Bærere av håp

Perleregn fra Ingunn
Nylig hadde Erfaringskompetanse besøk av Ingunn Øye, som forteller om hvordan livet forandrer seg - fra mørke til lys. Om håp for alle. Notoddenkvinnen lanserte 19. november diktsamlingen ”Perleregn” og Cd-en ”Takk for livet”. Mange av Ingunns tekster og melodier er skapt mens hun var tvangsinnlagt på skjermet enhet på Dikemark sykehus på begynnelsen av 1980-tallet. Gjennom diktene sine er hun en bærer av håp. Les mer om Ingunn Øye på Erfaringskompetanse sine nettsider.

Fra Burma med håp
Det er få ting som berører meg sterkere enn mennesker som har håp om at det kan skje gode endringer. Mennesker som har tro på hverandre! På den andre siden av jordkloden lever den vevre og modige kvinnen Aung san Suu Kyi, som ble tildelt Nobels fredspris i 1991 og som fortsatt er en folkehelt i Burma.

Etter mange år i fengsel og husarrest, åpner den nå 65 årige kvinnen for et politisk comeback i hjemlandet. Mye har forandret seg siden den regjerende militærjuntaen i 1990 valgte å ignorere valget hun vant.

Tror han mener oppriktig
Politiske fanger er løslatt, og myndighetene snakker om reformer- Aftenpostenjournalist Kristoffer Rønneberg skriver for noen uker tilbake om kvinnen som tidligere stod på barrikadene med megafon i hånd, at hun i det siste har fått tiltro til at presidenten mener alvor når han nå prøver å bevege landet i demokratisk retning:

"Jeg tror han mener oppriktig at landet vårt trenger forandring...Det vi trenger nå, er at folket får troen på at dette er reelt".

Hun er en bærer av håp!

Bevegelse ut fra det livsnære
I dag har jeg tent det andre kubbelyset på skiferplata jeg kjøpte i Valdres, og kjenner gleden ved litt lavere puls og god musikk. Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff har fulgt meg gjennom adventstiden. Hans ord er slitesterke, det er styrke i det livsnære!

Advent betyr å vente på noe godt. Håpet er selve livskraften, uten det blir livet karrig. Det er godt at det finnes mennesker som holder håpet levende - enten det er i Burma, nord i Norge - eller hos Ingunn på Notodden.  

Oslo Gospel Choir har nylig gitt ut CD "Lys imot mørketida" med Maria Haukaas Mittet som solist. Her bærer Nordnorsk julesalme håp til en frossen og karrig jord:

Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand!

God advent!

Hilde Hem

Nøkkel til bedring og integrerte tjenester?

Den 23. nordiske psykiatrikonferansen Schizofrenidagene i Stavanger samlet nylig nesten tusen helsearbeidere for å lære, la seg inspirere og dele kunnskap med hverandre. Tema for konferansen var i år "Psykologiske behandlingsformer i en grenseløs tid".

Erfaringskompetanse styrker faget?
Helse-Norge er preget av forandring og nye reformer. I overgangen mellom opptrappingsplan og samhandlingsreform, er dyktige og motiverte tjenesteutøvere en viktig ressurs.

Skal vi nå målet om sammenhengende og gode tjenester for den enkelte, kreves godt samarbeid innad i tjenestene, mellom tjenestene -  og i nettverk der vi bor. Er det virkelig slik at den erfaringsbaserte kunnskap fra brukere og pårørende, er en viktig kilde til god kunnskap og utvikling av gode praksiser? Eller er brukermedvirkning kun et honnørord, og "pasienten i sentrum" en tom frase som trenger konkret og kanskje nytt innhold?

Individ og tjenestenivå hører nært sammen
Hvilken rolle spiller erfaringskompetanse i disse forandringstider? For meg er det dypt meningsfullt å få være med å løfte frem den livskunnskapen som ligger hos enkeltmennesket - og peke på at individ- og tjenestenivå hører nært sammen!  Vi besitter alle livskunnskap som gjør oss til dem vi er - og når disse opplevelsene og erfaringene bearbeides, oppstår viktig erfaringskompetanse.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har som mål at erfaringsbasert kunnskap oppleves attraktiv og etterspørres i fagmiljøene. Det finnes mange dyktige tjenesteutøvere, og disse innebærer en viktig ressurs. Også tjenesteutøvere trenger å anerkjenne sine egne livserfaringer som kompetanse sammen med fagkunnskapen sin.

Hvorfor skal faget etterspørre erfaringskompetanse?
Til grunn for alle tjenester ligger nasjonale mål om brukermedvirkning - at mennesker som en naturlig rettighet involveres i sin egen tjenesteutvikling. I tillegg kommer at jeg tror på større relevans og økt kvalitet når mennesker som har størst nærhet til fenomenene, trekkes inn i et samarbeid. Jeg tenker at dette er uunnværlig for å få til gode prioriteringer og en god tjenesteutvikling fremover.

Under et besøk i Trento i Italia nylig, fikk jeg erfare at verken tjenesteutøvere eller brukere snakker om brukermedvirkning - men de utøver det i praksis. De tjenestene jeg ble presentert for, syntes å være integrert i forhold til pasientens totale livssituasjon og behov for kontinuitet. resentert for

I steden for å få individet til å passe inn i systemet, møtte jeg en tjeneste med sterkt fokus på samarbeid, med individet, mellom tjenestenivåene, og med frivillig sektor. Jeg tror vi har noe å lære av andres tenkemåte og erfaringer, ikke for å forkaste det gode i det vi har - men slik at vi hele tiden leter etter forbedringer og utviklingsmuligheter i våre egne tjenester.  Vi trenger gode møteplasser hvor folk finner hverandre, og dagene i Stavanger var en slik mulighet.

Bedring for den enkelte
Inspirert av Odd Volden sin NAPHA-blogg om hva som er godt psykisk helsearbeid, og fagpolitisk plattform for TSPH (Tidsskrift for psykisk helsearbeid) har jeg tro på at følgende faktorer er viktig for bedring og sentrale elementer i gode tjenester:

-  Ta utgangspunkt i enkeltmennesket, akseptasjon og håp er grunnleggende, og troen på at ethvert menneske har iboende livsevne som kan hentes frem som en ressurs.
 - Et fokus på ressurser og kompetanse heller enn på avvik, symptomer og diagnoser.
 - Lytte til folks erfaringer av hva som er til best hjelp. Det innebærer et mangfold i tjenestetilbud.
- Hjelpen må så langt mulig være frivillig, tvang er siste utvei.
- Brukere og pårørende har god hjelp i likemannsarbeid og lavterskeltilbud. Derfor er samarbeid med frivillig sektor så viktig!

Hilde Hem

Qigong og Bjørn Afzelius

I helgen trener jeg Qigong til akkompagnement av Bjørn Afzelius. Kanskje ikke helt etter oppskriften, men det kjennes bra! Hvorfor det? Jo, fordi gleden kommer innenfra, og det kjennes at jeg lever.

Å tegne sitt liv
Det finnes et mangfold av livsuttrykk. Musikk og bevegelse er uttrykk jeg kjenner meg hjemme i. Foran blanke ark og med fargestifter i hendene, kjenner jeg meg imidlertid mer hjelpeløs. Litt rart er det derfor at nettopp jeg for noen dager siden setter meg ned og tegner mitt liv. To blanke A4-ark og spørsmålet "Hvem er du?" setter meg i en annen form for bevegelse. En bevegelse i mitt indre landskap. 

Med fyrstikkmennesker og fargestifter henter jeg frem ulike øyeblikk og indre bilder fra barndom, ungdom og voksenliv. Her trengs alle regnbuens farger for å uttrykke seg. Jeg har vært heldig. Jeg har en grunnleggende tillit til at livet vil meg vel, og det er erfaringsbasert. Men når jeg tegner mitt liv, er også sorgen et tema i mitt liv, og den sorte fargeblyanten er fremme i ulike faser av livet.

Å leve sitt liv
Livet setter spor. Psykolog Astri Hognestad skriver klokt om forsoning med fortiden og tillit til fremtiden i sin nylig utgitte bok på flux forlag. Har livet svart til forventningene du hadde da du var ung, spør hun. Kan du si at "ja, jeg har levd mitt liv, og det har vært meningsfylt"? Eller var det mange hindringer i veien for utfoldelse og vekst?  Du kan låne boken ved å henvende deg til vårt bibliotek.

Fredagskvelder har jeg lite overskudd utover å krølle føttene innunder meg, krype inn i pleddet og følge "gullrekka" på NRK. I likhet med mange andre nordmenn. Sist fredag var jeg våken lenge nok til å få med meg forfatter Ann Heberlain som i samtale med Skavlan snakket om muligheter og utfordringer knyttet til å leve med psykisk sykdom. Hun forteller om viktigheten av gode rammer og rutiner i hverdagen, og minner om ingredienser i et godt liv:

Gode relasjoner - opplevelse av mening - innflytelse i eget liv
Arbeid og meningsfylt aktivitet er viktig for livskvalitet. Fra tankesmie  på Litteraturhuset kan du lese om hva som styrker og motiverer mennesker som står utenfor arbeidslivet.  Det er behov for et mangfold i tilnærminger for å få flere i arbeid, men grunnleggende handler det om å styrke selvfølelse og selvtillit. Treffsteder og brukerstyrte tiltak viser seg å ha viktige funksjoner for å styrke og motivere, trolig fordi disse tiltakene inneholder nettopp de elementene Ann Heberlain viser til.

Hjertespråk og kinesisk medisin
Tilbake til Bjørn Afzelius i min stue. Hans tekster lever evig, fordi de handler om de sentrale medmenneskelige spørsmålene. Han skal selv ha sagt at god musikk er den som har noe på hjertet, er ærlig og som skjenker glede og trøst til andre mennesker. Det er kanskje derfor den "utenfor oppskriften" likevel matcher som akkompagnement til min Qigong trening. Den eldgamle kinesiske bevegelses- og meditasjonsformen som gir helsefremmende effekt og livskraft, leser jeg i et utdrag av Mattias Johanssons avhandling ved Ørebro universitet. Sammen med akupunktur og massasje, er Qigong en integrert del i tradisjonell kinesisk medisin.

Morro på innsiden
Når Nobels litteraturpris i år deles ut til den svenske poeten og psykologen Tomas Tranströmer, er komiteens begrunnelse at han "i fortettede, gjennomlyste bilder gir oss ny tilgang til det virkelige".
Livet er sammensatt, i bevegelse og forandring. Å få tilgang til det virkelige, gir anledning til å lære seg selv å kjenne og bli "rotad" som våre naboer i øst uttrykker det.

Denne helgen kjenner jeg at gleden kommer innenfra. Eller som de sier i Nederland:
Binnenpret - morro på innsiden. Smak på ordet!

Hilde Hem

Trening av smidighet

"Ei såra familiehistorie".
I helgen var jeg i Det Norske Teatret og så Svein Tindberg i "Abrahams barn". En mesterlig historieforteller - alene på scenen i over to timer. En enkel stol, ei skinnveske og noen mer eller mindre hellige bøker utgjør rekvisitter. Tindberg uttrykker et håp om å ikke bare nå et intellekt, men også om å nå hjertet. Og han når frem til mitt!

I "Abrahams barn" forteller Tindberg om hvordan jøder, kristne og muslimer er uløselig knyttet sammen gjennom en familiehistorie som går helt tilbake til Abraham. En historie som til alle tider har vært preget av konflikt - men også av en fruktbar vekselvirkning, der de tre religionene har blitt rikere ved å leve tett innpå hverandre. Abraham samler, men setter samtidig skiller - ved at jøder, kristne og muslimer har ulike og til dels konfliktfylte bilder av den felles arven. Tindberg er på jakt etter hjertet og drømmene i religionene, ikke skillene. Vi må vite om hverandre dersom vi skal bo fredelig sammen.

Relasjoner som bærer
Vi er uløselig knyttet sammen i ulike relasjoner - noen relasjoner bærer godt, andre gjør det ikke.Vi strever alle etter sanne, menneskelige møter. "Historia om Abrahams barn er ei såra familiehistorie, som lengtar etter å bli lækt", leser jeg i høstmagasinet til Det Norske Teatret. Jeg søker sanne menneskelige møter i mitt eget liv. Når møtene oppstår, gjenkjenner jeg raskt den ekte dialogen. Andre ganger er ønsket om kontakt til¨stede, men det skjer likevel ikke noe reelt møte.

Smidighetstrening på høstprogrammet. 
Kathrine Aspaas utfordrer oss på kommentarplass i Aftenposten Søndag, til smidighetstrening. Det er ikke alltid like enkelt, og min egen smidighet settes ofte på prøve. Men jeg tror på det hun formidler om en sannere, rausere og modigere offentlig samtale - og denne samtalen forutsetter smidighet. Jeg tenker at hun har rett i at vi med fordel kan øve opp vår smidighet. Innenfor psykisk helsefeltet og andre samfunnsområder. Utfordre hverandre til debatt og dialog. I Aftenposten Søndag spør hun om det er slik at konfliktstoff har høy prestisje, at debatt er spennende og tøft - mens dialogen ansees som kjedelig og litt feig?

Bevegelse i alle ledd
Om jeg lytter til Steinar Bryn ved Dialognettverket på Lillehammer, handler debatt om posisjonering, mer eller mindre aggressive forsøk på overbevisning, vinnere og tapere. I dialogen er det åpenhet, bevegelse og vilje til å forstå motparten. "Det er i dialogen større rom for ny erkjennelse, og selv de mest uforsonlige parter uttrykker lettelse over å bli synlig for den andre parten. Dialog er å lytte til konkurrerende sannhetsbeskrivelser, det krever mot og det tar tid".

Å se og bli sett er grunnleggende i all menneskelig kontakt. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, har som mål å bygge bro mellom ulike perspektiv. Jeg tror på en debattform som har dialogens egenskaper. En dialog som verken er tam eller feig, men som bygger på respekten for at vi tenker forskjellig. En tro på at det nettopp er når ulike perspektiv møtes og brytes, at vi er i bevegelse og utvikling. Kanskje kan vi også oppleve styrken i å skifte mening når det er nødvendig. Utvikling av gode helsetjenester krever oppfinnsomhet, dialog og bevegelse i alle ledd! Hva om vi trener smidighet i samme rom?

Hilde Hem

Mine tweets kommer fra hjertet

I dag er det min sønns twitterkonto som inspirerer meg til å blogge. "Jeg heier på livet,og mine tweets kommer fra hjertet", skriver han. Du verden for et flott valgspråk i disse valgtider, tenker jeg! Det er viktig at vi engasjerer oss - både i valglokalet og på livets ulike arenaer. At vi tar valg, står opp for noe vi tror på og heier på hverandre!

Å tåle hverandre
Jeg har nettopp kommet hjem etter to dagers årlig styreseminar i Erfaringskompetanse. Dager der samspill og dialog stod i sentrum. Det er lett å kjenne når den ekte kontakten er til stede, når vi snakker fra hjertet, og våger tro på at det eneste som bærer er å møte hverandre der vi er - som den vi er! Og det handler om å ha rom for den andre når standpunkt brytes. Jeg grunner ofte over ordet "toleranse", som for meg handler om å tåle den andres ytring nettopp når den utfordrer mitt eget ståsted. At jeg ikke blir stående på stedet hvil, men velger å være i bevegelse. Det krever vilje å tre inn i vårt felles rom for å lytte aktivt til hva den andre har på hjertet. 

Når vi deler "tweets som kommer fra hjertet", skaper det begeistring og tro på god utvikling. Å skape rom for den dialog som går dypere enn debatten og argumentasjonen, innebærer å bygge bro til meningsmotstandere. Jeg har tro på å sitte rundt samme bord - slik vi eksempelvis gjør i våre paneldebatter i Litteraturhuset. Gjennom å tåle hverandre og la oss bevege av hverandre  - kan vi velge et samspill om gode helsetjenester for fremtiden!

Viktigere enn valg
Psykiske problemer når sjelden toppen av dagsorden i en valgkamp. Men den store og viktige jobben er den vi gjør mellom valgene, skriver leder for Stortingets helse- og omsorgskomite, Bent Høie, i sin  kronikk hos Erfaringskompetanse nylig. Psykisk helse er et tema som engasjerer, noe gårsdagens nettmøte viser med stor tydelighet. Igjen slår det meg hvor heldige vi er som lever i et lite land, der det er kort vei mellom sentrale politikere og folk flest.

Gi rom for begeistring
Dagene våre skifter. Det er ikke alltid lett å gi rom for begeistring, men det er viktig å gi plass for det som gir livet mening og innhold. Kjemp for alt hva du har kjært, heter det i en gammel sang jeg lærte på barneskolen. Litt mer positiv freidighet!

Vi er ikke alltid frimodige. Men la oss heie frem hverandres frimodighet!

God helg!

Hilde Hem

Engasjement for åpne og lukkede rom

Sommeren 2011 har med all tydelighet vist oss verdien av engasjement i det åpne rom. Engasjement i ord og handling, engasjement for menneskeverd og byggende samfunnsverdier. Uten engasjement, er vi et fattig folk. Står vi sammen, når vi lengre og dypere som enkeltmennesker og fellesskap. 

Bjørn Ingar Pedersen skriver fint på sin bloggpost hos Erfaringskompetanse.no om et samlet folk . Når vi møter hverandre med kjærlighet og respekt, kan vi sammen overvinne frykten for det ukjente.

Kunnskap og kjennskap motvirker fremmedfrykt og øker tillit. Mange med meg har lest og henvist til kronikken i Dagbladet  nylig, der forfatteren har både styrke og ydmykhet til en selverkjennende runde i det offentlige rom. Hans vilje til å "se seg selv i kortene", minner meg om følgende utsagn av dr.Otto Scharmer ved Massachusetts Institute of Technology:

Erkjenn det du ser
Si hva du mener
Gjør hva du sier
Se hva du gjør

Jeg trenger åpne rom og stille rom. Og av og til trenger jeg lukkede rom - der jeg får være alene eller bare sammen med den jeg i tillit inviterer inn. En forutsetning for det åpne samfunn, er respekten for at det også finnes lukkede rom. Debatten omkring elektroniske pasientjournaler berører spørsmål om åpne og lukkede rom. Målfrid J.Frahm Jensen peker i sin kronikk hos Erfaringskompetanse.no  på nødvendigheten av et rom der mennesker kan betro seg om sitt mest private og skambelagte anliggende uten at det spres til andre.

Sunt bondevett
Vi trenger ulike rom for ulike anledninger. Jeg trives i rom med stor takhøyde og gode dialoger. Der vi både våger tydelig tale og ivaretar hverandres integritet og grenser. Som rettesnor i debatten og dialogen kommer vi langt med "sunt bondevett og normal høflighet".

Velkommen til debatt med temperatur hos Erfaringskompetanse.no denne høsten!

Hilde Hem

Klokt fra Prøysenland

Jeg har nettopp kommet hjem fra lærerrike og fine dager på Hamar. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har arrangert både årets Brukerorganisasjonskonferanse og halvårlig samling for de regionale brukerstyrte sentrene i Prøysens hjemdistrikt. Det er et godt utgangspunkt, for nettopp Prøysen minner oss om å oppføre oss skikkelig og ta den andres perspektiv!

Det er flott å se at både brukere, pårørende og fagfolk (som også er brukere og pårørende fra tid til annen...), finner sammen i et felles mål om gode helsetjenester.  Det skjer noe vesentlig når vi sitter rundt samme bord, bringer inn kunnskap og deler våre ulike erfaringer. Vi trenger hverandre, om Helse-Norge skal utvikle seg i god retning og gi adekvate og gode helsetjenester til folket.

Tidens sykdommer er tidens speil
Det er visstnok forfatteren Jens Bjørnebo som har uttalt disse selvransakende ord. Ja, vi trenger både se oss i speilet og ta den andres perspektiv. Vi blir bedre sammen! Fra ulike perspektiv ble vi minnet om viktigheten av å etablere bånd mellom organisasjoner og fagmiljø, synliggjøre felles anliggende, men også å ta vare på og løfte frem både mangfold og det unike ved de ulike organisasjonene - som en styrke!
Moral er å ta det alvorlige på alvor, ble det sagt fra talerstolen - og da trenger vi både engasjement, kunnskap og handlekraft! Våre tanker må tjene praktiske formål, ellers blir ord bare ord, og festtaler intet verd...

JA fra professor og spesialist i psykiatri
Trenger utdannings- og praksisfeltet egentlig bruker- og pårørendekompetanse?  JA, sier både professor Bengt Karlsson ved Høyskolen i Buskerud og spesialist i psykiatri og forfatter av boken Manifest for psykisk helsevern, Trond F. Aarre.  Helsetjenesten trenger brukerkompetansen, og denne er uunnværlig for å få til endring, gode prioriteringer og en ønsket tjenesteutvikling.

Behovet for brukermiljøer som går i spiss
En del av våre behandlinger er mindre gode enn reklamen tilsier, og forskningsfunn peker i retning av at profesjonelle og pasienter befinner seg på ulike bane.  Hva slags kompetansebygging trenger brukerne for å bli forstått innenfor de mer tradisjonelle fagmiljøene? Jeg tror på å utvikle noen brukermiljøer som satser på kompetanseheving og generering av erfaringskunnskap, og slik går i front i retning av større innflytelse for den erfaringsbaserte kunnskapen. De regionale brukerstyrte sentrene utgjør en slik mulighet, som Erfaringskompetanse ønsker å understøtte. Likedan trenger brukere og pårørende det viktige påfyll og det verdifulle likemannsarbeid som skjer i landets bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Makten innefor psykisk helsevern ligger i dag i stor grad hos de ansatte, i særlig grad hos psykiatere og til en viss grad psykologspesialister, sier Trond F. Aarre til Erfaringskompetanse. Kommunehelsetjenesten vil spille en stadig mer sentral rolle dersom samhandlingsreformens intensjoner settes ut i livet, og her er fastlegene i en nøkkelrolle sammen med andre yrkesutøvere lokalt.

Flagget opp for det som virker
Men den viktigste rollen spiller det enkelte menneske som trenger støtte for gode livsvalg og behandlingsalternativ. Derfor er relasjonens betydning verd å flagge høyt! Relasjonen mellom bruker og behandler betyr mer enn fagbakgrunn og valg av behandlingsformer. Til syvende og sist handler livsevne kanskje aller mest om muligheter for tillit, tilhørighet og mening. I vår nasjonale base for bruker- og pårørendekunnskap, finnes det en fellesnevner i de livsfortellinger vi får inn:  Det er de eksistensielle og grunnleggende behov som er avgjørende viktig for helse og trivsel, og dette har forandret seg lite gjennom de siste 90 år. Les mer om ferske forskningsresultater her.

Dialogtrening rundt samme bord
Lovjusteringer ser i liten grad ut til å føre til vesentlige endringer av praksis. Derimot har jeg stor tro på å sette seg ned rundt samme bord og utfordre og lære av hverandre. Ta den andres perspektiv et øyeblikk eller to. Der hvor en slik dialog i neste omgang fører til handling, kan det skje noe revolusjonerende nytt.

Jo hyppigere kontakt mellom tjenestemottakere og tjenesteutøvere, jo større muligheter for å finne gode tiltak sammen. Og brukerne etterspør gjerne utadrettede og tilgjengelige tjenester, større valgfrihet og mulighet for brukerstyrte innleggelser. Dialogtrening mellom erfaring og fag bidrar til holdningsendring og bedre kvalitet på tjenester og behandling.

Jan-Magne Sørensen, leder i organisasjoen Hvite Ørn, formulerer så klokt følgende:
Hvem finner frem- den som søker, eller den som vet best?

Systematisk kunnskapsutvikling av erfaringer
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse vil understøtte en systematisk kunnskapsutvikling av erfaring fra brukere og pårørende. Vi vil utvikle metoder og analyser som gjør oss til en troverdig og sentral samarbeidspart i utvikling av fremtidens kunnskapsgrunnlag og praksis. Vår nasjonale base av bruker- og pårørendekunnskap består av enkeltfortellinger og kollektiv informasjon, her er potensiale til en større forståelse av hva som gir psykisk helse. Her er "råtekst", som brukeraktivist Odd Volden skriver om på sin blogg. Vi ønsker gjennom vår kunskapsbase og vårt bibliotek å synliggjøre det som allerede er skrevet, og etterhvert som mer "råtekst" kommer inn i vår nasjonale base, vil vi systematisere og legge grunnlag for videre generering av kunnskap. En dag kan kanskje nettopp Kunnskapsbasen vise seg som et godt grunnlag for den antologi Odd utfordrer oss til å ta ansvar for.

Ingen kommer utenom musikken!
Både Alf Prøysen og Odd Volden utfordrer meg til å ta den andres perspektiv. Når jeg fremholder troen på den brobyggende dialog, kan Odd utfordre meg til å våge "tråkke litt i salaten" og av og til også våge provosere det bestående.  Vi trenger en utfordrende og god dialog. Og vi trenger å spille på mange strenger. Takk for god blogg om musikk, Odd, der finner vi et felles språk!  Takk for utviklende og gode samtaler om felles anliggende: Et samfunn der både forskning og praksis i sterkere grad fanger opp fenomener som brukere, pårørende og folk flest er opptatt av.  Og setter mennesket i sentrum!

En god sommer ønsker jeg dere alle!

Hilde Hem