Å huske hvem du er

Å huske hvem du er

I år feirer vi grunnlovsjubileum i Norge, og i den sammenheng er det naturlig å skue både bakover og fremover. Å huske hvem vi er handler om å finne sin vei – enten det handler om å bli det landet vi har muligheter for å være – eller det handler om den enkelte i møte med seg selv og sine relasjoner og  nettverk.

For kort tid tilbake ønsket Erfaringskompetanse og Napha velkommen til en felles fagdag for brukerfeltet innen psykisk helse og rus. Her var samlet aktører fra brukerorganisasjoner, regionale brukerstyrte sentre og erfaringskonsulenter i tjenestene.
Felles fokus for dagen var recovery, et begrep som de siste årene har fått økt oppmerksomhet og gjerne oversettes med «tilfriskning» eller «å komme seg».

 

Hva er en recoveryorientert praksis?

Recovery innebærer en holdning til at mennesker kan leve meningsfulle og gode liv selv om man har psykiske helseutfordringer.

Fagdagen satt fokus på hvilke elementer som må ligge til grunn i en norsk recoverysatsing, og hadde som formål å samle seg om noen felles anbefalinger.

Slik kan brukermiljøet få større påvirkningskraft, og dette er et viktig bidrag til samfunnets felles mål om gode og relevante tjenester.

For meg handler recovery grunnleggende om å anerkjenne den enkelte som subjekt i eget liv. Det handler om å sette personen i sentrum – og det handler om å utvikle kulturer og tjenester som støtter opp under personer og gode praksiser. Vi ser internasjonalt et sterkere samspill mellom offentlig og ideell virksomhet, og det er utviklet nye tjenesteformer som overskrider dagens pasientrolle slik vi oftest ser den her hos oss. Norge ligger overraskende svakt i internasjonal sammenheng i forhold til å ta inn brukerperspektivet i det vi gjør.

Hvorfor har vi ikke helt klart å få det til?

Pasientenes helsetjeneste

Dette var tema for årets Helsekonferanse, arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet. Statsministeren åpnet konferansen med å snakke om pasientenes helsetjeneste. Om en retning for en sterkere pasientstemme og et sterkere fokus på relasjon, erfaringskompetanse og likemannsarbeid. Nettopp på disse områdene minner brukere og pårørende oss om et viktig perspektiv i utvikling av tjenestene: Den som står tettes på fenomenene, innehar en kunnskap vi ikke har råd til å miste.

Dette er en hovedsak for oss i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Vårt overordnede mål er å samle, systematisere og formidle den erfaringsbaserte livsnære kunnskapen, og bidra til å peke på gode veier til gode tjenester.

Vi trenger å få frem dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap og metoder for hvordan brukermedvirkning kan skje på ulike typer arenaer. Vi leter etter en helhetlig systematikk og de gode grep når det gjelder brukermedvirkning.
Det spiller en rolle om vi blir møtt på egne premisser eller systemets premisser. Der hvor ledere inkluderer brukermedvirkning i all god ledelse, bruker tid og krefter i samsvar med organisasjonens mål og verdier, beveger vi oss i god retning.

Derfor var det fint på Helsekonferansen å høre divisjonsdirektør Inger Kari Nerheim ved Stavanger universitetssykehus formidle om den autonome pasient og veien til et rikere liv.

Brukermedvirkning er god praksis, helhetlige og individuelt tilpassede tjenester. Nerheim peker på kraften i å velge, en recoveryorientering i tjenestene der personen eier sitt liv og tar egne valg. Der vi sammen formidler håp, med utgangspunkt i styrker og muligheter, og med fokus på verdien av nettverk og likemannsstøtte. Livet er rikt, og det leves i samfunnet!

Er recovery svaret?

Recovery handler ikke om en ny metode, recovery handler om å komme bakenfor modellene og bevisstgjøre grunnleggende holdninger til personer og praksiser. Eller som Nerheim viste til i sitt innlegg:
«Recovery er å huske hvem du er, å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har muligheter for å være»!

Rom for refleksjon og erfaringsdeling

Å skape rom for refleksjon er essensielt i alt relasjonelt arbeid. Å undre seg er begynnelsen til større innsikt, sier et gresk ordtak. I sokratisk ånd var det derfor fint at helseminister Bent Høie under årets Helsekonferanse vandret i pausene, tilgjengelig for samtaler og med rom for refleksjon. Vi blir opplagt klokere av å lære av hverandre, og kunnskap er ikke noe vi tilegner oss en gang for alle. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping.  Det enkelte menneske og dets iboende livsevne er den viktigste ressursen vi har i alt helsearbeid. God faglig dømmekraft er en annen. Tillit i relasjoner er helt avgjørende for gode prosesser og resultater. Det er et sannhetens øyeblikk – møtet mellom pasient og helsepersonell.  Vi skal være våkne og bevisste når vi vurderer innhold og kvalitet innen psykisk helsefeltet, være tydelige på hva et godt tjenestetilbud innebærer. Løfte frem gode eksempler på tiltak og praksiser som allerede jobber recoverybasert. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse finner glede i å være ambassadører og pådrivere for god tjenesteutvikling, og vi tror på de gode mulighetene når samspill og valgmuligheter står i fokus. Hva er dine ressurser, hva er viktig for deg?

 Avslutningsvis vil jeg gjerne dele en nydelig fortelling fra dagens demensomsorg i Telemark. Om hva som skjedde da sykehjemmet i Melum endret arbeidsmetodene og tok i bruk musikk i hverdagen på sykehjemmet. For mennesker som ikke helt husker hvem de er, finner man i musikken en kilde til gode øyeblikk. Rytmen ligger i midthjernen, og den blir ikke ødelagt av demens. Derfor virker musikk, forteller fagsykepleier Maarten van der Vloed til Telemarksavisa.  Beboerne finner større ro og får bedre livskvalitet. Medisinbruken har stupt. De ansatte er mer opptatt av tilstedeværelse og forsøker følge beboernes rytme istedenfor at de skal tvinges inn i vår, sier Vloed til Telemarksavisa.

Å huske hvem du er, handler om å sette farge til livet og rytme til musikken!  

 

Alt godt!

 

Hilde Hem   

 

La humla suse!

Historien om bien og blomsten er historien om hvordan liv skapes. Vår eksistens er helt avhengig av bier og humler, men nå er disse utrydningstruet.

Humlens flukt
1/3 av verdens matproduksjon avhenger av pollinering, derfor er vi avhengige av humlene og andre insekter som frakter pollenkorn fra plante til plante. Humlebestanden har blitt mindre de siste årene. Av de 34 humlearter som finnes i Norge, er seks av dem utrydningstruet, i følge Det norske hageselskap. Grunnene er blant annet et stadig mer intensivt landbruk med monokulturer, og klimaendringer. Hageeiere kan gi et lite, men viktig bidrag i arbeidet med å redde humlene: Rett og slett ved å la humla suse. La løvetann og ugress få i det minste litt plass i hagen.

Uttrykket "å la humla suse" handler med andre ord om å legge forholdene til rette for liv og vekst, og uttrykket er like anvendelig både i plantelivet som i menneskelivet. Iboende livskrefter må understøttes om vi skal utvikle oss. Travelhet og uro gjør oss dårligere i stand til å være til stede i øyeblikket. Vi flykter lett fra oss selv. Tar vi oss derimot tid til å puste, gjør det godt både for oss selv og våre omgivelser.

Tilstedeværelse og ærlighet
Først når vi er i stand til å være til stede hos oss selv, kan vi lære oss selv å kjenne. Kjenner vi oss selv, kan vi både se og akseptere ugresset i hagen. Et ærlig blikk på seg selv og en erkjennelse av egne utfordringer, er utgangspunkt for å kunne vokse og utvikle seg. Jeg har nylig hatt gleden av å lese ny nasjonal plan for selvhjelp (2014 - 2018), og prinsippene som ligger til grunn for selvorganisert selvhjelp er et godt verktøy for tilstedeværelse og ærlighet i eget liv. Selvorganisert selvhjelp tar utgangspunkt i den enkeltes iboende ressurser, og arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem.

Livsproblemer kan være en kunnskapskilde og drivkraft for positiv endring. Det er mulig å vokse innenfra, dersom vi tar et valg om å delta aktivt og tar imot muligheter for støtte fra mennesker rundt oss.

Hva er ditt og hva er mitt?
Jeg har tidligere blogget om mentalisering, det vil si evnen til å skjelne hva som er ditt og hva som er mitt.....evnen til å se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra. En god evne til å forstå seg selv og andre er en nøkkelkompetanse i regulering av følelser og utvikling av god kommunikasjon.
Hvor gode er vi til å skjelne mellom egne tanker og følelser og andres tanker og følelser? Forenklet kan vi i følge psykolog Per Wallroth i Mentaliseringsboken si at evnen til å mentalisere består av tre nivåer:
1) På det første nivået identifiserer du følelsen og funderer på hvordan den oppstod
2) På det andre nivået nedregulerer du følelsens intensitet for å gjøre den mer håndterlig eller du forstørrer den for å gjøre den mer tydelig og lettere å undersøke
3) På tredje nivå gir du uttrykk for følelsen ved å vise eller fortelle andre mennesker hva du føler.

Ugress og blomstring
Tilbake til humlene. De frodige insektene som understøtter liv ved å frakte pollenkorn fra plante til plante. Jeg har blitt mer bevisst på humlene denne våren, og lar dem heretter få minne meg om viktigheten av å understøtte liv og iboende muligheter.

Det krever mot å være ærlig med seg selv, erkjenne livsproblemer og "ugress" i eget liv. Men om vi  tør bringe vanskelige spørsmål og livsproblemer frem i lyset og dele våre opplevelser med andre, skjer vekst og blomstring.  Akkurat som i de hagene der ugress og vakre blomster begge får høre hjemme - samtidig.

Påske er for meg en hilsen om håp og muligheter - et uttrykk for at det er vår i lufta!

La humla suse - og god påske!


Hilde Hem

Hvordan har du det?

Så fantastisk å få lov til å reise denne merkelige, morsomme, triste, glade, rare, underfundige reisen gjennom livet med deg. Slik står det skrevet på tekoppen min, og det er kunstneren Bjørg Thorhallsdottir som på denne måten uttrykker ulike opplevelser av livet. For meg gir dette gjenklang i både arbeidsliv og livet ellers, og har gitt mange gode stunder med tekoppen i samtale over livet. Det er kanskje flere enn meg som kjenner seg igjen?

Livet er både vakkert og vemodig. I møte med høytider og merkedager, kan dette bli ekstra tydelig. Der noen har en glad forventing til å samle familie og venner, er det andre som kjenner seg ensomme. Og noen gruer seg ifølge idehistoriker Trond Berg Eriksen i Morgenbladet nylig, til juleselskapene som stiller mange av oss overfor slektninger som utfordrer vår evne til å vise overbærenhet, medlidenhet og grensesetting. «Hvor går grensen for hva vi skal utsette oss selv for?», spør en leser som skaper høy temperatur og stor debatt ved sitt utspill. Det finnes sikkert grenser for hva vi skal utsette oss selv for, men det er kanskje grunn for å minne hverandre om at juleselskapene skjer bare en gang i året.

Ventetid

Noe helt annet er det med alle hverdagene der mennesker som er utenfor A4 formatet opplever isolasjon og ensomhet i mangel av gode fellesskap og en god venn. En mor skriver tankevekkende og berørende om dette i avisen Varden:

Det har seg slik at mitt barn, er mer krevende enn andre barn. Han har utfordringer i skole og i det sosiale. Jeg ser mitt barn sliter og hjerte brister når jeg tenker på hvilke utfordringer han møter hver dag. Jeg har søkt hjelp, men i et system der saksgangen er like lang som E18 skjer ikke ting fort. Det vi som hans foreldre kan gjøre i ventetiden, er å sørge for at han har det trygt og godt, at han blir tatt vare på og gitt masse kjærlighet og tålmodighet. Det er oss voksne som er rundt han, som skal gi han hjelp og støtte når ting er vanskelig.

Europaveiene kan være lange og sideveiene kan være humpete og uveisomme. Det er nettopp dette Bjørg Thorhallsdottir uttrykker på sin måte. Livet handler ofte om å gripe gode øyeblikk, gjemme dem i sitt hjerte og dele erfaringene.

Et meningsfullt liv er et liv med mening

Takk for at du har slått følge med oss på våre nettsider, og takk til alle dere som på ulike måter deler erfaringer med oss. Velkommen til, sammen med Erfaringskompetanse, å dele troen på at hvert menneske har muligheter for et liv med mening.

Det gir mening å stå opp for noe du tror på. Det viser blant annet årets vinner av Ytringsfrihetsprisen, Siv Helen Rydheim. Gratulerer, og takk for ditt mot og ditt engasjement for å ivareta en grunnleggende respekt for mennesket, dets integritet og rett til ytring, medbestemmelse og deltakelse i behandlingssamarbeidet innen psykisk helsevern. Du kan lese mer om prisvinneren hos Erfaringskompetanse

Viktigheten av det frie ordskifte er verd å kjempe for, det er byggesteiner i arbeidet for et åpent og inkluderende samfunn. Og kanskje kan Thorhallsdottirs tegninger og korte strofer bidra til større raushet og en god balanse på toleransekontoen når julen ringes inn?

Med ønske om en fredfull julehøytid og et godt nytt år!

Hilde Hem

Sunne liv og gode tjenester

I dag opplever mange at de profesjonelle behandlerne glemmer at folk er eksperter på eget liv. Hvordan former vi fremtidens helsetjenester slik at behandling og praksis ikke er på kollisjonskurs med oss når vi trenger hjelp? Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å bidra til større grad av sunn fornuft og gode tjenester. Derfor er vårt hovedmål i 2013 - 2014 å peke på gode veier til gode tjenester for den enkelte, sett i et familie- og nettverksperspektiv.

Tiltak som virker
Brukernes og pårørendes erfaringer og behov må bli vektlagt og gis en mer sentral plass innen psykisk helse- og rusfeltet. Anerkjennelsen av den iboende livsevne og erfarte livskunnskap, bidrar til å utvikle ny praksis, kunnskap og forståelse av psykisk helse. I dag utvikles mange av tiltakene og tilbudene innen psykisk helse uten at vi er sikre på hva som virker og ikke. Brukernes syn på hva som skal til for å bli bedre, samsvarer til dels dårlig med behandlernes oppfatning av det samme.

Hvordan kan tjenestene fokusere mer på å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner, gjennom å understøtte egne ressurser? Hvordan kan tjenesteutøvere utvikle sin evne til å se potensialet hos den enkelte?  Gjennom å lete frem, støtte opp under og heie på den kompetansen brukeren selv har, kan tjenesteutøvere sammen med brukeren bidra til en praksis som virker bedre.

Avdekke ressurser - anerkjenne livskunnskap
Hver femte nordmann blir rammet av en psykisk ledelse i løpet av livet. Annenhver familie kommer i kontakt med de psykiske helsetjenestene. Hvordan kan mennesker leve meningsfulle og gode liv, selv med de tilleggsbelastninger som gjerne følger med det å ha en psykisk lidelse: Tap av selvfølelse, innflytelse, mening i tilværelsen og fremtidshåp.

I norske høyskoler og universitetsmiljøer har begrepet recovery de siste årene fått mer oppmerksomhet, også innen forskning. Recovery oversettes gjerne på norsk til "tilfriskning" eller "å komme seg". Recovery er en filosofi og holdning om at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser. Internasjonalt ser vi tegn til en recoveryorientert praksis, og vi har noe å lære der hvor samhandling mellom ansatte, brukere og pårørende fører til nyskapende tilnærming til kvalitetsutvikling og kulturendring i tjenestene.

I recoveryorientert praksis er det grunnleggende at tjenesteutøveren anerkjenner brukeren som ekspert på seg selv, støtter brukeren i sin bedringsprosess og i prosessen med å nå sine egendefinerte mål. I noen situasjoner, hvor evnen til å ivareta seg selv er redusert eller mistet, stiller det andre krav til ansatte og nettverket rundt den enkelte.

Vi lever ikke for oss selv
Vi lever sammenvevde liv. "Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd", sier den danske filosof Knud E.Løgstrup i Den etiske fordring (1956). Våre relasjoner påvirker oss, og relasjonens betydning kan knapt overdrives.

Positiv personlig og sosial identitet og tilhørighet med andre, bidrar til håp og mening i livet. Slik er det for oss alle, og i sårbare situasjoner eller perioder i livet, er det desto viktigere med kunnskap om disse sentrale elementene i en bedringsprosess.

Vi trenger å være venn med oss selv - og vi trenger kontakt med andre.  Selvhjelpsgrupper, ansatte medarbeidere med egenerfaring og etablering av brukerstyrte senger og brukerstyrte plasser, kan være gode veier til gode tjenester. Og vi trenger dyktige fagpersoner som kan dele sin kompetanse og hjelpe brukeren til å utvikle ferdigheter for å kunne ta mest mulig ansvar for eget liv.

Ta tak i eget liv sammen med andre
Selvhjelpens helseforståelse er å se verdien av at den enkelte har kunnskap også når man er syk eller sliter med et livsproblem. Norge var det første land i verden da vi fikk en nasjonal satsing på selvorganisert selvhjelp, gjennom Nasjonal plan for selvhjelp (2004). Eli Vogt Godager og Solbjørg Talseth i Selvhjelp Norge har denne høsten utgitt en klok og vakker bok: Selvhjelp - Om å ta tak i eget liv sammen med andre. Ofte forventer man at "noen andre" har en løsning når livet gjør vondt, at det finnes en ekspert å gå til, som kan fjerne smerten. Selvorganisert selvhjelp er et verktøy den enkelte kan ta i bruk for å håndtere seg selv og sin plass i fellesskapet på, slik at hver og en av oss kan stå frem som den vi er. Den kunnskap vi har fra livet gis verdi. Kunnskap vi kan bruke for å skape en bedre hverdag.

Det handler om å ta på alvor de iboende ressursene våre - avdekke og understøtte disse.
Slik kan vi bidra til sunne liv og gode tjenester.

Alt godt for livets viktigste prosjekt: Å ta tak i eget liv, sammen med andre!

Hilde Hem

La hjertet bestemme

"Mamma, kan du se på meg når jeg snakker med deg, for da lytter du bedre?"
Det er min 4-åring som for 16 år siden uttrykker dette - til en småbarnsmor litt for travelt opptatt av å ferdigstille hverdagsmiddagen...
Jeg trodde jeg fulgte med i timen, men min datter visste bedre om nødvendigheten av å lytte ordentlig og se hverandre når vi deler fra hjertet!

Tid til å lytte 
I vår travelhet er det mange potensielle tidstyver... Ting som tar energi og oppmerksomhet i dagene våre, men som samtidig tapper mer enn det gir. Den raske pulsen som så lett fortrenger den langsomme og dypere pust. Ett eksempel er våre elektroniske plattformer som gjerne varsler oss om alt som er "viktig" å få med seg - og som så lett resulterer i stress og tapt tilstedeværelse i de ekte møtene.

I Michael Ende sin klassiker, barneboken "Momo - eller kampen om tiden", møter vi skurkene som har stjålet skatten fra menneskene. Og skatten er tiden.

Den lille, fattige jenta Momo derimot, ser til hjertene og har tid til å lytte til mennesker. Hun kunne  lytte slik at mennesker kunne gå videre med litt større livsmot.
Dessuten - å undres sammen med andre, fører til endring! Vi er aldri helt den samme, når vi har møtt hverandre i gjensidig ønske om å dele fra hjertet.

Å se med hode, hjerte og hånd

Vi kan lytte på ulike nivå. Inspirert av Otto Scharmer i hans "Teori U", ser jeg for meg fire nivå i vår evne til å kommunisere:
 - Small talk og rutinemessige høflighetsfraser
-  Ta bladet fra munnen, ærlig samtale
-  Selverkjennelse, se seg selv som del av det sosiale felt, i møte med den andre
-  Et øyeblikks stillhet.... Skapende nærvær og ekte møter.

Livet ditt fortjener fredelige friminutt! Om vi lytter dypere inn, først da kan vi skape den åpne, frie samtalen som også har rom for uenighet.

Vi trenger et samspill mellom hodets, hjertets og håndens intelligens. Det ene utelukker ikke det andre. Om vi tar i bruk alle tre, kan rasjonell handlekraft og evne til å se med hjertet skje samtidig.

Å tenke med hjertet

Norge trenger en statsminister som snakker om barn som har tøffe hverdager, sier Paal Andre Grinderud i sitt innlegg La hjertet bestemme i Aftenposten 23.august i år. Han skriver om en mann som gråt seg i søvn som barn - og om drømmen hans som voksen. Stillferdig og sterkt om åpne vinduer, lyden av håp og om å tenke med hjertet. 

Det er historiene fra levd liv som evner å berøre oss - om vi gir oss selv mulighet for å lytte, både utover og innover. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og rus ønsker å ta vare på den skatten som ligger i disse historiene. Vår erfaringsbase gir økt kunnskap fra et erfaringsperspektiv. I tillegg kan det å dele sin historie være med å bidra til større livsmot  - både for den som deler og den som lytter.

Som ressurssenter for bruker- og pårørendekunnskap, har vi tro på den erfaringsbaserte kunnskap som kommer frem når vi deler det vi har på hjertet.


Gjør du mulighetene dine mulige?

Hver dag stiller livet oss overfor små og større valg. Vi har alltid et valg, sier mentaltrener Erik Bertrand Larssen som jobber med å få folk til å nå målene sine. Han tror på våre skulte ressurser til å hente frem den beste versjonen av oss selv. Og det folk vil, er å få til livene sine!  

Om noen dager det valg i Norge. Jeg har sett få valgkampdebatter - fordi debatter sjelden gjør meg klokere. Debatt kan være et nødvendig virkemiddel for å få frem uenighet og ulike ståsteder, men debattformen gir begrensede muligheter for å lytte ordentlig.  

Om vi lytter dypere inn, først da kan vi skape den ikke-dogmatisk samtalen med rom for uenighet. Og i respekt for at evnen til omtanke og solidaritet heldigvis går på tvers av politiske skillelinjer.

Helt uavhengig av hva du stemmer på mandag, håper jeg du lar din stemme høre! En gammel mann uttrykte det nylig slik: Jo flere som gir sin stemme, jo mer kan vi vite om hva som er folkeviljen.

Klokt sagt - og godt valg!  

Hilde Hem

Om kaffe, hestehandel og litt til

Jeg sitter og gleder meg over at en kaffemester i Bergen kan sitt fag og nettopp har servert meg en kopp kaffe jeg virkelig kan nyte,-  i det mine øyne faller på en artikkel i Dagens Næringsliv. Politikere på tvers av tradisjonelle skillelinjer har funnet sammen i det som kalles "tidenes hestehandel", for å få på plass avtalen om Lambda, nytt Munch-museum i landets hovedstad. Samtidig avtales en betydelig satsing på Tøyen, både som oppvekst- og bomiljø. Det er en hestehandel jeg liker!

 
Begrepet hestehandel kan gi assosiasjoner til en handel som ikke er helt god.. En handel som foretas uten forutgående undersøkelser, der partene gjerne er påvirket av alkohol og der både kjøper og selger i ettertid kan kjenne seg lurt. Som folkelig betegnelse i dag, brukes begrepet ofte om politiske kompromisser som blir inngått i siste liten før et vedtak fattes og uten at partene kjenner konsekvensene av kompromisset.

 

For meg handler hestehandel i denne konkrete saken vel så mye om mot til å lytte langs nye veier, se bakenfor tradisjonelle skiller, gi og ta. 

Uvanlig kompaniskap

Det er mye som tyder på at nettopp dette har vært sentrale ingredienser når SV-sjef i Oslo, Marianne Borgen inngikk i uvanlig kompaniskap med Høyre, KrF og Venstre for å finne en løsning på konflikten om plasseringen av Munch-museet. 

 

Bjørvika får sitt Lambda og Norge et vindu for Munch sin kunst. Når byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland (H) og  Marianne Borgen (SV) stiller til pressekonferanse nylig, har disse to og flere bak seg  intense forhandlinger for å få på plass avtalen om nytt Munch-museum og utviklingen av Tøyenområdet.  

Det står respekt i å se forbi tradisjonelle skillelinjer for å få til gode, felles løsninger.

Håp med fotfeste

Tilbake til kaffemesteren i Bergen.

Grunnen til mitt besøk til Norges vakreste by, var denne gang konferansen "Håp som livsprosesser og praksiser". Tverrfaglig forum  og den norske avdelingen av WAPR (World Association for Psychosocial Rehabilitation), samlet brukere, pårørende, forskere og fagfolk. Fra ulike innfallsvinkler bidro temaene til å belyse hvordan vi kan legge til rette for psykisk helsearbeid som fremmer håp.

Håp uten fotfeste er til liten hjelp, derfor trenger vi å knytte håp til handling!

Muligheter, glede og gode erfaringer er nøkkelfaktorer for opplevelsen av håp.

Professor Stian Biong ved Høyskolen i Buskerud har forsket på håp og håpefull praksis i rus- og psykisk helsearbeid. Håp er dokumentert som grunnlag for vendepunkt, sier Biong, og oppfordrer fagfolk til å være "drømmefangere", i en realistisk betydning av ordet.
Han viser til at håp er et godt redskap i endringsarbeid, og at håp skapes i fellesskap, gjennom anerkjennende kommunikasjon og relasjon.

Livskunst og nye bevegelser

Håp handler om å åpne noe som er fastlåst, å se muligheter for nye bevegelser. Håpefulle praksiser innebærer slik jeg forstår det, å understøtte brukerens iboende muligheter til å oppleve glede og gode erfaringer, slik at brukeren selv settes i bevegelse og søker sine livskilder.   

"Jeg er en livskunstner", sa min sidemann under konferansen i Bergen. For å være mer presis, min  sidemann het Laila og var en fargerik og tilstedeværende kvinne. Det er godt sagt! Er vi ikke alle livskunstnere som forsøker male våre liv og leve våre dager så godt det er mulig?

Kvaliteten ligger i nået - i pusten

Ettersom årene leves, fylles våre livssekker av erfaringer. Det er nødvendig at menneskekunnskap og fagkunnskap møtes, om vi ønsker bli klokere på hva som er faktorer for gode, helsebringende liv. I et samfunn som i stor grad fremmer et prestasjonsorientert selvbilde, skapes  lettere et stress som gjør oss utrygge og ukomfortable, og i noen tilfeller syke. 

Kvaliteten ligger i nået, det er der livet foregår - enten vi er på kaffebar, i politisk hestehandel eller i tjeneste for gode praksiser. Vi puster, altså lever vi. Pusten kan være en hjelp til å være tilstede og akseptere oss selv som den vi er. Først når vi blir vår egen bestevenn, kan vi oppdage den andres personlighet og møte hverandre med aksept og vilje til kjærlighet.

Når vi nå snart står foran noen korte uker med sommer i landet, gleder jeg meg til å fylle tursekken og legge ut på nye stier! Jeg håper du fyller din livssekk med noe som gir dagene dine styrke og glede!

God sommer! 

 Hilde Hem 

I våre hender

Selvstendighet og avhengighet

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse tror på den iboende livsevne som finnes i hvert menneske. Like sant er det at vi mennesker lever i relasjon til hverandre og har noe av den andres liv i våre hender. Den danske filosof Knud Løgstrup, sier det slik i Den etiske fordring (1956):
"Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelt, om den andres liv lykkes eller ej".

Løgstrup hører til blant de filosofer jeg setter mest pris på, og innholdet i hans tenkning har allmenn gyldighet nærmere 70 år etter at han fikk godkjent sin doktorgrad. I fjor forsvarte Bente Weimand, norsk psykiatrisk sykepleier og lektor, sin doktorgrad blant annet ved å henvise til Løgstrups nærhetsetikk. 

Sammenvevde liv

For kort tid tilbake fikk jeg møte Weimand under landsmøtet i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), hvor hun holdt et klokt og jordnært foredrag om å være pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse. Sammen med Weimand og LPP, har Erfaringskompetanse bidratt til at Weimands forskningsarbeid nå er oversatt og gjort tilgjengelig for norske lesere, i heftet "Sammenvevde liv". 

LPP og Erfaringskompetanse har et felles mål i å bringe kunnskap fra et pårørendeperspektiv ut i samfunnet og inn i tjenestene.  Vi vet at pårørende yter en stor del av omsorgen overfor den den som strever – og selv trenger støtte for å klare å stå i rollen som pårørende.

Pårørende som ressurs

I følge Bente Weimand sin forskning, ser det ikke ut til å være omsorgsoppgaven i seg selv, som utgjør en belastning. Relasjonene er av større betydning, både relasjonen til den som strever og møtet med de som yter psykiske helsetjenester. Dessverre ser det ut til innenfor psykiske helsetjenester i altfor liten grad arbeides systematisk med å innlemme pårørende som en ressurs i behandling.  Dessverre er det slik at tjenestene snarere påfører pårørende en ekstra belastning ved å overse at pårørende ofte representerer en betydelig ressurs. Vi er våre relasjoner, kan vi godt si, og relasjonen til pårørende er av vesentlig betydning for den som strever. 

Studiene som Weimand  har gjennomført, viser hvor tett sammenvevd pårørendes liv ofte er med livet til den som strever. Pårørende som må balansere mellom en rekke behov og hensyn, gjøre valg på vegne av andre og seg selv, kjempe med motstridende tanker og vanskelige følelser.

Kunnskap fra et pårørendeperspektiv

Erfaringskompetanse har gjennom en tid hatt et samarbeid med Pårørende i Oslo sitt ressurssenter for psykisk helse (PIO-senteret). Gjennom sin rådgivnings- og samtaletjeneste sitter PIO-senteret med verdifull kunnskap fra et pårørendeperspektiv.  PIO-senteret har oppsummert og analysert den dokumentasjon som ligger i samtaler med over 300 pårørende over en femårsperiode fra 2007-2012.

Rapporten fra PIO-senteret viser at det er mange som bryr seg om sine nærmeste, og som tar kontakt med rådgivningstjenesten av følgende hovedgrunner:

•             Pårørende ønsker råd om hvordan han eller hun kan hjelpe den som strever - men også råd om hvordan han eller hun kan hjelpe seg selv.

•             Flertallet av pårørende etterlyser et behandlingstilbud eller et bedre behandlingstilbud for den de er pårørende til. Svært mange har spørsmål om rettigheter både for den som har en psykisk helseutfordring, men også for dem som pårørende.

•             For mange pårørende er det viktig å endelig få fortelle sin historie – dele det de har gått og båret på over lang tid.
•             Mange forteller at de er slitne

Både Bente Weimands doktorgradsstudie og PIO-senterets rapport er systematisert kunnskap som  Erfaringskompetanse nå har tilgjengelig i vår nasjonale base for bruker- og pårørendekunnskap.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Erfaringskompetanse) har arbeidet en god del med å tydeliggjøre hva som ligger i et brukerperspektiv. Like viktig er det å tydeliggjøre hva som ligger i et pårørendeperspektiv – både i likhet med og til forskjell fra brukerperspektivet.
Her er LPP den naturlige samarbeidspartner i arbeidet med å sette fokus på viktige spørsmål omkring pårørende sin rolle og spesifikke behov. Og sammen vil vi bidra til at stadig flere innenfor fag- og forskningsmiljøer, tjenesteapparat og helsemyndigheter etterspør kunnskap fra pårørende.

Hilde Hem