til refleksjon og sunn dømmekraft i samspill med kollegaer - samtidig med en dyp respekt for den som søker hjelp.
Tenke sjæl?
Historien har gitt oss noen tankevekkende og dystre eksempler på hvor galt det kan gå når mennesker slutter å "tenke sjæl" og utfører handling på instruks fra overordnede.
Hannah Arendt har formulert det slik: "De pålitelige er tvilerne og skeptikerne". I betydningen at det er legitimt å stille spørsmål ved forskrifter og pålegg, øve opp vår mentale beredskap.
Vår hjemlige filosof Henrik Syse viser til de klassiske dydene i antikken, og kanskje kan et par av dem være til konkret hjelp for oss når vi skal navigere best mulig i etiske dilemmaer:
Rettferdighet og visdom
Regelverk og retningslinjer har ofte det gode som hensikt - og er nødvendig for å sikre upartiskhet, likebehandling og omsorg for sårbare og utsatte borgere.
Visdom og den gode dømmekraft trenger vi for å håndtere ukjente situasjoner. Retningslinjer kan hjelpe oss på veien, men fører oss ikke i mål.
Er vi på leting etter et godt sted å forankre etikken vår?
Det gamle språket som omtaler samvittighet og dyder, er avløst av fokus på rettigheter og krav til yrkesutøvelse. Det er bra med rettigheter og regelverk som sikrer god og lik behandling. Men gir det oss tilstrekkelig forankring når det kommer til praktisk handling i møte med det enkelte menneske? Og hva slags livsvilkår har personlig dømmekraft i dagens samfunn?
Karaktertrekk og holdninger spiller en viktig rolle i forhold til hvordan vi møter regler og plikter i et samfunn. Alt lar seg ikke sette på en formel.
Jeg har tiltro til menneskers egen dømmekraft dersom vi sammen øver oss i å utvikle den, øves i å "tenke sjæl", slik demokratiske verdier oppfordrer oss til. Og slik sett er også et ærlig møte mellom pasient og behandler en kvalitet i tjenestene. En åpen verdidebatt i samfunnet er et sunnhetstegn!
Hilde Hem
tirsdag 21. februar 2012
mandag 20. februar 2012
Spiller erfaringer noen rolle, da?
Tar forskningen på alvor de spørsmål og problemstillinger som brukere av helsetjenestene og deres pårørende, opplever som relevante? Hva er det ved erfaringskompetansen som er viktig å anerkjenne, dersom forskningen skal forstå psykisk helse?
Det er på høy tid å utfordre denne dominansen. Kompetansesenteret ser et stort behov for en kunnskapsplattform som i større grad legitimerer erfaringskunnskap, og vi ønsker en åpen dialog om hva som skal til for å utvikle en bærekraftig kunnskap for vår tid.
Hva er relevate problemstillinger?
Vi får stadige tilbakemeldinger på at brukere og pårørende er opptatt av andre problemstillinger enn hva tradisjonell behandlingsforskning fokuserer på. Mange brukere opplever at erfaringene og forståelse av sammenhenger, ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på i kunnskapsutvikling og praksis. Selv om tjenestene bygger på kunnskapsbasert praksis, er det ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmål brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Aktiviteten i den nasjonale basen hos Erfaringskompetanse.no viser med stor tydelighet at mange er opptatt av psykisk helsefeltet, og at erfaringer i større grad må bli tatt på alvor i kunnskapsutvikling og utvikling av tjenester.
Så hvordan kan brukernes problemstillinger og kompetanse bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester? Er det i det hele tatt mulig å snakke om medborgerskap uten å involvere enkeltmennesket som står tettest på fenomenene, i forskning og tjenesteutvikling? Nettopp ved å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende, gjør vi erfaringskompetansen troverdig og anvendbar.
Ulike perspektiv gjør oss klokere!
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker at arbeidet vårt skal bygge på tydelige og solide verdier, der respekten for det enkelte menneske og dets iboende livsevne ligger til grunn for all vurdering. På den grunn velger vi en åpen dialog som utfordrer både brukerkunnskap og tradisjonell fagkunnskap, for å få frem et helhetlig bilde. Vår visjon er likeverd mellom bruker- og pårørendekunnskap og fagkunnskap. Vi tror god praksis forutsetter at vi kan integrere ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse.
Ressursheftet «Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer» av forfatterne Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Målet er å fremme kunnskap om hvordan samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring kan legges opp rent praktisk.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 - 2008) formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Planens føringer og mål har vært viktig for psykisk helsefeltet. Samtidig ser vi at de psykiske helsetjenestene ikke treffer befolkningen behov i tilstrekkelig grad. Har vi i kjølvannet av Vitenskapsåret 2011 utviklet en større nysgjerrighet på erfaringsbasert kunnskap og behovet for å se nye sammenhenger? Jeg er ennå ikke overbevist.
Mot til god endring?
Endringsvilje er en viktig komponent i kunnskapsutvikling. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping. Samspill gir muligheter for læring og utvikling. Derfor trenger vi gode og åpne rom for refleksjon og diskusjon, uten å tilsløre reelle konflikter. Vi trenger et mer mangfoldig språk for å ivareta ulike perspektiv i en helhetlig kunnskapsutvikling. Og vi trenger mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak har den ønskede effekt. Det er nødvendig dersom vi skal evne å utforme politikk og valg av tiltak som tar brukerens perspektiv på alvor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse tror på dialogen som går dypere enn debatten og argumentene, der vi i samspill skaper rom for meningsbryting og bevegelse.
Hilde Hem
Hva er relevate problemstillinger?
Vi får stadige tilbakemeldinger på at brukere og pårørende er opptatt av andre problemstillinger enn hva tradisjonell behandlingsforskning fokuserer på. Mange brukere opplever at erfaringene og forståelse av sammenhenger, ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på i kunnskapsutvikling og praksis. Selv om tjenestene bygger på kunnskapsbasert praksis, er det ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmål brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Aktiviteten i den nasjonale basen hos Erfaringskompetanse.no viser med stor tydelighet at mange er opptatt av psykisk helsefeltet, og at erfaringer i større grad må bli tatt på alvor i kunnskapsutvikling og utvikling av tjenester.
Så hvordan kan brukernes problemstillinger og kompetanse bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester? Er det i det hele tatt mulig å snakke om medborgerskap uten å involvere enkeltmennesket som står tettest på fenomenene, i forskning og tjenesteutvikling? Nettopp ved å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende, gjør vi erfaringskompetansen troverdig og anvendbar.
Ulike perspektiv gjør oss klokere!
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker at arbeidet vårt skal bygge på tydelige og solide verdier, der respekten for det enkelte menneske og dets iboende livsevne ligger til grunn for all vurdering. På den grunn velger vi en åpen dialog som utfordrer både brukerkunnskap og tradisjonell fagkunnskap, for å få frem et helhetlig bilde. Vår visjon er likeverd mellom bruker- og pårørendekunnskap og fagkunnskap. Vi tror god praksis forutsetter at vi kan integrere ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse.
Ressursheftet «Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer» av forfatterne Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Målet er å fremme kunnskap om hvordan samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring kan legges opp rent praktisk.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 - 2008) formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Planens føringer og mål har vært viktig for psykisk helsefeltet. Samtidig ser vi at de psykiske helsetjenestene ikke treffer befolkningen behov i tilstrekkelig grad. Har vi i kjølvannet av Vitenskapsåret 2011 utviklet en større nysgjerrighet på erfaringsbasert kunnskap og behovet for å se nye sammenhenger? Jeg er ennå ikke overbevist.
Mot til god endring?
Endringsvilje er en viktig komponent i kunnskapsutvikling. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping. Samspill gir muligheter for læring og utvikling. Derfor trenger vi gode og åpne rom for refleksjon og diskusjon, uten å tilsløre reelle konflikter. Vi trenger et mer mangfoldig språk for å ivareta ulike perspektiv i en helhetlig kunnskapsutvikling. Og vi trenger mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak har den ønskede effekt. Det er nødvendig dersom vi skal evne å utforme politikk og valg av tiltak som tar brukerens perspektiv på alvor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse tror på dialogen som går dypere enn debatten og argumentene, der vi i samspill skaper rom for meningsbryting og bevegelse.
Hilde Hem
fredag 13. januar 2012
Levende samtale med sentrale politikere
I går fikk Nasjonalt senter for erfaringskompetanse/Erfaringskompetanse.no møte Helse- og omsorgskomiteen. Det er til stor inspirasjon for oss å oppleve politikere som lytter interessert og er spørrelystne i forhold til hva vi jobber for. For oss er det viktig å bringe frem systematisert kunnskap om hva som faktisk virker og gir gode resultater. Samtidig var det flott å se engasjement og interesse for kunnskapsutvikling knyttet til brukernes erfaring med tjenestene, herunder mer kunnskap om erfaringer med bruk av tvang i tjenestene. Vi har et felles mål i å utvikle gode tjenester som treffer befolkningens behov.
Erfaringskompetanse.no vil gjerne bidra til å fremme et helhetlig bilde av hva som gir god helse og gode tjenester. Vårt mål er at brukermedvirkning blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder og holdninger. At den enkeltes opplevelser ansees som gyldig kunnskapskilde i forskning og praksisutvikling. Veien dit går for oss gjennom godt samspill, nytenkning og en dialog som setter enkeltmennesket i sentrum for tiltakene.
Å bygge kompetanse og gode praksiser tar tid og krever samarbeid og samspill, på tvers av profesjonsgrenser og fagområder. Sentrale politikere er viktige premissleverandører i forhold til nasjonale utfordringer, derfor legger vi positivt merke til å møte engasjerte og tilstedeværende folkevalgte. Takk skal dere ha!
Hilde Hem
Erfaringskompetanse.no vil gjerne bidra til å fremme et helhetlig bilde av hva som gir god helse og gode tjenester. Vårt mål er at brukermedvirkning blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder og holdninger. At den enkeltes opplevelser ansees som gyldig kunnskapskilde i forskning og praksisutvikling. Veien dit går for oss gjennom godt samspill, nytenkning og en dialog som setter enkeltmennesket i sentrum for tiltakene.
Å bygge kompetanse og gode praksiser tar tid og krever samarbeid og samspill, på tvers av profesjonsgrenser og fagområder. Sentrale politikere er viktige premissleverandører i forhold til nasjonale utfordringer, derfor legger vi positivt merke til å møte engasjerte og tilstedeværende folkevalgte. Takk skal dere ha!
Hilde Hem
onsdag 4. januar 2012
Kongens tale
Kong Haralds nyttårstale når frem til meg i ei enkel tømmerhytte på fjellet. Jeg kjenner ennå den stillferdige og fine opplevelsen der han - kongen vår - gjennom radioen formidler sine tanker om raushet og mot i det offentlige ordskifte, om samtalens iboende kraft og ungdommens klarsyn i møte med forenklede teorier og unyanserte uttrykk. Det er som om ordene hans trer klarere frem i enkle omgivelser og uten TV bildene. Som om hans menneskelighet når min egen..
Hold fast hva du har
Kongens nyttårstale fremhever noen milepæler i de lange linjene. På godt og vondt. Han velger å tro at vi mennesker blir bedre, gjør fremskritt - og at krig og vold er på retur. Den arabiske våren og fredsprisutdelingen til kvinnelige demokratiforkjempere i Afrika og Midtøsten er eksempler som gir oss frimodighet i møte med vår tid og vår fremtid. Samtidig minner både internasjonale naturkatatrofer og vår hjemlige 22.juli-rystelse oss om at livet er utsatt og menneskene sårbare - ingen kan verge seg når naturen eller inhumane krefter rammer oss på sitt sterkeste.
Kongen minner om salmelinjene "Hold fast hva du har", som oppfordring til å holde fast ved positivt engasjement og livsstøttende verdier. Skjelne det vesentlige fra det mindre vesentlige. Forsøke å forstå det som kan forstås, og lære det som kan læres.
Møteplasser og samtalens iboende kraft
Jeg ønsker å være et lærende menneske, og være med å skape et samfunn der hvert menneske opplever å ha verdi, bli respektert og ha en plass i samfunnet. Kanskje et nyttårsønske et par nummer for stort...? Likevel opplever jeg kongens tro på samtalens betydning som inspirerende og motiverende for eget arbeid i Erfaringskompetanse.no i året som ligger foran. Når vi verdsetter ressursene som ligger i mangfoldet, våger å bryne oss på hverandre og utvikler vår evne til å lytte til våre meningsmotstandere - kan vi finne felles møtepunkt og gode veier videre.
Jeg har fått være med på mange gode samtaler gjennom arbeidet i Erfaringskompetanse. Et nytt år gir anledning til å kjenne etter hvem vi er og hvor vi er på vei. Hvilke verdier vil prege arbeidsplassen min - kollegaene - meg selv?
En annen konge
Jeg kommer til å tenke på en annen konge og en annen tale. I den australsk-britiske biografiske filmen "The Kings Speech" fra 2010, gjør Colin Firth inntrykk i rollen som Georg VI av Storbritannina. Filmen som fikk flere Oscarpriser, handler om den britiske tronarvingen "Bertie" som lider av alvorlig stamming og har gitt opp å tale offentlig. Så kommer en uortodoks talepedagog ham til unnsetning. England står foran en ny verdenskrig, og den nye kongen må gi sitt livs tale. Nasjonen trenger all styrke og mot han kan sette i folket. I rollen som kongen uttrykker Colin Firth hele spekteret av følelser fra et forknytt menneske som er tvunget til radikalt å frigjøre seg. Han gjør det i det han våger å møte seg selv og sin egen sårbarhet, og fordi han tar imot den hånd som strekkes ut mot ham.
Jeg lar både vår egen folkekonge og "The Kings Speech" være veivisere i møte med det nye året og utfordringene som ligger foran. Om jeg våger å møte meg selv i dagene som kommer, kan også jeg lettere møte den andre der den andre er. Om jeg også våger både raushet og tydelighet i de samtalene jeg går inn i - da kan 2012 bli mitt beste år!
Godt nytt år!
Hilde Hem
Hold fast hva du har
Kongens nyttårstale fremhever noen milepæler i de lange linjene. På godt og vondt. Han velger å tro at vi mennesker blir bedre, gjør fremskritt - og at krig og vold er på retur. Den arabiske våren og fredsprisutdelingen til kvinnelige demokratiforkjempere i Afrika og Midtøsten er eksempler som gir oss frimodighet i møte med vår tid og vår fremtid. Samtidig minner både internasjonale naturkatatrofer og vår hjemlige 22.juli-rystelse oss om at livet er utsatt og menneskene sårbare - ingen kan verge seg når naturen eller inhumane krefter rammer oss på sitt sterkeste.
Kongen minner om salmelinjene "Hold fast hva du har", som oppfordring til å holde fast ved positivt engasjement og livsstøttende verdier. Skjelne det vesentlige fra det mindre vesentlige. Forsøke å forstå det som kan forstås, og lære det som kan læres.
Møteplasser og samtalens iboende kraft
Jeg ønsker å være et lærende menneske, og være med å skape et samfunn der hvert menneske opplever å ha verdi, bli respektert og ha en plass i samfunnet. Kanskje et nyttårsønske et par nummer for stort...? Likevel opplever jeg kongens tro på samtalens betydning som inspirerende og motiverende for eget arbeid i Erfaringskompetanse.no i året som ligger foran. Når vi verdsetter ressursene som ligger i mangfoldet, våger å bryne oss på hverandre og utvikler vår evne til å lytte til våre meningsmotstandere - kan vi finne felles møtepunkt og gode veier videre.
Jeg har fått være med på mange gode samtaler gjennom arbeidet i Erfaringskompetanse. Et nytt år gir anledning til å kjenne etter hvem vi er og hvor vi er på vei. Hvilke verdier vil prege arbeidsplassen min - kollegaene - meg selv?
En annen konge
Jeg kommer til å tenke på en annen konge og en annen tale. I den australsk-britiske biografiske filmen "The Kings Speech" fra 2010, gjør Colin Firth inntrykk i rollen som Georg VI av Storbritannina. Filmen som fikk flere Oscarpriser, handler om den britiske tronarvingen "Bertie" som lider av alvorlig stamming og har gitt opp å tale offentlig. Så kommer en uortodoks talepedagog ham til unnsetning. England står foran en ny verdenskrig, og den nye kongen må gi sitt livs tale. Nasjonen trenger all styrke og mot han kan sette i folket. I rollen som kongen uttrykker Colin Firth hele spekteret av følelser fra et forknytt menneske som er tvunget til radikalt å frigjøre seg. Han gjør det i det han våger å møte seg selv og sin egen sårbarhet, og fordi han tar imot den hånd som strekkes ut mot ham.
Jeg lar både vår egen folkekonge og "The Kings Speech" være veivisere i møte med det nye året og utfordringene som ligger foran. Om jeg våger å møte meg selv i dagene som kommer, kan også jeg lettere møte den andre der den andre er. Om jeg også våger både raushet og tydelighet i de samtalene jeg går inn i - da kan 2012 bli mitt beste år!
Godt nytt år!
Hilde Hem
søndag 4. desember 2011
Bærere av håp
Perleregn fra Ingunn
Nylig hadde Erfaringskompetanse besøk av Ingunn Øye, som forteller om hvordan livet forandrer seg - fra mørke til lys. Om håp for alle. Notoddenkvinnen lanserte 19. november diktsamlingen ”Perleregn” og Cd-en ”Takk for livet”. Mange av Ingunns tekster og melodier er skapt mens hun var tvangsinnlagt på skjermet enhet på Dikemark sykehus på begynnelsen av 1980-tallet. Gjennom diktene sine er hun en bærer av håp. Les mer om Ingunn Øye på Erfaringskompetanse sine nettsider.
Fra Burma med håp
Det er få ting som berører meg sterkere enn mennesker som har håp om at det kan skje gode endringer. Mennesker som har tro på hverandre! På den andre siden av jordkloden lever den vevre og modige kvinnen Aung san Suu Kyi, som ble tildelt Nobels fredspris i 1991 og som fortsatt er en folkehelt i Burma.
Etter mange år i fengsel og husarrest, åpner den nå 65 årige kvinnen for et politisk comeback i hjemlandet. Mye har forandret seg siden den regjerende militærjuntaen i 1990 valgte å ignorere valget hun vant.
Tror han mener oppriktig
Politiske fanger er løslatt, og myndighetene snakker om reformer- Aftenpostenjournalist Kristoffer Rønneberg skriver for noen uker tilbake om kvinnen som tidligere stod på barrikadene med megafon i hånd, at hun i det siste har fått tiltro til at presidenten mener alvor når han nå prøver å bevege landet i demokratisk retning:
"Jeg tror han mener oppriktig at landet vårt trenger forandring...Det vi trenger nå, er at folket får troen på at dette er reelt".
Hun er en bærer av håp!
Bevegelse ut fra det livsnære
I dag har jeg tent det andre kubbelyset på skiferplata jeg kjøpte i Valdres, og kjenner gleden ved litt lavere puls og god musikk. Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff har fulgt meg gjennom adventstiden. Hans ord er slitesterke, det er styrke i det livsnære!
Advent betyr å vente på noe godt. Håpet er selve livskraften, uten det blir livet karrig. Det er godt at det finnes mennesker som holder håpet levende - enten det er i Burma, nord i Norge - eller hos Ingunn på Notodden.
Oslo Gospel Choir har nylig gitt ut CD "Lys imot mørketida" med Maria Haukaas Mittet som solist. Her bærer Nordnorsk julesalme håp til en frossen og karrig jord:
Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand!
God advent!
Hilde Hem
Nylig hadde Erfaringskompetanse besøk av Ingunn Øye, som forteller om hvordan livet forandrer seg - fra mørke til lys. Om håp for alle. Notoddenkvinnen lanserte 19. november diktsamlingen ”Perleregn” og Cd-en ”Takk for livet”. Mange av Ingunns tekster og melodier er skapt mens hun var tvangsinnlagt på skjermet enhet på Dikemark sykehus på begynnelsen av 1980-tallet. Gjennom diktene sine er hun en bærer av håp. Les mer om Ingunn Øye på Erfaringskompetanse sine nettsider.
Fra Burma med håp
Det er få ting som berører meg sterkere enn mennesker som har håp om at det kan skje gode endringer. Mennesker som har tro på hverandre! På den andre siden av jordkloden lever den vevre og modige kvinnen Aung san Suu Kyi, som ble tildelt Nobels fredspris i 1991 og som fortsatt er en folkehelt i Burma.
Etter mange år i fengsel og husarrest, åpner den nå 65 årige kvinnen for et politisk comeback i hjemlandet. Mye har forandret seg siden den regjerende militærjuntaen i 1990 valgte å ignorere valget hun vant.
Tror han mener oppriktig
Politiske fanger er løslatt, og myndighetene snakker om reformer- Aftenpostenjournalist Kristoffer Rønneberg skriver for noen uker tilbake om kvinnen som tidligere stod på barrikadene med megafon i hånd, at hun i det siste har fått tiltro til at presidenten mener alvor når han nå prøver å bevege landet i demokratisk retning:
"Jeg tror han mener oppriktig at landet vårt trenger forandring...Det vi trenger nå, er at folket får troen på at dette er reelt".
Hun er en bærer av håp!
Bevegelse ut fra det livsnære
I dag har jeg tent det andre kubbelyset på skiferplata jeg kjøpte i Valdres, og kjenner gleden ved litt lavere puls og god musikk. Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff har fulgt meg gjennom adventstiden. Hans ord er slitesterke, det er styrke i det livsnære!
Advent betyr å vente på noe godt. Håpet er selve livskraften, uten det blir livet karrig. Det er godt at det finnes mennesker som holder håpet levende - enten det er i Burma, nord i Norge - eller hos Ingunn på Notodden.
Oslo Gospel Choir har nylig gitt ut CD "Lys imot mørketida" med Maria Haukaas Mittet som solist. Her bærer Nordnorsk julesalme håp til en frossen og karrig jord:
Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand!
God advent!
Hilde Hem
søndag 13. november 2011
Nøkkel til bedring og integrerte tjenester?
Den 23. nordiske psykiatrikonferansen Schizofrenidagene i Stavanger samlet nylig nesten tusen helsearbeidere for å lære, la seg inspirere og dele kunnskap med hverandre. Tema for konferansen var i år "Psykologiske behandlingsformer i en grenseløs tid".
Erfaringskompetanse styrker faget?
Helse-Norge er preget av forandring og nye reformer. I overgangen mellom opptrappingsplan og samhandlingsreform, er dyktige og motiverte tjenesteutøvere en viktig ressurs.
Skal vi nå målet om sammenhengende og gode tjenester for den enkelte, kreves godt samarbeid innad i tjenestene, mellom tjenestene - og i nettverk der vi bor. Er det virkelig slik at den erfaringsbaserte kunnskap fra brukere og pårørende, er en viktig kilde til god kunnskap og utvikling av gode praksiser? Eller er brukermedvirkning kun et honnørord, og "pasienten i sentrum" en tom frase som trenger konkret og kanskje nytt innhold?
Individ og tjenestenivå hører nært sammen
Hvilken rolle spiller erfaringskompetanse i disse forandringstider? For meg er det dypt meningsfullt å få være med å løfte frem den livskunnskapen som ligger hos enkeltmennesket - og peke på at individ- og tjenestenivå hører nært sammen! Vi besitter alle livskunnskap som gjør oss til dem vi er - og når disse opplevelsene og erfaringene bearbeides, oppstår viktig erfaringskompetanse.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har som mål at erfaringsbasert kunnskap oppleves attraktiv og etterspørres i fagmiljøene. Det finnes mange dyktige tjenesteutøvere, og disse innebærer en viktig ressurs. Også tjenesteutøvere trenger å anerkjenne sine egne livserfaringer som kompetanse sammen med fagkunnskapen sin.
Hvorfor skal faget etterspørre erfaringskompetanse?
Til grunn for alle tjenester ligger nasjonale mål om brukermedvirkning - at mennesker som en naturlig rettighet involveres i sin egen tjenesteutvikling. I tillegg kommer at jeg tror på større relevans og økt kvalitet når mennesker som har størst nærhet til fenomenene, trekkes inn i et samarbeid. Jeg tenker at dette er uunnværlig for å få til gode prioriteringer og en god tjenesteutvikling fremover.
Under et besøk i Trento i Italia nylig, fikk jeg erfare at verken tjenesteutøvere eller brukere snakker om brukermedvirkning - men de utøver det i praksis. De tjenestene jeg ble presentert for, syntes å være integrert i forhold til pasientens totale livssituasjon og behov for kontinuitet. resentert for
I steden for å få individet til å passe inn i systemet, møtte jeg en tjeneste med sterkt fokus på samarbeid, med individet, mellom tjenestenivåene, og med frivillig sektor. Jeg tror vi har noe å lære av andres tenkemåte og erfaringer, ikke for å forkaste det gode i det vi har - men slik at vi hele tiden leter etter forbedringer og utviklingsmuligheter i våre egne tjenester. Vi trenger gode møteplasser hvor folk finner hverandre, og dagene i Stavanger var en slik mulighet.
Bedring for den enkelte
Inspirert av Odd Volden sin NAPHA-blogg om hva som er godt psykisk helsearbeid, og fagpolitisk plattform for TSPH (Tidsskrift for psykisk helsearbeid) har jeg tro på at følgende faktorer er viktig for bedring og sentrale elementer i gode tjenester:
- Ta utgangspunkt i enkeltmennesket, akseptasjon og håp er grunnleggende, og troen på at ethvert menneske har iboende livsevne som kan hentes frem som en ressurs.
- Et fokus på ressurser og kompetanse heller enn på avvik, symptomer og diagnoser.
- Lytte til folks erfaringer av hva som er til best hjelp. Det innebærer et mangfold i tjenestetilbud.
- Hjelpen må så langt mulig være frivillig, tvang er siste utvei.
- Brukere og pårørende har god hjelp i likemannsarbeid og lavterskeltilbud. Derfor er samarbeid med frivillig sektor så viktig!
Hilde Hem
Erfaringskompetanse styrker faget?
Helse-Norge er preget av forandring og nye reformer. I overgangen mellom opptrappingsplan og samhandlingsreform, er dyktige og motiverte tjenesteutøvere en viktig ressurs.
Skal vi nå målet om sammenhengende og gode tjenester for den enkelte, kreves godt samarbeid innad i tjenestene, mellom tjenestene - og i nettverk der vi bor. Er det virkelig slik at den erfaringsbaserte kunnskap fra brukere og pårørende, er en viktig kilde til god kunnskap og utvikling av gode praksiser? Eller er brukermedvirkning kun et honnørord, og "pasienten i sentrum" en tom frase som trenger konkret og kanskje nytt innhold?
Individ og tjenestenivå hører nært sammen
Hvilken rolle spiller erfaringskompetanse i disse forandringstider? For meg er det dypt meningsfullt å få være med å løfte frem den livskunnskapen som ligger hos enkeltmennesket - og peke på at individ- og tjenestenivå hører nært sammen! Vi besitter alle livskunnskap som gjør oss til dem vi er - og når disse opplevelsene og erfaringene bearbeides, oppstår viktig erfaringskompetanse.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har som mål at erfaringsbasert kunnskap oppleves attraktiv og etterspørres i fagmiljøene. Det finnes mange dyktige tjenesteutøvere, og disse innebærer en viktig ressurs. Også tjenesteutøvere trenger å anerkjenne sine egne livserfaringer som kompetanse sammen med fagkunnskapen sin.
Hvorfor skal faget etterspørre erfaringskompetanse?
Til grunn for alle tjenester ligger nasjonale mål om brukermedvirkning - at mennesker som en naturlig rettighet involveres i sin egen tjenesteutvikling. I tillegg kommer at jeg tror på større relevans og økt kvalitet når mennesker som har størst nærhet til fenomenene, trekkes inn i et samarbeid. Jeg tenker at dette er uunnværlig for å få til gode prioriteringer og en god tjenesteutvikling fremover.
Under et besøk i Trento i Italia nylig, fikk jeg erfare at verken tjenesteutøvere eller brukere snakker om brukermedvirkning - men de utøver det i praksis. De tjenestene jeg ble presentert for, syntes å være integrert i forhold til pasientens totale livssituasjon og behov for kontinuitet. resentert for
I steden for å få individet til å passe inn i systemet, møtte jeg en tjeneste med sterkt fokus på samarbeid, med individet, mellom tjenestenivåene, og med frivillig sektor. Jeg tror vi har noe å lære av andres tenkemåte og erfaringer, ikke for å forkaste det gode i det vi har - men slik at vi hele tiden leter etter forbedringer og utviklingsmuligheter i våre egne tjenester. Vi trenger gode møteplasser hvor folk finner hverandre, og dagene i Stavanger var en slik mulighet.
Bedring for den enkelte
Inspirert av Odd Volden sin NAPHA-blogg om hva som er godt psykisk helsearbeid, og fagpolitisk plattform for TSPH (Tidsskrift for psykisk helsearbeid) har jeg tro på at følgende faktorer er viktig for bedring og sentrale elementer i gode tjenester:
- Ta utgangspunkt i enkeltmennesket, akseptasjon og håp er grunnleggende, og troen på at ethvert menneske har iboende livsevne som kan hentes frem som en ressurs.
- Et fokus på ressurser og kompetanse heller enn på avvik, symptomer og diagnoser.
- Lytte til folks erfaringer av hva som er til best hjelp. Det innebærer et mangfold i tjenestetilbud.
- Hjelpen må så langt mulig være frivillig, tvang er siste utvei.
- Brukere og pårørende har god hjelp i likemannsarbeid og lavterskeltilbud. Derfor er samarbeid med frivillig sektor så viktig!
Hilde Hem
søndag 23. oktober 2011
Qigong og Bjørn Afzelius
I helgen trener jeg Qigong til akkompagnement av Bjørn Afzelius. Kanskje ikke helt etter oppskriften, men det kjennes bra! Hvorfor det? Jo, fordi gleden kommer innenfra, og det kjennes at jeg lever.
Å tegne sitt liv
Det finnes et mangfold av livsuttrykk. Musikk og bevegelse er uttrykk jeg kjenner meg hjemme i. Foran blanke ark og med fargestifter i hendene, kjenner jeg meg imidlertid mer hjelpeløs. Litt rart er det derfor at nettopp jeg for noen dager siden setter meg ned og tegner mitt liv. To blanke A4-ark og spørsmålet "Hvem er du?" setter meg i en annen form for bevegelse. En bevegelse i mitt indre landskap.
Med fyrstikkmennesker og fargestifter henter jeg frem ulike øyeblikk og indre bilder fra barndom, ungdom og voksenliv. Her trengs alle regnbuens farger for å uttrykke seg. Jeg har vært heldig. Jeg har en grunnleggende tillit til at livet vil meg vel, og det er erfaringsbasert. Men når jeg tegner mitt liv, er også sorgen et tema i mitt liv, og den sorte fargeblyanten er fremme i ulike faser av livet.
Å leve sitt liv
Livet setter spor. Psykolog Astri Hognestad skriver klokt om forsoning med fortiden og tillit til fremtiden i sin nylig utgitte bok på flux forlag. Har livet svart til forventningene du hadde da du var ung, spør hun. Kan du si at "ja, jeg har levd mitt liv, og det har vært meningsfylt"? Eller var det mange hindringer i veien for utfoldelse og vekst? Du kan låne boken ved å henvende deg til vårt bibliotek.
Fredagskvelder har jeg lite overskudd utover å krølle føttene innunder meg, krype inn i pleddet og følge "gullrekka" på NRK. I likhet med mange andre nordmenn. Sist fredag var jeg våken lenge nok til å få med meg forfatter Ann Heberlain som i samtale med Skavlan snakket om muligheter og utfordringer knyttet til å leve med psykisk sykdom. Hun forteller om viktigheten av gode rammer og rutiner i hverdagen, og minner om ingredienser i et godt liv:
Gode relasjoner - opplevelse av mening - innflytelse i eget liv
Arbeid og meningsfylt aktivitet er viktig for livskvalitet. Fra tankesmie på Litteraturhuset kan du lese om hva som styrker og motiverer mennesker som står utenfor arbeidslivet. Det er behov for et mangfold i tilnærminger for å få flere i arbeid, men grunnleggende handler det om å styrke selvfølelse og selvtillit. Treffsteder og brukerstyrte tiltak viser seg å ha viktige funksjoner for å styrke og motivere, trolig fordi disse tiltakene inneholder nettopp de elementene Ann Heberlain viser til.
Hjertespråk og kinesisk medisin
Tilbake til Bjørn Afzelius i min stue. Hans tekster lever evig, fordi de handler om de sentrale medmenneskelige spørsmålene. Han skal selv ha sagt at god musikk er den som har noe på hjertet, er ærlig og som skjenker glede og trøst til andre mennesker. Det er kanskje derfor den "utenfor oppskriften" likevel matcher som akkompagnement til min Qigong trening. Den eldgamle kinesiske bevegelses- og meditasjonsformen som gir helsefremmende effekt og livskraft, leser jeg i et utdrag av Mattias Johanssons avhandling ved Ørebro universitet. Sammen med akupunktur og massasje, er Qigong en integrert del i tradisjonell kinesisk medisin.
Morro på innsiden
Når Nobels litteraturpris i år deles ut til den svenske poeten og psykologen Tomas Tranströmer, er komiteens begrunnelse at han "i fortettede, gjennomlyste bilder gir oss ny tilgang til det virkelige".
Livet er sammensatt, i bevegelse og forandring. Å få tilgang til det virkelige, gir anledning til å lære seg selv å kjenne og bli "rotad" som våre naboer i øst uttrykker det.
Denne helgen kjenner jeg at gleden kommer innenfra. Eller som de sier i Nederland:
Binnenpret - morro på innsiden. Smak på ordet!
Hilde Hem
Å tegne sitt liv
Det finnes et mangfold av livsuttrykk. Musikk og bevegelse er uttrykk jeg kjenner meg hjemme i. Foran blanke ark og med fargestifter i hendene, kjenner jeg meg imidlertid mer hjelpeløs. Litt rart er det derfor at nettopp jeg for noen dager siden setter meg ned og tegner mitt liv. To blanke A4-ark og spørsmålet "Hvem er du?" setter meg i en annen form for bevegelse. En bevegelse i mitt indre landskap.
Med fyrstikkmennesker og fargestifter henter jeg frem ulike øyeblikk og indre bilder fra barndom, ungdom og voksenliv. Her trengs alle regnbuens farger for å uttrykke seg. Jeg har vært heldig. Jeg har en grunnleggende tillit til at livet vil meg vel, og det er erfaringsbasert. Men når jeg tegner mitt liv, er også sorgen et tema i mitt liv, og den sorte fargeblyanten er fremme i ulike faser av livet.
Å leve sitt liv
Livet setter spor. Psykolog Astri Hognestad skriver klokt om forsoning med fortiden og tillit til fremtiden i sin nylig utgitte bok på flux forlag. Har livet svart til forventningene du hadde da du var ung, spør hun. Kan du si at "ja, jeg har levd mitt liv, og det har vært meningsfylt"? Eller var det mange hindringer i veien for utfoldelse og vekst? Du kan låne boken ved å henvende deg til vårt bibliotek.
Fredagskvelder har jeg lite overskudd utover å krølle føttene innunder meg, krype inn i pleddet og følge "gullrekka" på NRK. I likhet med mange andre nordmenn. Sist fredag var jeg våken lenge nok til å få med meg forfatter Ann Heberlain som i samtale med Skavlan snakket om muligheter og utfordringer knyttet til å leve med psykisk sykdom. Hun forteller om viktigheten av gode rammer og rutiner i hverdagen, og minner om ingredienser i et godt liv:
Gode relasjoner - opplevelse av mening - innflytelse i eget liv
Arbeid og meningsfylt aktivitet er viktig for livskvalitet. Fra tankesmie på Litteraturhuset kan du lese om hva som styrker og motiverer mennesker som står utenfor arbeidslivet. Det er behov for et mangfold i tilnærminger for å få flere i arbeid, men grunnleggende handler det om å styrke selvfølelse og selvtillit. Treffsteder og brukerstyrte tiltak viser seg å ha viktige funksjoner for å styrke og motivere, trolig fordi disse tiltakene inneholder nettopp de elementene Ann Heberlain viser til.
Hjertespråk og kinesisk medisin
Tilbake til Bjørn Afzelius i min stue. Hans tekster lever evig, fordi de handler om de sentrale medmenneskelige spørsmålene. Han skal selv ha sagt at god musikk er den som har noe på hjertet, er ærlig og som skjenker glede og trøst til andre mennesker. Det er kanskje derfor den "utenfor oppskriften" likevel matcher som akkompagnement til min Qigong trening. Den eldgamle kinesiske bevegelses- og meditasjonsformen som gir helsefremmende effekt og livskraft, leser jeg i et utdrag av Mattias Johanssons avhandling ved Ørebro universitet. Sammen med akupunktur og massasje, er Qigong en integrert del i tradisjonell kinesisk medisin.
Morro på innsiden
Når Nobels litteraturpris i år deles ut til den svenske poeten og psykologen Tomas Tranströmer, er komiteens begrunnelse at han "i fortettede, gjennomlyste bilder gir oss ny tilgang til det virkelige".
Livet er sammensatt, i bevegelse og forandring. Å få tilgang til det virkelige, gir anledning til å lære seg selv å kjenne og bli "rotad" som våre naboer i øst uttrykker det.
Denne helgen kjenner jeg at gleden kommer innenfra. Eller som de sier i Nederland:
Binnenpret - morro på innsiden. Smak på ordet!
Hilde Hem
Abonner på:
Innlegg (Atom)