Tar forskningen på alvor de spørsmål og problemstillinger som brukere av helsetjenestene og deres pårørende, opplever som relevante? Hva er det ved erfaringskompetansen som er viktig å anerkjenne, dersom forskningen skal forstå psykisk helse?
Det er på høy tid å utfordre denne dominansen. Kompetansesenteret ser et stort behov for en kunnskapsplattform som i større grad legitimerer erfaringskunnskap, og vi ønsker en åpen dialog om hva som skal til for å utvikle en bærekraftig kunnskap for vår tid.
Hva er relevate problemstillinger?
Vi får stadige tilbakemeldinger på at brukere og pårørende er opptatt av andre problemstillinger enn hva tradisjonell behandlingsforskning fokuserer på. Mange brukere opplever at erfaringene og forståelse av sammenhenger, ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på i kunnskapsutvikling og praksis. Selv om tjenestene bygger på kunnskapsbasert praksis, er det ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmål brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Aktiviteten i den nasjonale basen hos Erfaringskompetanse.no viser med stor tydelighet at mange er opptatt av psykisk helsefeltet, og at erfaringer i større grad må bli tatt på alvor i kunnskapsutvikling og utvikling av tjenester.
Så hvordan kan brukernes problemstillinger og kompetanse bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester? Er det i det hele tatt mulig å snakke om medborgerskap uten å involvere enkeltmennesket som står tettest på fenomenene, i forskning og tjenesteutvikling? Nettopp ved å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende, gjør vi erfaringskompetansen troverdig og anvendbar.
Ulike perspektiv gjør oss klokere!
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker at arbeidet vårt skal bygge på tydelige og solide verdier, der respekten for det enkelte menneske og dets iboende livsevne ligger til grunn for all vurdering. På den grunn velger vi en åpen dialog som utfordrer både brukerkunnskap og tradisjonell fagkunnskap, for å få frem et helhetlig bilde. Vår visjon er likeverd mellom bruker- og pårørendekunnskap og fagkunnskap. Vi tror god praksis forutsetter at vi kan integrere ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse.
Ressursheftet «Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer» av forfatterne Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Målet er å fremme kunnskap om hvordan samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring kan legges opp rent praktisk.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 - 2008) formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Planens føringer og mål har vært viktig for psykisk helsefeltet. Samtidig ser vi at de psykiske helsetjenestene ikke treffer befolkningen behov i tilstrekkelig grad. Har vi i kjølvannet av Vitenskapsåret 2011 utviklet en større nysgjerrighet på erfaringsbasert kunnskap og behovet for å se nye sammenhenger? Jeg er ennå ikke overbevist.
Mot til god endring?
Endringsvilje er en viktig komponent i kunnskapsutvikling. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping. Samspill gir muligheter for læring og utvikling. Derfor trenger vi gode og åpne rom for refleksjon og diskusjon, uten å tilsløre reelle konflikter. Vi trenger et mer mangfoldig språk for å ivareta ulike perspektiv i en helhetlig kunnskapsutvikling. Og vi trenger mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak har den ønskede effekt. Det er nødvendig dersom vi skal evne å utforme politikk og valg av tiltak som tar brukerens perspektiv på alvor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse tror på dialogen som går dypere enn debatten og argumentene, der vi i samspill skaper rom for meningsbryting og bevegelse.
Hilde Hem
Hva er relevate problemstillinger?
Vi får stadige tilbakemeldinger på at brukere og pårørende er opptatt av andre problemstillinger enn hva tradisjonell behandlingsforskning fokuserer på. Mange brukere opplever at erfaringene og forståelse av sammenhenger, ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på i kunnskapsutvikling og praksis. Selv om tjenestene bygger på kunnskapsbasert praksis, er det ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmål brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Aktiviteten i den nasjonale basen hos Erfaringskompetanse.no viser med stor tydelighet at mange er opptatt av psykisk helsefeltet, og at erfaringer i større grad må bli tatt på alvor i kunnskapsutvikling og utvikling av tjenester.
Så hvordan kan brukernes problemstillinger og kompetanse bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester? Er det i det hele tatt mulig å snakke om medborgerskap uten å involvere enkeltmennesket som står tettest på fenomenene, i forskning og tjenesteutvikling? Nettopp ved å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende, gjør vi erfaringskompetansen troverdig og anvendbar.
Ulike perspektiv gjør oss klokere!
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker at arbeidet vårt skal bygge på tydelige og solide verdier, der respekten for det enkelte menneske og dets iboende livsevne ligger til grunn for all vurdering. På den grunn velger vi en åpen dialog som utfordrer både brukerkunnskap og tradisjonell fagkunnskap, for å få frem et helhetlig bilde. Vår visjon er likeverd mellom bruker- og pårørendekunnskap og fagkunnskap. Vi tror god praksis forutsetter at vi kan integrere ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse.
Ressursheftet «Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer» av forfatterne Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Målet er å fremme kunnskap om hvordan samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring kan legges opp rent praktisk.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 - 2008) formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Planens føringer og mål har vært viktig for psykisk helsefeltet. Samtidig ser vi at de psykiske helsetjenestene ikke treffer befolkningen behov i tilstrekkelig grad. Har vi i kjølvannet av Vitenskapsåret 2011 utviklet en større nysgjerrighet på erfaringsbasert kunnskap og behovet for å se nye sammenhenger? Jeg er ennå ikke overbevist.
Mot til god endring?
Endringsvilje er en viktig komponent i kunnskapsutvikling. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping. Samspill gir muligheter for læring og utvikling. Derfor trenger vi gode og åpne rom for refleksjon og diskusjon, uten å tilsløre reelle konflikter. Vi trenger et mer mangfoldig språk for å ivareta ulike perspektiv i en helhetlig kunnskapsutvikling. Og vi trenger mer forskning knyttet til reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak har den ønskede effekt. Det er nødvendig dersom vi skal evne å utforme politikk og valg av tiltak som tar brukerens perspektiv på alvor.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse tror på dialogen som går dypere enn debatten og argumentene, der vi i samspill skaper rom for meningsbryting og bevegelse.
Hilde Hem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar