"Ei såra familiehistorie".
I helgen var jeg i Det Norske Teatret og så Svein Tindberg i "Abrahams barn". En mesterlig historieforteller - alene på scenen i over to timer. En enkel stol, ei skinnveske og noen mer eller mindre hellige bøker utgjør rekvisitter. Tindberg uttrykker et håp om å ikke bare nå et intellekt, men også om å nå hjertet. Og han når frem til mitt!
I "Abrahams barn" forteller Tindberg om hvordan jøder, kristne og muslimer er uløselig knyttet sammen gjennom en familiehistorie som går helt tilbake til Abraham. En historie som til alle tider har vært preget av konflikt - men også av en fruktbar vekselvirkning, der de tre religionene har blitt rikere ved å leve tett innpå hverandre. Abraham samler, men setter samtidig skiller - ved at jøder, kristne og muslimer har ulike og til dels konfliktfylte bilder av den felles arven. Tindberg er på jakt etter hjertet og drømmene i religionene, ikke skillene. Vi må vite om hverandre dersom vi skal bo fredelig sammen.
Relasjoner som bærer
Vi er uløselig knyttet sammen i ulike relasjoner - noen relasjoner bærer godt, andre gjør det ikke.Vi strever alle etter sanne, menneskelige møter. "Historia om Abrahams barn er ei såra familiehistorie, som lengtar etter å bli lækt", leser jeg i høstmagasinet til Det Norske Teatret. Jeg søker sanne menneskelige møter i mitt eget liv. Når møtene oppstår, gjenkjenner jeg raskt den ekte dialogen. Andre ganger er ønsket om kontakt til¨stede, men det skjer likevel ikke noe reelt møte.
Smidighetstrening på høstprogrammet.
Kathrine Aspaas utfordrer oss på kommentarplass i Aftenposten Søndag, til smidighetstrening. Det er ikke alltid like enkelt, og min egen smidighet settes ofte på prøve. Men jeg tror på det hun formidler om en sannere, rausere og modigere offentlig samtale - og denne samtalen forutsetter smidighet. Jeg tenker at hun har rett i at vi med fordel kan øve opp vår smidighet. Innenfor psykisk helsefeltet og andre samfunnsområder. Utfordre hverandre til debatt og dialog. I Aftenposten Søndag spør hun om det er slik at konfliktstoff har høy prestisje, at debatt er spennende og tøft - mens dialogen ansees som kjedelig og litt feig?
Bevegelse i alle ledd
Om jeg lytter til Steinar Bryn ved Dialognettverket på Lillehammer, handler debatt om posisjonering, mer eller mindre aggressive forsøk på overbevisning, vinnere og tapere. I dialogen er det åpenhet, bevegelse og vilje til å forstå motparten. "Det er i dialogen større rom for ny erkjennelse, og selv de mest uforsonlige parter uttrykker lettelse over å bli synlig for den andre parten. Dialog er å lytte til konkurrerende sannhetsbeskrivelser, det krever mot og det tar tid".
Å se og bli sett er grunnleggende i all menneskelig kontakt. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, har som mål å bygge bro mellom ulike perspektiv. Jeg tror på en debattform som har dialogens egenskaper. En dialog som verken er tam eller feig, men som bygger på respekten for at vi tenker forskjellig. En tro på at det nettopp er når ulike perspektiv møtes og brytes, at vi er i bevegelse og utvikling. Kanskje kan vi også oppleve styrken i å skifte mening når det er nødvendig. Utvikling av gode helsetjenester krever oppfinnsomhet, dialog og bevegelse i alle ledd! Hva om vi trener smidighet i samme rom?
Hilde Hem
søndag 25. september 2011
fredag 9. september 2011
Mine tweets kommer fra hjertet
I dag er det min sønns twitterkonto som inspirerer meg til å blogge. "Jeg heier på livet,og mine tweets kommer fra hjertet", skriver han. Du verden for et flott valgspråk i disse valgtider, tenker jeg! Det er viktig at vi engasjerer oss - både i valglokalet og på livets ulike arenaer. At vi tar valg, står opp for noe vi tror på og heier på hverandre!
Å tåle hverandre
Jeg har nettopp kommet hjem etter to dagers årlig styreseminar i Erfaringskompetanse. Dager der samspill og dialog stod i sentrum. Det er lett å kjenne når den ekte kontakten er til stede, når vi snakker fra hjertet, og våger tro på at det eneste som bærer er å møte hverandre der vi er - som den vi er! Og det handler om å ha rom for den andre når standpunkt brytes. Jeg grunner ofte over ordet "toleranse", som for meg handler om å tåle den andres ytring nettopp når den utfordrer mitt eget ståsted. At jeg ikke blir stående på stedet hvil, men velger å være i bevegelse. Det krever vilje å tre inn i vårt felles rom for å lytte aktivt til hva den andre har på hjertet.
Når vi deler "tweets som kommer fra hjertet", skaper det begeistring og tro på god utvikling. Å skape rom for den dialog som går dypere enn debatten og argumentasjonen, innebærer å bygge bro til meningsmotstandere. Jeg har tro på å sitte rundt samme bord - slik vi eksempelvis gjør i våre paneldebatter i Litteraturhuset. Gjennom å tåle hverandre og la oss bevege av hverandre - kan vi velge et samspill om gode helsetjenester for fremtiden!
Viktigere enn valg
Psykiske problemer når sjelden toppen av dagsorden i en valgkamp. Men den store og viktige jobben er den vi gjør mellom valgene, skriver leder for Stortingets helse- og omsorgskomite, Bent Høie, i sin kronikk hos Erfaringskompetanse nylig. Psykisk helse er et tema som engasjerer, noe gårsdagens nettmøte viser med stor tydelighet. Igjen slår det meg hvor heldige vi er som lever i et lite land, der det er kort vei mellom sentrale politikere og folk flest.
Gi rom for begeistring
Dagene våre skifter. Det er ikke alltid lett å gi rom for begeistring, men det er viktig å gi plass for det som gir livet mening og innhold. Kjemp for alt hva du har kjært, heter det i en gammel sang jeg lærte på barneskolen. Litt mer positiv freidighet!
Vi er ikke alltid frimodige. Men la oss heie frem hverandres frimodighet!
God helg!
Hilde Hem
Å tåle hverandre
Jeg har nettopp kommet hjem etter to dagers årlig styreseminar i Erfaringskompetanse. Dager der samspill og dialog stod i sentrum. Det er lett å kjenne når den ekte kontakten er til stede, når vi snakker fra hjertet, og våger tro på at det eneste som bærer er å møte hverandre der vi er - som den vi er! Og det handler om å ha rom for den andre når standpunkt brytes. Jeg grunner ofte over ordet "toleranse", som for meg handler om å tåle den andres ytring nettopp når den utfordrer mitt eget ståsted. At jeg ikke blir stående på stedet hvil, men velger å være i bevegelse. Det krever vilje å tre inn i vårt felles rom for å lytte aktivt til hva den andre har på hjertet.
Når vi deler "tweets som kommer fra hjertet", skaper det begeistring og tro på god utvikling. Å skape rom for den dialog som går dypere enn debatten og argumentasjonen, innebærer å bygge bro til meningsmotstandere. Jeg har tro på å sitte rundt samme bord - slik vi eksempelvis gjør i våre paneldebatter i Litteraturhuset. Gjennom å tåle hverandre og la oss bevege av hverandre - kan vi velge et samspill om gode helsetjenester for fremtiden!
Viktigere enn valg
Psykiske problemer når sjelden toppen av dagsorden i en valgkamp. Men den store og viktige jobben er den vi gjør mellom valgene, skriver leder for Stortingets helse- og omsorgskomite, Bent Høie, i sin kronikk hos Erfaringskompetanse nylig. Psykisk helse er et tema som engasjerer, noe gårsdagens nettmøte viser med stor tydelighet. Igjen slår det meg hvor heldige vi er som lever i et lite land, der det er kort vei mellom sentrale politikere og folk flest.
Gi rom for begeistring
Dagene våre skifter. Det er ikke alltid lett å gi rom for begeistring, men det er viktig å gi plass for det som gir livet mening og innhold. Kjemp for alt hva du har kjært, heter det i en gammel sang jeg lærte på barneskolen. Litt mer positiv freidighet!
Vi er ikke alltid frimodige. Men la oss heie frem hverandres frimodighet!
God helg!
Hilde Hem
torsdag 25. august 2011
Engasjement for åpne og lukkede rom
Sommeren 2011 har med all tydelighet vist oss verdien av engasjement i det åpne rom. Engasjement i ord og handling, engasjement for menneskeverd og byggende samfunnsverdier. Uten engasjement, er vi et fattig folk. Står vi sammen, når vi lengre og dypere som enkeltmennesker og fellesskap.
Bjørn Ingar Pedersen skriver fint på sin bloggpost hos Erfaringskompetanse.no om et samlet folk . Når vi møter hverandre med kjærlighet og respekt, kan vi sammen overvinne frykten for det ukjente.
Kunnskap og kjennskap motvirker fremmedfrykt og øker tillit. Mange med meg har lest og henvist til kronikken i Dagbladet nylig, der forfatteren har både styrke og ydmykhet til en selverkjennende runde i det offentlige rom. Hans vilje til å "se seg selv i kortene", minner meg om følgende utsagn av dr.Otto Scharmer ved Massachusetts Institute of Technology:
Erkjenn det du ser
Si hva du mener
Gjør hva du sier
Se hva du gjør
Jeg trenger åpne rom og stille rom. Og av og til trenger jeg lukkede rom - der jeg får være alene eller bare sammen med den jeg i tillit inviterer inn. En forutsetning for det åpne samfunn, er respekten for at det også finnes lukkede rom. Debatten omkring elektroniske pasientjournaler berører spørsmål om åpne og lukkede rom. Målfrid J.Frahm Jensen peker i sin kronikk hos Erfaringskompetanse.no på nødvendigheten av et rom der mennesker kan betro seg om sitt mest private og skambelagte anliggende uten at det spres til andre.
Sunt bondevett
Vi trenger ulike rom for ulike anledninger. Jeg trives i rom med stor takhøyde og gode dialoger. Der vi både våger tydelig tale og ivaretar hverandres integritet og grenser. Som rettesnor i debatten og dialogen kommer vi langt med "sunt bondevett og normal høflighet".
Velkommen til debatt med temperatur hos Erfaringskompetanse.no denne høsten!
Hilde Hem
Bjørn Ingar Pedersen skriver fint på sin bloggpost hos Erfaringskompetanse.no om et samlet folk . Når vi møter hverandre med kjærlighet og respekt, kan vi sammen overvinne frykten for det ukjente.
Kunnskap og kjennskap motvirker fremmedfrykt og øker tillit. Mange med meg har lest og henvist til kronikken i Dagbladet nylig, der forfatteren har både styrke og ydmykhet til en selverkjennende runde i det offentlige rom. Hans vilje til å "se seg selv i kortene", minner meg om følgende utsagn av dr.Otto Scharmer ved Massachusetts Institute of Technology:
Erkjenn det du ser
Si hva du mener
Gjør hva du sier
Se hva du gjør
Jeg trenger åpne rom og stille rom. Og av og til trenger jeg lukkede rom - der jeg får være alene eller bare sammen med den jeg i tillit inviterer inn. En forutsetning for det åpne samfunn, er respekten for at det også finnes lukkede rom. Debatten omkring elektroniske pasientjournaler berører spørsmål om åpne og lukkede rom. Målfrid J.Frahm Jensen peker i sin kronikk hos Erfaringskompetanse.no på nødvendigheten av et rom der mennesker kan betro seg om sitt mest private og skambelagte anliggende uten at det spres til andre.
Sunt bondevett
Vi trenger ulike rom for ulike anledninger. Jeg trives i rom med stor takhøyde og gode dialoger. Der vi både våger tydelig tale og ivaretar hverandres integritet og grenser. Som rettesnor i debatten og dialogen kommer vi langt med "sunt bondevett og normal høflighet".
Velkommen til debatt med temperatur hos Erfaringskompetanse.no denne høsten!
Hilde Hem
torsdag 9. juni 2011
Klokt fra Prøysenland
Jeg har nettopp kommet hjem fra lærerrike og fine dager på Hamar. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har arrangert både årets Brukerorganisasjonskonferanse og halvårlig samling for de regionale brukerstyrte sentrene i Prøysens hjemdistrikt. Det er et godt utgangspunkt, for nettopp Prøysen minner oss om å oppføre oss skikkelig og ta den andres perspektiv!
Det er flott å se at både brukere, pårørende og fagfolk (som også er brukere og pårørende fra tid til annen...), finner sammen i et felles mål om gode helsetjenester. Det skjer noe vesentlig når vi sitter rundt samme bord, bringer inn kunnskap og deler våre ulike erfaringer. Vi trenger hverandre, om Helse-Norge skal utvikle seg i god retning og gi adekvate og gode helsetjenester til folket.
Tidens sykdommer er tidens speil
Det er visstnok forfatteren Jens Bjørnebo som har uttalt disse selvransakende ord. Ja, vi trenger både se oss i speilet og ta den andres perspektiv. Vi blir bedre sammen! Fra ulike perspektiv ble vi minnet om viktigheten av å etablere bånd mellom organisasjoner og fagmiljø, synliggjøre felles anliggende, men også å ta vare på og løfte frem både mangfold og det unike ved de ulike organisasjonene - som en styrke!
Moral er å ta det alvorlige på alvor, ble det sagt fra talerstolen - og da trenger vi både engasjement, kunnskap og handlekraft! Våre tanker må tjene praktiske formål, ellers blir ord bare ord, og festtaler intet verd...
JA fra professor og spesialist i psykiatri
Trenger utdannings- og praksisfeltet egentlig bruker- og pårørendekompetanse? JA, sier både professor Bengt Karlsson ved Høyskolen i Buskerud og spesialist i psykiatri og forfatter av boken Manifest for psykisk helsevern, Trond F. Aarre. Helsetjenesten trenger brukerkompetansen, og denne er uunnværlig for å få til endring, gode prioriteringer og en ønsket tjenesteutvikling.
Behovet for brukermiljøer som går i spiss
En del av våre behandlinger er mindre gode enn reklamen tilsier, og forskningsfunn peker i retning av at profesjonelle og pasienter befinner seg på ulike bane. Hva slags kompetansebygging trenger brukerne for å bli forstått innenfor de mer tradisjonelle fagmiljøene? Jeg tror på å utvikle noen brukermiljøer som satser på kompetanseheving og generering av erfaringskunnskap, og slik går i front i retning av større innflytelse for den erfaringsbaserte kunnskapen. De regionale brukerstyrte sentrene utgjør en slik mulighet, som Erfaringskompetanse ønsker å understøtte. Likedan trenger brukere og pårørende det viktige påfyll og det verdifulle likemannsarbeid som skjer i landets bruker- og pårørendeorganisasjoner.
Makten innefor psykisk helsevern ligger i dag i stor grad hos de ansatte, i særlig grad hos psykiatere og til en viss grad psykologspesialister, sier Trond F. Aarre til Erfaringskompetanse. Kommunehelsetjenesten vil spille en stadig mer sentral rolle dersom samhandlingsreformens intensjoner settes ut i livet, og her er fastlegene i en nøkkelrolle sammen med andre yrkesutøvere lokalt.
Flagget opp for det som virker
Men den viktigste rollen spiller det enkelte menneske som trenger støtte for gode livsvalg og behandlingsalternativ. Derfor er relasjonens betydning verd å flagge høyt! Relasjonen mellom bruker og behandler betyr mer enn fagbakgrunn og valg av behandlingsformer. Til syvende og sist handler livsevne kanskje aller mest om muligheter for tillit, tilhørighet og mening. I vår nasjonale base for bruker- og pårørendekunnskap, finnes det en fellesnevner i de livsfortellinger vi får inn: Det er de eksistensielle og grunnleggende behov som er avgjørende viktig for helse og trivsel, og dette har forandret seg lite gjennom de siste 90 år. Les mer om ferske forskningsresultater her.
Dialogtrening rundt samme bord
Lovjusteringer ser i liten grad ut til å føre til vesentlige endringer av praksis. Derimot har jeg stor tro på å sette seg ned rundt samme bord og utfordre og lære av hverandre. Ta den andres perspektiv et øyeblikk eller to. Der hvor en slik dialog i neste omgang fører til handling, kan det skje noe revolusjonerende nytt.
Jo hyppigere kontakt mellom tjenestemottakere og tjenesteutøvere, jo større muligheter for å finne gode tiltak sammen. Og brukerne etterspør gjerne utadrettede og tilgjengelige tjenester, større valgfrihet og mulighet for brukerstyrte innleggelser. Dialogtrening mellom erfaring og fag bidrar til holdningsendring og bedre kvalitet på tjenester og behandling.
Jan-Magne Sørensen, leder i organisasjoen Hvite Ørn, formulerer så klokt følgende:
Hvem finner frem- den som søker, eller den som vet best?
Systematisk kunnskapsutvikling av erfaringer
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse vil understøtte en systematisk kunnskapsutvikling av erfaring fra brukere og pårørende. Vi vil utvikle metoder og analyser som gjør oss til en troverdig og sentral samarbeidspart i utvikling av fremtidens kunnskapsgrunnlag og praksis. Vår nasjonale base av bruker- og pårørendekunnskap består av enkeltfortellinger og kollektiv informasjon, her er potensiale til en større forståelse av hva som gir psykisk helse. Her er "råtekst", som brukeraktivist Odd Volden skriver om på sin blogg. Vi ønsker gjennom vår kunskapsbase og vårt bibliotek å synliggjøre det som allerede er skrevet, og etterhvert som mer "råtekst" kommer inn i vår nasjonale base, vil vi systematisere og legge grunnlag for videre generering av kunnskap. En dag kan kanskje nettopp Kunnskapsbasen vise seg som et godt grunnlag for den antologi Odd utfordrer oss til å ta ansvar for.
Ingen kommer utenom musikken!
Både Alf Prøysen og Odd Volden utfordrer meg til å ta den andres perspektiv. Når jeg fremholder troen på den brobyggende dialog, kan Odd utfordre meg til å våge "tråkke litt i salaten" og av og til også våge provosere det bestående. Vi trenger en utfordrende og god dialog. Og vi trenger å spille på mange strenger. Takk for god blogg om musikk, Odd, der finner vi et felles språk! Takk for utviklende og gode samtaler om felles anliggende: Et samfunn der både forskning og praksis i sterkere grad fanger opp fenomener som brukere, pårørende og folk flest er opptatt av. Og setter mennesket i sentrum!
En god sommer ønsker jeg dere alle!
Hilde Hem
Det er flott å se at både brukere, pårørende og fagfolk (som også er brukere og pårørende fra tid til annen...), finner sammen i et felles mål om gode helsetjenester. Det skjer noe vesentlig når vi sitter rundt samme bord, bringer inn kunnskap og deler våre ulike erfaringer. Vi trenger hverandre, om Helse-Norge skal utvikle seg i god retning og gi adekvate og gode helsetjenester til folket.
Tidens sykdommer er tidens speil
Det er visstnok forfatteren Jens Bjørnebo som har uttalt disse selvransakende ord. Ja, vi trenger både se oss i speilet og ta den andres perspektiv. Vi blir bedre sammen! Fra ulike perspektiv ble vi minnet om viktigheten av å etablere bånd mellom organisasjoner og fagmiljø, synliggjøre felles anliggende, men også å ta vare på og løfte frem både mangfold og det unike ved de ulike organisasjonene - som en styrke!
Moral er å ta det alvorlige på alvor, ble det sagt fra talerstolen - og da trenger vi både engasjement, kunnskap og handlekraft! Våre tanker må tjene praktiske formål, ellers blir ord bare ord, og festtaler intet verd...
JA fra professor og spesialist i psykiatri
Trenger utdannings- og praksisfeltet egentlig bruker- og pårørendekompetanse? JA, sier både professor Bengt Karlsson ved Høyskolen i Buskerud og spesialist i psykiatri og forfatter av boken Manifest for psykisk helsevern, Trond F. Aarre. Helsetjenesten trenger brukerkompetansen, og denne er uunnværlig for å få til endring, gode prioriteringer og en ønsket tjenesteutvikling.
Behovet for brukermiljøer som går i spiss
En del av våre behandlinger er mindre gode enn reklamen tilsier, og forskningsfunn peker i retning av at profesjonelle og pasienter befinner seg på ulike bane. Hva slags kompetansebygging trenger brukerne for å bli forstått innenfor de mer tradisjonelle fagmiljøene? Jeg tror på å utvikle noen brukermiljøer som satser på kompetanseheving og generering av erfaringskunnskap, og slik går i front i retning av større innflytelse for den erfaringsbaserte kunnskapen. De regionale brukerstyrte sentrene utgjør en slik mulighet, som Erfaringskompetanse ønsker å understøtte. Likedan trenger brukere og pårørende det viktige påfyll og det verdifulle likemannsarbeid som skjer i landets bruker- og pårørendeorganisasjoner.
Makten innefor psykisk helsevern ligger i dag i stor grad hos de ansatte, i særlig grad hos psykiatere og til en viss grad psykologspesialister, sier Trond F. Aarre til Erfaringskompetanse. Kommunehelsetjenesten vil spille en stadig mer sentral rolle dersom samhandlingsreformens intensjoner settes ut i livet, og her er fastlegene i en nøkkelrolle sammen med andre yrkesutøvere lokalt.
Flagget opp for det som virker
Men den viktigste rollen spiller det enkelte menneske som trenger støtte for gode livsvalg og behandlingsalternativ. Derfor er relasjonens betydning verd å flagge høyt! Relasjonen mellom bruker og behandler betyr mer enn fagbakgrunn og valg av behandlingsformer. Til syvende og sist handler livsevne kanskje aller mest om muligheter for tillit, tilhørighet og mening. I vår nasjonale base for bruker- og pårørendekunnskap, finnes det en fellesnevner i de livsfortellinger vi får inn: Det er de eksistensielle og grunnleggende behov som er avgjørende viktig for helse og trivsel, og dette har forandret seg lite gjennom de siste 90 år. Les mer om ferske forskningsresultater her.
Dialogtrening rundt samme bord
Lovjusteringer ser i liten grad ut til å føre til vesentlige endringer av praksis. Derimot har jeg stor tro på å sette seg ned rundt samme bord og utfordre og lære av hverandre. Ta den andres perspektiv et øyeblikk eller to. Der hvor en slik dialog i neste omgang fører til handling, kan det skje noe revolusjonerende nytt.
Jo hyppigere kontakt mellom tjenestemottakere og tjenesteutøvere, jo større muligheter for å finne gode tiltak sammen. Og brukerne etterspør gjerne utadrettede og tilgjengelige tjenester, større valgfrihet og mulighet for brukerstyrte innleggelser. Dialogtrening mellom erfaring og fag bidrar til holdningsendring og bedre kvalitet på tjenester og behandling.
Jan-Magne Sørensen, leder i organisasjoen Hvite Ørn, formulerer så klokt følgende:
Hvem finner frem- den som søker, eller den som vet best?
Systematisk kunnskapsutvikling av erfaringer
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse vil understøtte en systematisk kunnskapsutvikling av erfaring fra brukere og pårørende. Vi vil utvikle metoder og analyser som gjør oss til en troverdig og sentral samarbeidspart i utvikling av fremtidens kunnskapsgrunnlag og praksis. Vår nasjonale base av bruker- og pårørendekunnskap består av enkeltfortellinger og kollektiv informasjon, her er potensiale til en større forståelse av hva som gir psykisk helse. Her er "råtekst", som brukeraktivist Odd Volden skriver om på sin blogg. Vi ønsker gjennom vår kunskapsbase og vårt bibliotek å synliggjøre det som allerede er skrevet, og etterhvert som mer "råtekst" kommer inn i vår nasjonale base, vil vi systematisere og legge grunnlag for videre generering av kunnskap. En dag kan kanskje nettopp Kunnskapsbasen vise seg som et godt grunnlag for den antologi Odd utfordrer oss til å ta ansvar for.
Ingen kommer utenom musikken!
Både Alf Prøysen og Odd Volden utfordrer meg til å ta den andres perspektiv. Når jeg fremholder troen på den brobyggende dialog, kan Odd utfordre meg til å våge "tråkke litt i salaten" og av og til også våge provosere det bestående. Vi trenger en utfordrende og god dialog. Og vi trenger å spille på mange strenger. Takk for god blogg om musikk, Odd, der finner vi et felles språk! Takk for utviklende og gode samtaler om felles anliggende: Et samfunn der både forskning og praksis i sterkere grad fanger opp fenomener som brukere, pårørende og folk flest er opptatt av. Og setter mennesket i sentrum!
En god sommer ønsker jeg dere alle!
Hilde Hem
fredag 20. mai 2011
Tverrpolitisk engasjement for deltakelse i samfunnslivet
Interpellasjon om arbeid og psykisk helse
Arbeid, utdanning og meningsfull aktivitet er viktig for livskvalitet. Samtidig kan psykiske problemer gjøre det vanskelig å delta. Derfor er det flott at våre folkevalgte i disse dager har satt spørsmål om arbeid og psykisk helse på dagsorden. Du kan lese mer om interpellasjonen fra stortingsrepresentant Karin Yrvin(Ap) om status for Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012 på Erfaringskompetanse sine nettsider her.
Arbeidsminister Bjurstrøm presiserer at satsingen de senere år har lagt et godt grunnlag for at personer med psykiske lidelser blir inkludert i arbeidsliv og samfunnsliv. Samtidig er det viktig at arbeidet med å forbedre oppfølging og virkemidler fortsetter. Vi er på ingen måte i mål. Skal mennesker med psykiske helseproblemer komme ut i jobb, tror jeg det trengs mer av både arbeidsrettet rehabilitering og individuell oppfølging. Slik også Karin Yrvin (Ap) påpeker.
Engasjerte politikere gir håp
Skal vi løse de store utfordringene samfunnet har i forhold til å gi mennesker med psykiske helseproblemer utdannings- og arbeidsmulighet, trengs en felles, tverrpolitisk innsats. For dette dreier seg ikke om partipolitikk. Det handler om å skape grunnlag for et rausere samfunn, der flere får bruke sin arbeidsevne til enkeltmenneskets og fellesskapets beste.
Torbjørn Røe Isaksen (H) understreket i Stortinget nettopp betydningen av både antistigmaarbeid og at flere må få hjelp til å komme seg ut i jobb. Røe Isaksen berømmer Karin Yrvin for åpenhet og for å sette et viktig tema på dagsorden. "Ikke minst har jeg lyst til å gi skryt for innlegget hennes og for kronikken som sto i Aftenposten for en tid tilbake", sier han.
Arbeid og utdanning - sett med brukernes øyne
Styret i Erfaringskompetanse vil før sommeren gi noen anbefalinger i forhold til hvordan mennesker med egenerfaring innen psykisk helsefeltet, kan få hjelp til utdanning og arbeid. Vi har i denne sammenheng også igangsatt prosjektet Arbeid og utdanning - sett med brukernes øyne. Prosjektleder er seniorforsker Reidun Norvoll ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og målet er å øke kunnskapen om viktige faktorer for økt deltakelse i utdanning, arbeid og aktivitet.Den kunnskapen er det først og fremst mennesker med egenerfaring som kan gi oss, og vi skal lytte til ekspertene.
Hvilke faktorer skaper motivasjon og deltakelse?
Hvilke tiltak virker for å få målgruppen tilbake i arbeid eller aktivitet?
Disse og flere spørsmål ønsker vi å løfte frem. Erfaringskompetanse ønsker å bidra til at viktige samfunnsspørsmål settes på dagsorden.
Hilde Hem
Arbeid, utdanning og meningsfull aktivitet er viktig for livskvalitet. Samtidig kan psykiske problemer gjøre det vanskelig å delta. Derfor er det flott at våre folkevalgte i disse dager har satt spørsmål om arbeid og psykisk helse på dagsorden. Du kan lese mer om interpellasjonen fra stortingsrepresentant Karin Yrvin(Ap) om status for Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012 på Erfaringskompetanse sine nettsider her.
Arbeidsminister Bjurstrøm presiserer at satsingen de senere år har lagt et godt grunnlag for at personer med psykiske lidelser blir inkludert i arbeidsliv og samfunnsliv. Samtidig er det viktig at arbeidet med å forbedre oppfølging og virkemidler fortsetter. Vi er på ingen måte i mål. Skal mennesker med psykiske helseproblemer komme ut i jobb, tror jeg det trengs mer av både arbeidsrettet rehabilitering og individuell oppfølging. Slik også Karin Yrvin (Ap) påpeker.
Engasjerte politikere gir håp
Skal vi løse de store utfordringene samfunnet har i forhold til å gi mennesker med psykiske helseproblemer utdannings- og arbeidsmulighet, trengs en felles, tverrpolitisk innsats. For dette dreier seg ikke om partipolitikk. Det handler om å skape grunnlag for et rausere samfunn, der flere får bruke sin arbeidsevne til enkeltmenneskets og fellesskapets beste.
Torbjørn Røe Isaksen (H) understreket i Stortinget nettopp betydningen av både antistigmaarbeid og at flere må få hjelp til å komme seg ut i jobb. Røe Isaksen berømmer Karin Yrvin for åpenhet og for å sette et viktig tema på dagsorden. "Ikke minst har jeg lyst til å gi skryt for innlegget hennes og for kronikken som sto i Aftenposten for en tid tilbake", sier han.
Arbeid og utdanning - sett med brukernes øyne
Styret i Erfaringskompetanse vil før sommeren gi noen anbefalinger i forhold til hvordan mennesker med egenerfaring innen psykisk helsefeltet, kan få hjelp til utdanning og arbeid. Vi har i denne sammenheng også igangsatt prosjektet Arbeid og utdanning - sett med brukernes øyne. Prosjektleder er seniorforsker Reidun Norvoll ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og målet er å øke kunnskapen om viktige faktorer for økt deltakelse i utdanning, arbeid og aktivitet.Den kunnskapen er det først og fremst mennesker med egenerfaring som kan gi oss, og vi skal lytte til ekspertene.
Hvilke faktorer skaper motivasjon og deltakelse?
Hvilke tiltak virker for å få målgruppen tilbake i arbeid eller aktivitet?
Disse og flere spørsmål ønsker vi å løfte frem. Erfaringskompetanse ønsker å bidra til at viktige samfunnsspørsmål settes på dagsorden.
Hilde Hem
onsdag 11. mai 2011
Kan vi samhandle bort ensomheten?
Ensomhet kan være like farlig som tobakk, leser jeg i dagens Aftenposten. Flere hundre allmennleger er samlet i Kristiansand, der samhandlingsreformens krav om forebygging står på dagsorden. Fastlegen har en nøkkelrolle i fremtidens helsetjenester, derfor er det naturlig og viktig at legene samles for å bli enige om hvordan de kan møte samhandlingsreformens krav. For kravene og forventningene er store. Kommunene får et sterkere ansvar for hele befolkningens helse i et livsløpsperspektiv, en oppgave som krever samarbeid og god ledelse i lokalsamfunnet.
Hvilken plass får brukeren i samspillet? Når vi vet at sosiokulturelle, relasjonelle og personlige forhold spiller sterkt inn i forhold til vår psykiske helse, trenger vi gode støttespillere og meningsfulle nettverk der vi bor.
Det er den enkeltes helse og gode liv som skal være styrende for de tilbud vi gir. Samtidig er det slik at ingen kan erstatte oss selv som viktigste motivator og veileder i eget liv.
Jeg er nylig hjemkommet fra Helsekonferansen 2011, der Helsedirektoratet satt fokus på samhandlingsreformen og fremtidens helsetjenester. Et overordnet mål er sammenhengende helsetjenester for brukerne, og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen understreker betydningen av gode virkemidler for å gjøre folks hverdag bedre. Hvordan jobber vi smartere og mer offensivt for å engasjere alle ansvarlige i gode, involverende prosesser? Det kan bli mangel på nøkkelpersonell i årene fremover, med mindre vi setter alt inn på å tilby gode, helhetlige tilbud, og fordele oppgaver ut fra funksjonalitet.
Kommunehelsetjenesten får nye oppgaver, og om samhandlingsreformen skal lykkes, er det avgjørende at "den gyldne sonen" mellom primær- og spesialisthelsetjenesten utvikles på en god måte. I et helhetlig pasientforløp, er det brukerens behov som settes i sentrum. Hjelpen må følge brukeren, og brukeren tar selv medansvar for behandlingsforløpet.
Vi trenger helsetjenester som henger sammen, og vi trenger at livene våre henger sammen. En opplevelse av sammenheng og mening. Vi har i dag mye kunnskap om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer i forhold til helse. Å være ensom kan skade helsen like mye som å røyke 15 sigaretter om dagen. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, åpner for å tenke helse i et livsløpsperspektiv, når han uttaler følgende:
"Av og til kan det være viktigere at en person styrker sine sosiale nettverk enn at vedkommende stumper røyken". Ja, det handler om å fokusere på det viktigste først. Roksund viser til en stor internasjonal undersøkelse som konkluderer med at det å ha få venner, og ha lite kontakt med andre mennesker er risikofaktor i forhold til levealder og opplevd livskvalitet.
Kan vi så samhandle oss bort fra ensomhet? Betydningen av menneskelige relasjoner kan knapt overdrives, og tilhørighet i et nærmiljø er viktig. Sosiale forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til å leve lengre med 50 prosent. Det er et arbeid i seg selv å jobbe med relasjoner og nettverk. I dette arbeidet er det oss selv som er den viktigste driver, forutsatt at det finnes gode støttespillere i et godt nettverk av offentlige, private og frivillige bidrag.
Les mer om Helsekonferansen 2011 her.
Hilde Hem
Hvilken plass får brukeren i samspillet? Når vi vet at sosiokulturelle, relasjonelle og personlige forhold spiller sterkt inn i forhold til vår psykiske helse, trenger vi gode støttespillere og meningsfulle nettverk der vi bor.
Det er den enkeltes helse og gode liv som skal være styrende for de tilbud vi gir. Samtidig er det slik at ingen kan erstatte oss selv som viktigste motivator og veileder i eget liv.
Jeg er nylig hjemkommet fra Helsekonferansen 2011, der Helsedirektoratet satt fokus på samhandlingsreformen og fremtidens helsetjenester. Et overordnet mål er sammenhengende helsetjenester for brukerne, og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen understreker betydningen av gode virkemidler for å gjøre folks hverdag bedre. Hvordan jobber vi smartere og mer offensivt for å engasjere alle ansvarlige i gode, involverende prosesser? Det kan bli mangel på nøkkelpersonell i årene fremover, med mindre vi setter alt inn på å tilby gode, helhetlige tilbud, og fordele oppgaver ut fra funksjonalitet.
Kommunehelsetjenesten får nye oppgaver, og om samhandlingsreformen skal lykkes, er det avgjørende at "den gyldne sonen" mellom primær- og spesialisthelsetjenesten utvikles på en god måte. I et helhetlig pasientforløp, er det brukerens behov som settes i sentrum. Hjelpen må følge brukeren, og brukeren tar selv medansvar for behandlingsforløpet.
Vi trenger helsetjenester som henger sammen, og vi trenger at livene våre henger sammen. En opplevelse av sammenheng og mening. Vi har i dag mye kunnskap om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer i forhold til helse. Å være ensom kan skade helsen like mye som å røyke 15 sigaretter om dagen. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, åpner for å tenke helse i et livsløpsperspektiv, når han uttaler følgende:
"Av og til kan det være viktigere at en person styrker sine sosiale nettverk enn at vedkommende stumper røyken". Ja, det handler om å fokusere på det viktigste først. Roksund viser til en stor internasjonal undersøkelse som konkluderer med at det å ha få venner, og ha lite kontakt med andre mennesker er risikofaktor i forhold til levealder og opplevd livskvalitet.
Kan vi så samhandle oss bort fra ensomhet? Betydningen av menneskelige relasjoner kan knapt overdrives, og tilhørighet i et nærmiljø er viktig. Sosiale forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til å leve lengre med 50 prosent. Det er et arbeid i seg selv å jobbe med relasjoner og nettverk. I dette arbeidet er det oss selv som er den viktigste driver, forutsatt at det finnes gode støttespillere i et godt nettverk av offentlige, private og frivillige bidrag.
Les mer om Helsekonferansen 2011 her.
Hilde Hem
onsdag 4. mai 2011
Norsk forskning - hvor går veien?
Fagerbergutvalget ved leder og professor Jan Fagerberg, har nylig lagt frem innstilling om norsk forskning, basert på en drøfting av sammenhenger mellom mål, ressurser og resultater. Det er den offentlig finansierte forskning som står i fokus, og utvalget foreslår en dreining mot større andel frie forskningsmidler og større konkurranse om ressursene.
Utvalget anbefaler at Norge må øke doktorgradsproduksjonen for å møte samfunnets behov for kompetanse. Er dette i seg selv en garanti for økt kvalitet og utvikling av bærekraftig kunnskap? Det er god grunn til å se nærmere på hva det forskes på, og hvem som får forskningsmidler. Forskermiljøene vil alltid ha egne interesseområder, og den grunnforskning som skjer ved landets universiteter og høyskoler, er en viktig del av kunnskapsutviklingen. Samtidig er det viktig at forskermiljøene er opptatt av problemstillinger som samfunnet er tjent med å få belyst, og at forskningsfokuset ivaretar de temaer folk flest er opptatt av.
Dette kan være hverdagslivstema som arbeid, et trygt hjem, trygg økonomi, tilgjengelige helse- og sosialtjenester og et folkehelseperspektiv heller enn det patologiske utgangspunkt og grunnlagsforståelse.
Bidrar Norges forskningsråd til at de tematisk styrte forskningsprogrammene ivaretar slike hensyn?
Subjektive erfaringer og forskning
Fra et bruker- og pårørende perspektiv er det av betydning å få forskning på hva som hjelper innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid.
Internasjonalt representerer subjektive erfaringer med bedringsprosesser, et betydelig forskningsområde i tillegg til forskermiljøenes egne interesseområder. Dette er særlig knyttet til hva som bidrar til bedring for mennesker med ulike former for psykiske lidelser.
Brukere av helsetjenester etterlyser et bredere fokus enn tradisjonell behandlingsforskning. Utfra vårt kjennskap til de tema brukere og pårørende innen psykisk helsefeltet er opptatt av, anbefaler vi at forskningen i langt større grad tydeliggjør og vektlegger brukerinvolvering i utvikling av problemstillingene for forskningsprosjektene og i gjennomføring av disse, for å bidra til større validitet og relevans. Dette har internasjonalt blitt et viktig område for forskning, og i Norge fikk vi i 2009 utgivelsen av boken Medforskning – å forske sammen for kunnskap om psykisk helse av Borg, Marit m fl, Universitetsforlaget. Søk den gjerne opp i vår Kunnskapsbase
Kunnskapshullene - hva gjør vi med dem?
Det finnes fortsatt store kunnskapshull. Eksempelvis etterlyser brukere av tjenestene økt kunnskap om hvordan bruken av medikamenter kan reduseres, og eventuelt erstattes. Det etterspørres konkret mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak som eksempelvis skjerming har den ønskede effekt.
Utvalget anbefaler at Norge må øke doktorgradsproduksjonen for å møte samfunnets behov for kompetanse. Er dette i seg selv en garanti for økt kvalitet og utvikling av bærekraftig kunnskap? Det er god grunn til å se nærmere på hva det forskes på, og hvem som får forskningsmidler. Forskermiljøene vil alltid ha egne interesseområder, og den grunnforskning som skjer ved landets universiteter og høyskoler, er en viktig del av kunnskapsutviklingen. Samtidig er det viktig at forskermiljøene er opptatt av problemstillinger som samfunnet er tjent med å få belyst, og at forskningsfokuset ivaretar de temaer folk flest er opptatt av.
Dette kan være hverdagslivstema som arbeid, et trygt hjem, trygg økonomi, tilgjengelige helse- og sosialtjenester og et folkehelseperspektiv heller enn det patologiske utgangspunkt og grunnlagsforståelse.
Bidrar Norges forskningsråd til at de tematisk styrte forskningsprogrammene ivaretar slike hensyn?
Subjektive erfaringer og forskning
Fra et bruker- og pårørende perspektiv er det av betydning å få forskning på hva som hjelper innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid.
Internasjonalt representerer subjektive erfaringer med bedringsprosesser, et betydelig forskningsområde i tillegg til forskermiljøenes egne interesseområder. Dette er særlig knyttet til hva som bidrar til bedring for mennesker med ulike former for psykiske lidelser.
Brukere av helsetjenester etterlyser et bredere fokus enn tradisjonell behandlingsforskning. Utfra vårt kjennskap til de tema brukere og pårørende innen psykisk helsefeltet er opptatt av, anbefaler vi at forskningen i langt større grad tydeliggjør og vektlegger brukerinvolvering i utvikling av problemstillingene for forskningsprosjektene og i gjennomføring av disse, for å bidra til større validitet og relevans. Dette har internasjonalt blitt et viktig område for forskning, og i Norge fikk vi i 2009 utgivelsen av boken Medforskning – å forske sammen for kunnskap om psykisk helse av Borg, Marit m fl, Universitetsforlaget. Søk den gjerne opp i vår Kunnskapsbase
Brukerinvolvering i forskning tar utgangspunkt i hva brukere opplever som relevante problemstillinger. Dette bør styrkes i målsettingen for forskningen, og ved at man setter av midler til denne type forskning. Brukerinvolvering i utvikling av problemstillinger for forskningsprosjekter og gjennomføringen av disse, vil bidra til større validitet og relevans. Brukernes medvirkning i forskning kan bidra til bedre behandlingsforløp og bedringsprosesser, samt kan føre til andre forskningsresultater.
Kunnskapshullene - hva gjør vi med dem?
Det finnes fortsatt store kunnskapshull. Eksempelvis etterlyser brukere av tjenestene økt kunnskap om hvordan bruken av medikamenter kan reduseres, og eventuelt erstattes. Det etterspørres konkret mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak som eksempelvis skjerming har den ønskede effekt.
Vi trenger et forskningssystem som utvikler praksisnær kunnskap på et solid vitenskapelig fundament. Vi vil her peke på viktigheten av å utfordre og utvikle eksisterende kunnskapssyn, slik at vi kan hente ut det beste av både erfaringsbasert, praksisnær kunnskap og mer tradisjonell fagkunnskap. Vi trenger begge som kilder til ny kunnskap om gode helsetjenester for fremtiden.
Målet er at enkeltmennesker i samspill med sitt nettverk og aktuelle tjenesteutøvere, følges opp på en adekvat og god måte.
Et annet utgangspunkt?
Hvilken reell forandring har vi behov for å skape sammen?
Et annet utgangspunkt?
Hvilken reell forandring har vi behov for å skape sammen?
Er vi radikale nok når vi ønsker heve kvaliteten innenfor norsk forskning? Mitt spørsmål er om Fagerbergutvalget stiller de viktigste spørsmålene, eller om vi i for stor grad fortsetter å bygge på fortidens praksis.
Norsk forskning - hvor går veien? Naturligvis handler det om å stille ressurser til rådighet, men jeg tror det handler om langt mer enn penger! Jeg tror vi av og til har behov for å flytte det indre utgangspunkt, som vi tenker og handler ut fra. Da først skjer fornyelse og forandring til det bedre. Visst skal vi ta vare på det beste av det vi har. Og samtidig være modige til å tenke noe helt nytt. Vi kan ikke løse problemer med den tankegang som skapte dem.
Jeg fornemmer noen fremtidige muligheter, der hvor vi våger å stille så åpne og nysgjerrige spørsmål at det utfordrer våre posisjoner og hele vårt kunnskapsgrunnlag. Det er en større oppgave, men mulighetene ligger kanskje i å våge slippe tak en liten stund?
Hilde Hem
Hilde Hem
Abonner på:
Innlegg (Atom)