Sunne liv og gode tjenester

I dag opplever mange at de profesjonelle behandlerne glemmer at folk er eksperter på eget liv. Hvordan former vi fremtidens helsetjenester slik at behandling og praksis ikke er på kollisjonskurs med oss når vi trenger hjelp? Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å bidra til større grad av sunn fornuft og gode tjenester. Derfor er vårt hovedmål i 2013 - 2014 å peke på gode veier til gode tjenester for den enkelte, sett i et familie- og nettverksperspektiv.

Tiltak som virker
Brukernes og pårørendes erfaringer og behov må bli vektlagt og gis en mer sentral plass innen psykisk helse- og rusfeltet. Anerkjennelsen av den iboende livsevne og erfarte livskunnskap, bidrar til å utvikle ny praksis, kunnskap og forståelse av psykisk helse. I dag utvikles mange av tiltakene og tilbudene innen psykisk helse uten at vi er sikre på hva som virker og ikke. Brukernes syn på hva som skal til for å bli bedre, samsvarer til dels dårlig med behandlernes oppfatning av det samme.

Hvordan kan tjenestene fokusere mer på å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner, gjennom å understøtte egne ressurser? Hvordan kan tjenesteutøvere utvikle sin evne til å se potensialet hos den enkelte?  Gjennom å lete frem, støtte opp under og heie på den kompetansen brukeren selv har, kan tjenesteutøvere sammen med brukeren bidra til en praksis som virker bedre.

Avdekke ressurser - anerkjenne livskunnskap
Hver femte nordmann blir rammet av en psykisk ledelse i løpet av livet. Annenhver familie kommer i kontakt med de psykiske helsetjenestene. Hvordan kan mennesker leve meningsfulle og gode liv, selv med de tilleggsbelastninger som gjerne følger med det å ha en psykisk lidelse: Tap av selvfølelse, innflytelse, mening i tilværelsen og fremtidshåp.

I norske høyskoler og universitetsmiljøer har begrepet recovery de siste årene fått mer oppmerksomhet, også innen forskning. Recovery oversettes gjerne på norsk til "tilfriskning" eller "å komme seg". Recovery er en filosofi og holdning om at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser. Internasjonalt ser vi tegn til en recoveryorientert praksis, og vi har noe å lære der hvor samhandling mellom ansatte, brukere og pårørende fører til nyskapende tilnærming til kvalitetsutvikling og kulturendring i tjenestene.

I recoveryorientert praksis er det grunnleggende at tjenesteutøveren anerkjenner brukeren som ekspert på seg selv, støtter brukeren i sin bedringsprosess og i prosessen med å nå sine egendefinerte mål. I noen situasjoner, hvor evnen til å ivareta seg selv er redusert eller mistet, stiller det andre krav til ansatte og nettverket rundt den enkelte.

Vi lever ikke for oss selv
Vi lever sammenvevde liv. "Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd", sier den danske filosof Knud E.Løgstrup i Den etiske fordring (1956). Våre relasjoner påvirker oss, og relasjonens betydning kan knapt overdrives.

Positiv personlig og sosial identitet og tilhørighet med andre, bidrar til håp og mening i livet. Slik er det for oss alle, og i sårbare situasjoner eller perioder i livet, er det desto viktigere med kunnskap om disse sentrale elementene i en bedringsprosess.

Vi trenger å være venn med oss selv - og vi trenger kontakt med andre.  Selvhjelpsgrupper, ansatte medarbeidere med egenerfaring og etablering av brukerstyrte senger og brukerstyrte plasser, kan være gode veier til gode tjenester. Og vi trenger dyktige fagpersoner som kan dele sin kompetanse og hjelpe brukeren til å utvikle ferdigheter for å kunne ta mest mulig ansvar for eget liv.

Ta tak i eget liv sammen med andre
Selvhjelpens helseforståelse er å se verdien av at den enkelte har kunnskap også når man er syk eller sliter med et livsproblem. Norge var det første land i verden da vi fikk en nasjonal satsing på selvorganisert selvhjelp, gjennom Nasjonal plan for selvhjelp (2004). Eli Vogt Godager og Solbjørg Talseth i Selvhjelp Norge har denne høsten utgitt en klok og vakker bok: Selvhjelp - Om å ta tak i eget liv sammen med andre. Ofte forventer man at "noen andre" har en løsning når livet gjør vondt, at det finnes en ekspert å gå til, som kan fjerne smerten. Selvorganisert selvhjelp er et verktøy den enkelte kan ta i bruk for å håndtere seg selv og sin plass i fellesskapet på, slik at hver og en av oss kan stå frem som den vi er. Den kunnskap vi har fra livet gis verdi. Kunnskap vi kan bruke for å skape en bedre hverdag.

Det handler om å ta på alvor de iboende ressursene våre - avdekke og understøtte disse.
Slik kan vi bidra til sunne liv og gode tjenester.

Alt godt for livets viktigste prosjekt: Å ta tak i eget liv, sammen med andre!

Hilde Hem