Gjennom en studie ved Høyskolen i Vestfold, har Hege Forbech Vinje og Liv Hanson Ausland undersøkt hva som bidrar til at seniormedarbeidere og seniorledere fortsetter i jobb innenfor pleie- og omsorgssektoren utover fylte 62 år.
Fokus på nærvær som fenomen
Det mest interessante ved studien synes jeg er forskernes fokus på nærvær som fenomen. Ofte settes fokus på fravær i arbeidslivet, mens denne kvalitative studien gjort i samarbeid med Sandefjord kommune, ser på hva som må til for å holde på medarbeiderne. Studien finnes omtalt hos Senter for seniorpolitikk.
Naturligvis er det viktig i seg selv å forebygge at viktig arbeidskraft forsvinner fra pleie- og omsorgssektoren. Men det er også vesentlig å finne frem til hva som gir jobben mening. Medarbeiderundersøkelsen forskerne gjennomførte, peker på viktigheten av å ta vare på og beskrive øyeblikket. Opplevelsen av det gode nærværet på jobben handler om mestring, troen på å være nyttig og å kunne kjenne gleden ved arbeidet, sier førsteamanuensis Hege Forbech Vinje på Institutt for helsefremmende arbeid, HiVe.
Balanse mellom fravær og nærvær
Forskerne fant også ut at fravær og nærvær ikke nødvendigvis er to motsatte størrelser. Begge har både en positiv og en negativ dimensjon. Fravær kan også handle om å distansere seg, uten at det nødvendigvis er negativt. Noen ganger kan det å la være å engasjere seg aktivt i alt, være helsefremmende, sier Liv Hanson Ausland. Å tillate seg et pusterom, enten ved å distansere seg sosialt, fysisk eller mentalt, kan av og til beskrives som helse-fravær, og bør støttes, sier Vinje.
At noen vil meg vel
Det gode nærværet kjennetegnes ved at personer bidrar aktivt i arbeidsfellesskapet, og at de ser kollegene sine. Opplevelsen av nærvær beskriver Vinje som følelsen av at noen vil en vel. At vi bidrar til noe som er bra sammen og stimulerer hverandre til videre utvikling og vekst.
Troen på egen kompetanse er viktig. Og troen på at noen tror på deg. Det viser også en nylig undersøkelse hos Erfaringskompetanse Her er undersøkt hva som er viktig for at mennesker med psykiske helseutfordringer skal stå i utdanning eller arbeid. Se hele personen, ikke diagnosen, er sentralt i rapporten ”Jeg vil ikke stå utenfor”.
Arbeid er viktig for livskvalitet og helse. Og samtidig handler det om å balansere, livet utenfor jobben er også viktig for opplevelse av mening og et godt liv.
God pinse!
Hilde Hem
fredag 25. mai 2012
fredag 4. mai 2012
Hva kan kalles troverdig og sunn kunnskap?
Den evidensbaserte medisin med sine systematiske metaundersøkelser, har mange gode sider, og har ført til viktige gjennombrudd og fremskritt for behandling og gode helsetjenester. Samtidig hører det til god dømmekraft å vurdere om den foreliggende evidens strekkes lenger enn den er gyldig.
T B Wyller skriver i en interessant kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening om hvilken enorm betydning for klinisk medisin den evidensbaserte kunnskap med sine randomiserte studier og metaanalyser har hatt. Han har selv i stor grad engasjert seg i slik forskning. At nettopp Wyller tar til orde for en vurdering av evidensens grenser, gir grunn til å lytte med et oppmerksomt øre.
Wyller kritiserer tendensen til at evidensbasert medisin etter hvert ser ut til i altfor stor grad å handle om evidens fremskaffet på en spesiell måte og til systematisk nedvurdering av andre kilder til kunnskap. "Det har fått utvikle seg en vulgærcochranisme", hevder han, og viser til at en overdreven tiltro til evidensbasert medisin, kan ha minst tre konsekvenser:
Det tas i for liten grad hensyn til individuelle variasjoner
Særlig når det gjelder personer med flere sykdommer, peker Wyller på viktigheten av at evidensen blir filtrert gjennom sunt skjønn og klinisk erfaring.Forskning er ofte utført på pasienter som er lite representative for dem man møter i klinisk praksis. I tillegg kan det være betydelig variasjon i behandlingsrespons selv hos pasienter som likner studiepasientene.
Opplagt fornuftige tiltak neglisjeres eller nedprioriteres
fordi det ikke er mulig å fremskaffe evidens av en slik karakter at den blir akseptert som gyldig. Den farmasøytiske industriens hegemoni kan i tillegg forsterke tendensen til å gripe til farmakologiske løsninger fremfor ikke-farmakologiske tiltak.
Nedvurdering av erfaringsbasert kunnskap
Denne konsekvensen er den mest alvorlige, mener Wyller. Jeg er enig. Dersom vi mister evnen til å gjenkjenne mønstre, vår evne til intuisjon og det finslipte skjønnet som bygger på årelang erfaring - da kan systematiske oversikter og metaanalyser føre oss på villspor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse (Erfaringskompetanse.no) tror at god praksis forutsetter at vi evner å lytte til ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse for den enkelte. Gjennom dialog og forpliktende samarbeid innenfor kunnskaps- og praksisutvikling, ønsker vi å bidra til at også pasientenes / brukernes erfaringsbaserte kunnskap blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder, holdninger og forskning.
God helg!
Hilde Hem
T B Wyller skriver i en interessant kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening om hvilken enorm betydning for klinisk medisin den evidensbaserte kunnskap med sine randomiserte studier og metaanalyser har hatt. Han har selv i stor grad engasjert seg i slik forskning. At nettopp Wyller tar til orde for en vurdering av evidensens grenser, gir grunn til å lytte med et oppmerksomt øre.
Wyller kritiserer tendensen til at evidensbasert medisin etter hvert ser ut til i altfor stor grad å handle om evidens fremskaffet på en spesiell måte og til systematisk nedvurdering av andre kilder til kunnskap. "Det har fått utvikle seg en vulgærcochranisme", hevder han, og viser til at en overdreven tiltro til evidensbasert medisin, kan ha minst tre konsekvenser:
Det tas i for liten grad hensyn til individuelle variasjoner
Særlig når det gjelder personer med flere sykdommer, peker Wyller på viktigheten av at evidensen blir filtrert gjennom sunt skjønn og klinisk erfaring.Forskning er ofte utført på pasienter som er lite representative for dem man møter i klinisk praksis. I tillegg kan det være betydelig variasjon i behandlingsrespons selv hos pasienter som likner studiepasientene.
Opplagt fornuftige tiltak neglisjeres eller nedprioriteres
fordi det ikke er mulig å fremskaffe evidens av en slik karakter at den blir akseptert som gyldig. Den farmasøytiske industriens hegemoni kan i tillegg forsterke tendensen til å gripe til farmakologiske løsninger fremfor ikke-farmakologiske tiltak.
Nedvurdering av erfaringsbasert kunnskap
Denne konsekvensen er den mest alvorlige, mener Wyller. Jeg er enig. Dersom vi mister evnen til å gjenkjenne mønstre, vår evne til intuisjon og det finslipte skjønnet som bygger på årelang erfaring - da kan systematiske oversikter og metaanalyser føre oss på villspor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse (Erfaringskompetanse.no) tror at god praksis forutsetter at vi evner å lytte til ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse for den enkelte. Gjennom dialog og forpliktende samarbeid innenfor kunnskaps- og praksisutvikling, ønsker vi å bidra til at også pasientenes / brukernes erfaringsbaserte kunnskap blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder, holdninger og forskning.
God helg!
Hilde Hem
onsdag 21. mars 2012
Som natt og dag?
Min dag startet med frokostseminar i Litteraturhuset. Rådet for psykisk helse og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Erfaringskompetanse.no) var sammen om å invitere til lansering av den nye forskningsrapporten Som natt og dag av Reidun Norvoll, Arbeidsforskningsinstituttet og Tonje Lossium Husum, Sintef. De har studert tilgjengelig forskning om forskjeller i forståelsen mellom ansatte i helsevesenet og brukere som har erfart tvang.
Hvorfor oppleves tvang så forskjellig?
De grunnleggende trekkene ved behandlingssituasjonen har stor betydning, og det er mye å hente gjennom å lytte til protestene fra mennesker som selv har erfart tvang. Helhetlige og likeverdige behandlingsprosesser som tar tilbakemeldingene fra brukerne på alvor - gir gode resultater. Og det er samtidig en utfordring å få dette til i akuttavdelingene.
Debatten om tvangsreduksjon og alternativer til tvang, handler om å komme videre - bakenfor de ulike erfaringene - slik at vi kan vise til bedre resultater. Det finnes eksempler på klinikker som får til vesentlige og gode endringer i forhold til reduksjon av tvangsbruk, og Erfaringskompetanse.no vil gjerne være med å løfte frem de gode eksemplene.
Samtidig må vi erkjenne alvoret i at mennesker under tvangsbehandling ofte mister muligheten til å definere og påvirke sin egen situasjon, og står i fare for å miste også retten til å beholde sin egen opplevelse. Tvangserfaringer er individuelle, men like fullt reelle.
Er det mulig med et felles språk?
Jeg tror ikke det alltid er mulig å finne et felles språk når virkelighetsforståelsen er så forskjellig.
Men jeg tror et mer erfaringsnært språk har gode muligheter i seg, et språk der vi setter hverdagslige og tydelige ord på våre egne opplevelser. Noen ganger kan dette avdekke reelle forskjeller som er viktig å få frem i lyset. Andre ganger kan et erfaringsnært språk bidra til en felles forståelse av virkeligheten og av at noen tiltak virker bedre enn andre.
Et tydelig krav fra brukersiden har i lang tid vært medikamentfrie alternativ. Den utstrakte bruken av medikamenter i behandlingen er en kjerne til store konflikter og mistillit som igjen fører til mer bruk av tvang og tvangsmedisinering. Les kronikk i Dagsavisen av Mette Ellingsdalen
Hva består alternativene i?
Hva ser brukerne av tjenestene som gode alternativer til tvang? Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har som mål å bidra til nytenking i og utvikling av hjelpe- og behandlingstilbud. For at brukernes perspektiv kan bli gode bidragsytere inn i utviklingen av tjenestene, trenger vi en oversikt over hva det alternative består i. Erfaringskompetanse.no ser et klart behov for å dokumentere og prøve ut det brukerne anser som gode alternativer til tvang.
Det er på høy tid å etterprøve våre tiltak - om de har det ønskede resultat. Intensjonene er det sjelden noe i veien med, men mye kan likevel bli bedre når vi kommer til praksis. Uten vilje til å tenke nytt, kommer vi ingen vei. En "humanisering" av tvang er muligens en blindvei - da gjenstår det å lete langs de veiene som fører fremover.
Hilde Hem
Hvorfor oppleves tvang så forskjellig?
De grunnleggende trekkene ved behandlingssituasjonen har stor betydning, og det er mye å hente gjennom å lytte til protestene fra mennesker som selv har erfart tvang. Helhetlige og likeverdige behandlingsprosesser som tar tilbakemeldingene fra brukerne på alvor - gir gode resultater. Og det er samtidig en utfordring å få dette til i akuttavdelingene.
Debatten om tvangsreduksjon og alternativer til tvang, handler om å komme videre - bakenfor de ulike erfaringene - slik at vi kan vise til bedre resultater. Det finnes eksempler på klinikker som får til vesentlige og gode endringer i forhold til reduksjon av tvangsbruk, og Erfaringskompetanse.no vil gjerne være med å løfte frem de gode eksemplene.
Samtidig må vi erkjenne alvoret i at mennesker under tvangsbehandling ofte mister muligheten til å definere og påvirke sin egen situasjon, og står i fare for å miste også retten til å beholde sin egen opplevelse. Tvangserfaringer er individuelle, men like fullt reelle.
Er det mulig med et felles språk?
Jeg tror ikke det alltid er mulig å finne et felles språk når virkelighetsforståelsen er så forskjellig.
Men jeg tror et mer erfaringsnært språk har gode muligheter i seg, et språk der vi setter hverdagslige og tydelige ord på våre egne opplevelser. Noen ganger kan dette avdekke reelle forskjeller som er viktig å få frem i lyset. Andre ganger kan et erfaringsnært språk bidra til en felles forståelse av virkeligheten og av at noen tiltak virker bedre enn andre.
Et tydelig krav fra brukersiden har i lang tid vært medikamentfrie alternativ. Den utstrakte bruken av medikamenter i behandlingen er en kjerne til store konflikter og mistillit som igjen fører til mer bruk av tvang og tvangsmedisinering. Les kronikk i Dagsavisen av Mette Ellingsdalen
Hva består alternativene i?
Hva ser brukerne av tjenestene som gode alternativer til tvang? Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har som mål å bidra til nytenking i og utvikling av hjelpe- og behandlingstilbud. For at brukernes perspektiv kan bli gode bidragsytere inn i utviklingen av tjenestene, trenger vi en oversikt over hva det alternative består i. Erfaringskompetanse.no ser et klart behov for å dokumentere og prøve ut det brukerne anser som gode alternativer til tvang.
Det er på høy tid å etterprøve våre tiltak - om de har det ønskede resultat. Intensjonene er det sjelden noe i veien med, men mye kan likevel bli bedre når vi kommer til praksis. Uten vilje til å tenke nytt, kommer vi ingen vei. En "humanisering" av tvang er muligens en blindvei - da gjenstår det å lete langs de veiene som fører fremover.
Hilde Hem
tirsdag 21. februar 2012
Tenke sjæl, eller?
Tros- og ytringsfrihet er verdier vårt demokrati setter høyt. Likedan respekten for det enkelte mennesket og ønsket om at vi skal ha lik rett til gode helstjenester uavhengig av hvor vi bor og hvem vi er.
Ikke så sjelden settes våre holdninger på prøve i møte med praktisk handling. Ett eksempel på dette har vi sett i mediedebatten omkring en fastlege fra Vinje som er på kollisjonskurs med sin arbeidsgiver om hva som er god utøvelse av sin yrkespraksis.
Helsedepartementet har i rundskriv presisert at allmennleger ikke kan nekte å utføre arbeidsoppgaver begrunnet med livssyn. Leger kan fremdeles nekte å delta i abortinngrep av verdi- og livssynsmessige grunner, men ikke å nekte å henvise til abortinngrep.
Når rettmessige tjenester gir etiske dilemmaer
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forstår at noen fastleger kan oppleve dilemmaer i forhold til egen tro, men står sterkt på at hensynet til pasienten må komme først.
Det er et godt prinsipp, å sette brukeren av rettmessige tjenester i sentrum for vurdering, og i dette tilfelle ivareta hensynet til kvinnens behov for god helsehjelp og medmenneskelig ivaretakelse foran fastlegens etiske ståsted.
Det er viktig å holde fast på at legen er der for pasientenes skyld. Og samtidig - når jeg møter min egen lege - setter jeg jo nettopp pris på at legen er et menneske som meg, som tror og tviler og kjenner egne grenser - og ikke handler utelukkende på instruks.
Ærlighet varer lengst?
Jeg har respekt for at også leger ivaretar sin egen integritet og øver opp sin egen dømmekraft. Kanskje er det lett å si hver gang det ikke rammer meg selv. Samtidig har jeg tro på at ærlighet varer lengst - også når vi er uenige. Jeg tror vi blir klokere av å lytte innover - til den klokskap som har utspring i vårt indre stille rom. Jeg tror også vi blir klokere av å lytte utover - hva har den andre på hjertet?
Jeg er glad for nasjonale retningslinjer der disse sikrer trygge kår og god behandling for den enkelte. Regelverk kan være et godt verktøy, men det er menneskene selv som er de viktigste ressursene for å utvikle gode tjenester i et samfunn. Derfor er jeg sterk tilhenger av å gi tillit til den enkelte yrkesutøver, og til å gi rom for at den enkelte kan utvikle sin evne til refleksjon og sunn dømmekraft i samspill med kollegaer - samtidig med en dyp respekt for den som søker hjelp.
Tenke sjæl?
Historien har gitt oss noen tankevekkende og dystre eksempler på hvor galt det kan gå når mennesker slutter å "tenke sjæl" og utfører handling på instruks fra overordnede.
Hannah Arendt har formulert det slik: "De pålitelige er tvilerne og skeptikerne". I betydningen at det er legitimt å stille spørsmål ved forskrifter og pålegg, øve opp vår mentale beredskap.
Vår hjemlige filosof Henrik Syse viser til de klassiske dydene i antikken, og kanskje kan et par av dem være til konkret hjelp for oss når vi skal navigere best mulig i etiske dilemmaer:
Rettferdighet og visdom
Regelverk og retningslinjer har ofte det gode som hensikt - og er nødvendig for å sikre upartiskhet, likebehandling og omsorg for sårbare og utsatte borgere.
Visdom og den gode dømmekraft trenger vi for å håndtere ukjente situasjoner. Retningslinjer kan hjelpe oss på veien, men fører oss ikke i mål.
Er vi på leting etter et godt sted å forankre etikken vår?
Det gamle språket som omtaler samvittighet og dyder, er avløst av fokus på rettigheter og krav til yrkesutøvelse. Det er bra med rettigheter og regelverk som sikrer god og lik behandling. Men gir det oss tilstrekkelig forankring når det kommer til praktisk handling i møte med det enkelte menneske? Og hva slags livsvilkår har personlig dømmekraft i dagens samfunn?
Karaktertrekk og holdninger spiller en viktig rolle i forhold til hvordan vi møter regler og plikter i et samfunn. Alt lar seg ikke sette på en formel.
Jeg har tiltro til menneskers egen dømmekraft dersom vi sammen øver oss i å utvikle den, øves i å "tenke sjæl", slik demokratiske verdier oppfordrer oss til. Og slik sett er også et ærlig møte mellom pasient og behandler en kvalitet i tjenestene. En åpen verdidebatt i samfunnet er et sunnhetstegn!
Hilde Hem
Ikke så sjelden settes våre holdninger på prøve i møte med praktisk handling. Ett eksempel på dette har vi sett i mediedebatten omkring en fastlege fra Vinje som er på kollisjonskurs med sin arbeidsgiver om hva som er god utøvelse av sin yrkespraksis.
Helsedepartementet har i rundskriv presisert at allmennleger ikke kan nekte å utføre arbeidsoppgaver begrunnet med livssyn. Leger kan fremdeles nekte å delta i abortinngrep av verdi- og livssynsmessige grunner, men ikke å nekte å henvise til abortinngrep.
Når rettmessige tjenester gir etiske dilemmaer
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forstår at noen fastleger kan oppleve dilemmaer i forhold til egen tro, men står sterkt på at hensynet til pasienten må komme først.
Det er et godt prinsipp, å sette brukeren av rettmessige tjenester i sentrum for vurdering, og i dette tilfelle ivareta hensynet til kvinnens behov for god helsehjelp og medmenneskelig ivaretakelse foran fastlegens etiske ståsted.
Det er viktig å holde fast på at legen er der for pasientenes skyld. Og samtidig - når jeg møter min egen lege - setter jeg jo nettopp pris på at legen er et menneske som meg, som tror og tviler og kjenner egne grenser - og ikke handler utelukkende på instruks.
Ærlighet varer lengst?
Jeg har respekt for at også leger ivaretar sin egen integritet og øver opp sin egen dømmekraft. Kanskje er det lett å si hver gang det ikke rammer meg selv. Samtidig har jeg tro på at ærlighet varer lengst - også når vi er uenige. Jeg tror vi blir klokere av å lytte innover - til den klokskap som har utspring i vårt indre stille rom. Jeg tror også vi blir klokere av å lytte utover - hva har den andre på hjertet?
Jeg er glad for nasjonale retningslinjer der disse sikrer trygge kår og god behandling for den enkelte. Regelverk kan være et godt verktøy, men det er menneskene selv som er de viktigste ressursene for å utvikle gode tjenester i et samfunn. Derfor er jeg sterk tilhenger av å gi tillit til den enkelte yrkesutøver, og til å gi rom for at den enkelte kan utvikle sin evne til refleksjon og sunn dømmekraft i samspill med kollegaer - samtidig med en dyp respekt for den som søker hjelp.
Tenke sjæl?
Historien har gitt oss noen tankevekkende og dystre eksempler på hvor galt det kan gå når mennesker slutter å "tenke sjæl" og utfører handling på instruks fra overordnede.
Hannah Arendt har formulert det slik: "De pålitelige er tvilerne og skeptikerne". I betydningen at det er legitimt å stille spørsmål ved forskrifter og pålegg, øve opp vår mentale beredskap.
Vår hjemlige filosof Henrik Syse viser til de klassiske dydene i antikken, og kanskje kan et par av dem være til konkret hjelp for oss når vi skal navigere best mulig i etiske dilemmaer:
Rettferdighet og visdom
Regelverk og retningslinjer har ofte det gode som hensikt - og er nødvendig for å sikre upartiskhet, likebehandling og omsorg for sårbare og utsatte borgere.
Visdom og den gode dømmekraft trenger vi for å håndtere ukjente situasjoner. Retningslinjer kan hjelpe oss på veien, men fører oss ikke i mål.
Er vi på leting etter et godt sted å forankre etikken vår?
Det gamle språket som omtaler samvittighet og dyder, er avløst av fokus på rettigheter og krav til yrkesutøvelse. Det er bra med rettigheter og regelverk som sikrer god og lik behandling. Men gir det oss tilstrekkelig forankring når det kommer til praktisk handling i møte med det enkelte menneske? Og hva slags livsvilkår har personlig dømmekraft i dagens samfunn?
Karaktertrekk og holdninger spiller en viktig rolle i forhold til hvordan vi møter regler og plikter i et samfunn. Alt lar seg ikke sette på en formel.
Jeg har tiltro til menneskers egen dømmekraft dersom vi sammen øver oss i å utvikle den, øves i å "tenke sjæl", slik demokratiske verdier oppfordrer oss til. Og slik sett er også et ærlig møte mellom pasient og behandler en kvalitet i tjenestene. En åpen verdidebatt i samfunnet er et sunnhetstegn!
Hilde Hem
mandag 20. februar 2012
Spiller erfaringer noen rolle, da?
Tar forskningen på alvor de spørsmål og problemstillinger som brukere av helsetjenestene og deres pårørende, opplever som relevante? Hva er det ved erfaringskompetansen som er viktig å anerkjenne, dersom forskningen skal forstå psykisk helse?
Det er på høy tid å utfordre denne dominansen. Kompetansesenteret ser et stort behov for en kunnskapsplattform som i større grad legitimerer erfaringskunnskap, og vi ønsker en åpen dialog om hva som skal til for å utvikle en bærekraftig kunnskap for vår tid.
Hva er relevate problemstillinger?
Vi får stadige tilbakemeldinger på at brukere og pårørende er opptatt av andre problemstillinger enn hva tradisjonell behandlingsforskning fokuserer på. Mange brukere opplever at erfaringene og forståelse av sammenhenger, ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på i kunnskapsutvikling og praksis. Selv om tjenestene bygger på kunnskapsbasert praksis, er det ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmål brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Aktiviteten i den nasjonale basen hos Erfaringskompetanse.no viser med stor tydelighet at mange er opptatt av psykisk helsefeltet, og at erfaringer i større grad må bli tatt på alvor i kunnskapsutvikling og utvikling av tjenester.
Så hvordan kan brukernes problemstillinger og kompetanse bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester? Er det i det hele tatt mulig å snakke om medborgerskap uten å involvere enkeltmennesket som står tettest på fenomenene, i forskning og tjenesteutvikling? Nettopp ved å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende, gjør vi erfaringskompetansen troverdig og anvendbar.
Ulike perspektiv gjør oss klokere!
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker at arbeidet vårt skal bygge på tydelige og solide verdier, der respekten for det enkelte menneske og dets iboende livsevne ligger til grunn for all vurdering. På den grunn velger vi en åpen dialog som utfordrer både brukerkunnskap og tradisjonell fagkunnskap, for å få frem et helhetlig bilde. Vår visjon er likeverd mellom bruker- og pårørendekunnskap og fagkunnskap. Vi tror god praksis forutsetter at vi kan integrere ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse.
Ressursheftet «Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer» av forfatterne Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Målet er å fremme kunnskap om hvordan samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring kan legges opp rent praktisk.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 - 2008) formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Planens føringer og mål har vært viktig for psykisk helsefeltet. Samtidig ser vi at de psykiske helsetjenestene ikke treffer befolkningen behov i tilstrekkelig grad. Har vi i kjølvannet av Vitenskapsåret 2011 utviklet en større nysgjerrighet på erfaringsbasert kunnskap og behovet for å se nye sammenhenger? Jeg er ennå ikke overbevist.
Mot til god endring?
Endringsvilje er en viktig komponent i kunnskapsutvikling. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping. Samspill gir muligheter for læring og utvikling. Derfor trenger vi gode og åpne rom for refleksjon og diskusjon, uten å tilsløre reelle konflikter. Vi trenger et mer mangfoldig språk for å ivareta ulike perspektiv i en helhetlig kunnskapsutvikling. Og vi trenger mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak har den ønskede effekt. Det er nødvendig dersom vi skal evne å utforme politikk og valg av tiltak som tar brukerens perspektiv på alvor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse tror på dialogen som går dypere enn debatten og argumentene, der vi i samspill skaper rom for meningsbryting og bevegelse.
Hilde Hem
Hva er relevate problemstillinger?
Vi får stadige tilbakemeldinger på at brukere og pårørende er opptatt av andre problemstillinger enn hva tradisjonell behandlingsforskning fokuserer på. Mange brukere opplever at erfaringene og forståelse av sammenhenger, ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på i kunnskapsutvikling og praksis. Selv om tjenestene bygger på kunnskapsbasert praksis, er det ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmål brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Aktiviteten i den nasjonale basen hos Erfaringskompetanse.no viser med stor tydelighet at mange er opptatt av psykisk helsefeltet, og at erfaringer i større grad må bli tatt på alvor i kunnskapsutvikling og utvikling av tjenester.
Så hvordan kan brukernes problemstillinger og kompetanse bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester? Er det i det hele tatt mulig å snakke om medborgerskap uten å involvere enkeltmennesket som står tettest på fenomenene, i forskning og tjenesteutvikling? Nettopp ved å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende, gjør vi erfaringskompetansen troverdig og anvendbar.
Ulike perspektiv gjør oss klokere!
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker at arbeidet vårt skal bygge på tydelige og solide verdier, der respekten for det enkelte menneske og dets iboende livsevne ligger til grunn for all vurdering. På den grunn velger vi en åpen dialog som utfordrer både brukerkunnskap og tradisjonell fagkunnskap, for å få frem et helhetlig bilde. Vår visjon er likeverd mellom bruker- og pårørendekunnskap og fagkunnskap. Vi tror god praksis forutsetter at vi kan integrere ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse.
Ressursheftet «Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer» av forfatterne Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Målet er å fremme kunnskap om hvordan samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring kan legges opp rent praktisk.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 - 2008) formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Planens føringer og mål har vært viktig for psykisk helsefeltet. Samtidig ser vi at de psykiske helsetjenestene ikke treffer befolkningen behov i tilstrekkelig grad. Har vi i kjølvannet av Vitenskapsåret 2011 utviklet en større nysgjerrighet på erfaringsbasert kunnskap og behovet for å se nye sammenhenger? Jeg er ennå ikke overbevist.
Mot til god endring?
Endringsvilje er en viktig komponent i kunnskapsutvikling. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping. Samspill gir muligheter for læring og utvikling. Derfor trenger vi gode og åpne rom for refleksjon og diskusjon, uten å tilsløre reelle konflikter. Vi trenger et mer mangfoldig språk for å ivareta ulike perspektiv i en helhetlig kunnskapsutvikling. Og vi trenger mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak har den ønskede effekt. Det er nødvendig dersom vi skal evne å utforme politikk og valg av tiltak som tar brukerens perspektiv på alvor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse tror på dialogen som går dypere enn debatten og argumentene, der vi i samspill skaper rom for meningsbryting og bevegelse.
Hilde Hem
fredag 13. januar 2012
Levende samtale med sentrale politikere
I går fikk Nasjonalt senter for erfaringskompetanse/Erfaringskompetanse.no møte Helse- og omsorgskomiteen. Det er til stor inspirasjon for oss å oppleve politikere som lytter interessert og er spørrelystne i forhold til hva vi jobber for. For oss er det viktig å bringe frem systematisert kunnskap om hva som faktisk virker og gir gode resultater. Samtidig var det flott å se engasjement og interesse for kunnskapsutvikling knyttet til brukernes erfaring med tjenestene, herunder mer kunnskap om erfaringer med bruk av tvang i tjenestene. Vi har et felles mål i å utvikle gode tjenester som treffer befolkningens behov.
Erfaringskompetanse.no vil gjerne bidra til å fremme et helhetlig bilde av hva som gir god helse og gode tjenester. Vårt mål er at brukermedvirkning blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder og holdninger. At den enkeltes opplevelser ansees som gyldig kunnskapskilde i forskning og praksisutvikling. Veien dit går for oss gjennom godt samspill, nytenkning og en dialog som setter enkeltmennesket i sentrum for tiltakene.
Å bygge kompetanse og gode praksiser tar tid og krever samarbeid og samspill, på tvers av profesjonsgrenser og fagområder. Sentrale politikere er viktige premissleverandører i forhold til nasjonale utfordringer, derfor legger vi positivt merke til å møte engasjerte og tilstedeværende folkevalgte. Takk skal dere ha!
Hilde Hem
Erfaringskompetanse.no vil gjerne bidra til å fremme et helhetlig bilde av hva som gir god helse og gode tjenester. Vårt mål er at brukermedvirkning blir en naturlig og integrert del av arbeidsmetoder og holdninger. At den enkeltes opplevelser ansees som gyldig kunnskapskilde i forskning og praksisutvikling. Veien dit går for oss gjennom godt samspill, nytenkning og en dialog som setter enkeltmennesket i sentrum for tiltakene.
Å bygge kompetanse og gode praksiser tar tid og krever samarbeid og samspill, på tvers av profesjonsgrenser og fagområder. Sentrale politikere er viktige premissleverandører i forhold til nasjonale utfordringer, derfor legger vi positivt merke til å møte engasjerte og tilstedeværende folkevalgte. Takk skal dere ha!
Hilde Hem
onsdag 4. januar 2012
Kongens tale
Kong Haralds nyttårstale når frem til meg i ei enkel tømmerhytte på fjellet. Jeg kjenner ennå den stillferdige og fine opplevelsen der han - kongen vår - gjennom radioen formidler sine tanker om raushet og mot i det offentlige ordskifte, om samtalens iboende kraft og ungdommens klarsyn i møte med forenklede teorier og unyanserte uttrykk. Det er som om ordene hans trer klarere frem i enkle omgivelser og uten TV bildene. Som om hans menneskelighet når min egen..
Hold fast hva du har
Kongens nyttårstale fremhever noen milepæler i de lange linjene. På godt og vondt. Han velger å tro at vi mennesker blir bedre, gjør fremskritt - og at krig og vold er på retur. Den arabiske våren og fredsprisutdelingen til kvinnelige demokratiforkjempere i Afrika og Midtøsten er eksempler som gir oss frimodighet i møte med vår tid og vår fremtid. Samtidig minner både internasjonale naturkatatrofer og vår hjemlige 22.juli-rystelse oss om at livet er utsatt og menneskene sårbare - ingen kan verge seg når naturen eller inhumane krefter rammer oss på sitt sterkeste.
Kongen minner om salmelinjene "Hold fast hva du har", som oppfordring til å holde fast ved positivt engasjement og livsstøttende verdier. Skjelne det vesentlige fra det mindre vesentlige. Forsøke å forstå det som kan forstås, og lære det som kan læres.
Møteplasser og samtalens iboende kraft
Jeg ønsker å være et lærende menneske, og være med å skape et samfunn der hvert menneske opplever å ha verdi, bli respektert og ha en plass i samfunnet. Kanskje et nyttårsønske et par nummer for stort...? Likevel opplever jeg kongens tro på samtalens betydning som inspirerende og motiverende for eget arbeid i Erfaringskompetanse.no i året som ligger foran. Når vi verdsetter ressursene som ligger i mangfoldet, våger å bryne oss på hverandre og utvikler vår evne til å lytte til våre meningsmotstandere - kan vi finne felles møtepunkt og gode veier videre.
Jeg har fått være med på mange gode samtaler gjennom arbeidet i Erfaringskompetanse. Et nytt år gir anledning til å kjenne etter hvem vi er og hvor vi er på vei. Hvilke verdier vil prege arbeidsplassen min - kollegaene - meg selv?
En annen konge
Jeg kommer til å tenke på en annen konge og en annen tale. I den australsk-britiske biografiske filmen "The Kings Speech" fra 2010, gjør Colin Firth inntrykk i rollen som Georg VI av Storbritannina. Filmen som fikk flere Oscarpriser, handler om den britiske tronarvingen "Bertie" som lider av alvorlig stamming og har gitt opp å tale offentlig. Så kommer en uortodoks talepedagog ham til unnsetning. England står foran en ny verdenskrig, og den nye kongen må gi sitt livs tale. Nasjonen trenger all styrke og mot han kan sette i folket. I rollen som kongen uttrykker Colin Firth hele spekteret av følelser fra et forknytt menneske som er tvunget til radikalt å frigjøre seg. Han gjør det i det han våger å møte seg selv og sin egen sårbarhet, og fordi han tar imot den hånd som strekkes ut mot ham.
Jeg lar både vår egen folkekonge og "The Kings Speech" være veivisere i møte med det nye året og utfordringene som ligger foran. Om jeg våger å møte meg selv i dagene som kommer, kan også jeg lettere møte den andre der den andre er. Om jeg også våger både raushet og tydelighet i de samtalene jeg går inn i - da kan 2012 bli mitt beste år!
Godt nytt år!
Hilde Hem
Hold fast hva du har
Kongens nyttårstale fremhever noen milepæler i de lange linjene. På godt og vondt. Han velger å tro at vi mennesker blir bedre, gjør fremskritt - og at krig og vold er på retur. Den arabiske våren og fredsprisutdelingen til kvinnelige demokratiforkjempere i Afrika og Midtøsten er eksempler som gir oss frimodighet i møte med vår tid og vår fremtid. Samtidig minner både internasjonale naturkatatrofer og vår hjemlige 22.juli-rystelse oss om at livet er utsatt og menneskene sårbare - ingen kan verge seg når naturen eller inhumane krefter rammer oss på sitt sterkeste.
Kongen minner om salmelinjene "Hold fast hva du har", som oppfordring til å holde fast ved positivt engasjement og livsstøttende verdier. Skjelne det vesentlige fra det mindre vesentlige. Forsøke å forstå det som kan forstås, og lære det som kan læres.
Møteplasser og samtalens iboende kraft
Jeg ønsker å være et lærende menneske, og være med å skape et samfunn der hvert menneske opplever å ha verdi, bli respektert og ha en plass i samfunnet. Kanskje et nyttårsønske et par nummer for stort...? Likevel opplever jeg kongens tro på samtalens betydning som inspirerende og motiverende for eget arbeid i Erfaringskompetanse.no i året som ligger foran. Når vi verdsetter ressursene som ligger i mangfoldet, våger å bryne oss på hverandre og utvikler vår evne til å lytte til våre meningsmotstandere - kan vi finne felles møtepunkt og gode veier videre.
Jeg har fått være med på mange gode samtaler gjennom arbeidet i Erfaringskompetanse. Et nytt år gir anledning til å kjenne etter hvem vi er og hvor vi er på vei. Hvilke verdier vil prege arbeidsplassen min - kollegaene - meg selv?
En annen konge
Jeg kommer til å tenke på en annen konge og en annen tale. I den australsk-britiske biografiske filmen "The Kings Speech" fra 2010, gjør Colin Firth inntrykk i rollen som Georg VI av Storbritannina. Filmen som fikk flere Oscarpriser, handler om den britiske tronarvingen "Bertie" som lider av alvorlig stamming og har gitt opp å tale offentlig. Så kommer en uortodoks talepedagog ham til unnsetning. England står foran en ny verdenskrig, og den nye kongen må gi sitt livs tale. Nasjonen trenger all styrke og mot han kan sette i folket. I rollen som kongen uttrykker Colin Firth hele spekteret av følelser fra et forknytt menneske som er tvunget til radikalt å frigjøre seg. Han gjør det i det han våger å møte seg selv og sin egen sårbarhet, og fordi han tar imot den hånd som strekkes ut mot ham.
Jeg lar både vår egen folkekonge og "The Kings Speech" være veivisere i møte med det nye året og utfordringene som ligger foran. Om jeg våger å møte meg selv i dagene som kommer, kan også jeg lettere møte den andre der den andre er. Om jeg også våger både raushet og tydelighet i de samtalene jeg går inn i - da kan 2012 bli mitt beste år!
Godt nytt år!
Hilde Hem
Abonner på:
Innlegg (Atom)